Romjuls-hjerte

Hei alle lesere av Spill levende bloggen! Fint at dere tar turen innom! Takk for alle kommentarer, alle tanker og følelser dere har tatt med dere hit, og herifra, i løpet av det siste året

Tusen takk! Og HURRA for dere!

Denne bloggen handler om livet, og om hvor forunderlige vi kan være, ikke minst i vår egen fantasi. Så den spenner fra politiske kommentarer til figurfjas, og finner det aldeles naturlig å gjøre akkurat det. Livet er kronglete, så en blogg med et navn som denne, må nesten være litt kronglete og rar den også.

Jeg skriver denne posten for å fortelle deg, kjære leser, at her kan du være så kronglete og rar du bare vil. Du kan tenke hva du vil, og gjerne bidra med dine rariteter i kommentarfeltene. Jeg håper du skal føle at denne bloggen har et stort og varmt romjuls-hjerte, hele året gjennom.

Dette gjelder for livet ditt også, kjære leser; du er rar, og det er ingen som egentlig forventer noe annet. Vi mennesker er skapt litt rare, med hoder og tanker og kroppslige fornemmelser som forvirrer og fortviler oss. Men fortvil ikke; slik er vi, og det ligger en stor rikdom og glede i nettopp dette faktum. Vi er sammensatte og unike vesener som har masse å gi hverandre! Hvert menneske er som en forundringsgave!

Av den grunn vil jeg gjerne vite mer om deg, kjære leser. Jeg vil gjerne vite om én spesiell gave du har, én av dine rariteter. Om den er viktig for deg, eller ikke, er det samme, så lenge du er villig til å dele den med oss; å gi den bort som en gave, så og si. Ei lita forundringspakke håper jeg du vil gi meg, og de andre leserne her.

Så om du har noe rart å si om deg selv, gjør det som en kommentar til denne posten. Vær ærlig, og ikke vær blyg. Hva som helst passer; smått og stort. For hver av dere som poster en personlig kommentar om sin egen forunderlighet, vil jeg selv bidra med en merkelighet om meg selv og mitt liv.

Og når vi har gjort det, er jeg sikker på at vi vil føle oss enda rarere, og kanskje en liten tanke lykkeligere, fordi vi har gitt hverandre slike forundringspakker, og fordi vi er så inderlig rare sammen, med våre romjuls-hjerter.

Gledelig jul til deg!

Julekaosss …

- Hallo?

- JABBA-DABBA-DUU!

- Hallo!

- HABBA-DABLI-DABBA- DAaaa …

- Sånn, ja, litt stillhet! Nå, hva er det som foregår her!?

- Julefeiring?

- Ikke prøv dere! Julaften er i morgen!

- Ja, men i Amerika feirer de én dag før oss, så vi feirer amerikansk jul! Nemlig! JAAA! JIPPIII!!!

- Nei! Det er en dag seinere, ikke før. Og de feirer ikke med nakendans og fyllekalas!

- Ikke?

- Nei, slett ikke!

(kjære leser av denne bloggen: jeg beklager at du måtte se dette. Det virker som om figurene er tilbake i bloggen, og at de viser seg fra si verste side umiddelbart! Men jeg lover å jage dem ut før et snøfnugg smelter et visst sted)

- Dere må ut! Dere har ingen rett til å være her! Dra tilbake til deres egen blogg!

- Men … vi er kasta ut.

- Javel, og hvorfor det? Har det muligens noe med nakendans og knullefesting og alskens andre syndige aktiviteter å gjøre?

- Ja.

- Godt! Så har dere endelig lært, tenker jeg!

- Eh … lært? Ja, eh … vi har læ … ært? Kanskje? Får vi være i bloggen din da?

- Nei.

- Men, vi har ingen steder å være. Ingen andre steder enn her. Vær så snill!

- Snill? Skal jeg være snill, etter alt dere har stelt i stand!? Ikke tale om!!!

- Åh, nei, neivel. Da får vi bare stoppe å feire jul da, og heller bare slutte å være til …

- Ja! Vel … nei, jeg mente det ikke slik. Dere kan selvsagt lage en annen blogg å være på. Så, bare surf avgårde nå, og lag dere en ny blogg.

- Men vi er bannlyst.

- Bannlyst?

- Ja, vi får ikke ha bloggen vår noe sted.

- Ingen steder?

- Har prøvd overalt, men ingen vil ha oss.

…

- Ingen … hmm …

(kjære leser: jeg beklager, men jeg kan ikke bare la figurene dø heller. De får heller lov til å bli i bloggen her, men jeg lover at de skal få strenge regler for hvordan de kan oppføre seg. Jeg vil gjøre alt for å beskytte deg, kjære leser, mot dårlig innflytelse og sjokkerende scener fra figurene)

- Greit! Dere kan bli! Men da må dere love å føgle mine regler! Dette er en ordentlig blogg, som ikke skal ha nakendansing og fyllefigurer! Er det forstått? Gdotar dere det?

- Ja. Ja, selvsagt! Absolutt! Vi skal være så snille som bare det! Veldig-veldig-veldig snill! Snillere enn rompe og tissefant!

- Ja, takk, det holder lenge! Hold fred nå, og rydd opp dette rotet! Og julaften er i morgen, og den kan dere feire i stillhet. Det holder med den festen dere har hatt her i dag!

- JAA!!! HURRA FOR TOMAS OG SPILL LEVENDE!!!

- HIPP-HIPP-HIPP! HURRA! HURRA! HURRA!

- Hysj!

- 0 -

Kjære leser; jeg vil gjerne ønske deg ei god jul; ei jul fylt av glede, god mat og kjærlighet! Ei jul der du tenker litt på fremtida også.

Jeg håper du finner tid til å kjenne litt på troen du har til deg selv og ditt virke her i verden. Og jeg ønsker at du fylles med håp for deg selv, dine nærmeste og verden vi lever i.

Tro på deg selv, vekk håp for fremtida, og la kjærligheten fylle deg! God jul!

Stille om klima

Plutselig ble det stille i København.

Er det flere enn meg som sitter med en nagende følelse av at de lederne vi har valgt, faktisk mislyktes i å møte vår tids største utfordring? At de ikke maktet å skape den enigheten alle vet at vi trenger?

Vi i vesten vant den kalde krigen, men er vi nå på vei inn i en langt farligere “kald krig”? Vi vant jo egentlig fordi vi produserte så mye-mye mer enn kommunistregimene klarte, fordi vi var så mye mer effektive til å utnytte jorda. Fordi vår økonomi vokste så mye raskere enn de kommunistiske økonomiene. Vil vi nå tape av akkurat samme grunn; fordi vi vokser for mye, og er så alt for effektive til å utnytte jorda?

Jeg mener vi har et ekstra ansvar her i vesten. Vi har stått i bresjen for en teknologisk utvikling som har gjort dette mulig, og vi har koblet denne teknologien med ideer om frihandel og (viktigere) fri utnyttelse av jordas ressurser. Vi har skapt den forurensningen som nå truer hele jordas befolkning. Så vi må gå foran, ta ansvar, og sørge for at utviklingen snur. Om vi ikke gjør det, sitter vi med hovedansvaret for all den lidelsen som følger. Vi kan faktisk bli sittende igjen med ansvaret for å ha ødelagt livet på jorda!

Er det mulig at vi alle har mislyktes i dette; å redde oss selv og vår planet?

Dinosaurene døde ut på grunn av en komet. Menneskene dør kanskje ut på grunn av dumskap … hvem skulle tro det?

La oss gå til fjellet

Først ser vi et fjell.

Så klatrer vi opp på fjellet. Vi erobrer det. Vi stiller oss på toppen, og ser utover. Vi ser at fjellet er en del av alt, at alt henger sammen. Vi ser at det ikke bare er et fjell, men et uttrykk for universets mangfold og enhet. Vi ser at fjellet er mye mer enn en fjell.

Så klatrer vi ned fra fjellet.

Vi går tilbake til hytta vår. Vi hogger ved og fyrer i ovnen. Vi tar øksa og ei bøtte, og går til elva for å hente vann. Vi koker vann på ovnen. Lager oss kaffi.

Setter oss ved vinduet, med en varm kopp i henda, og ser på fjellet.

Vi ser at fjellet bare er et fjell, ikke noe mer.

Og vi er lykkelige.

Mamma hører feil!

Poden på fem synger av hjertets lyst, på engelsk, og Mamma hører på med fryd og forundring over den mirakuløse blandingen av engelske ord og fantasifraser.

- Jeg synger engelsk, roper Poden begeistret; Ikke sant jeg synger engelsk nå, mamma?

Mamma er i tvil om hun skal påpeke at “engelsken” ikke er helt det, og går for en diplomatisk mellomløsning: Det er noen engelske ord der, men mye av det du synger er tulleord, vennen. Men du synger veldig fint!

Poden stopper, ser på henne med sinnarynker i panna: Jeg synger engelsk såh! Det er bare du som hører feil! Du har for dårlige ører! Han finner seg ikke i å bli korrigert på en så uskjønn måte, uten respekt for den åpenbare engelskheten i måten han synger på. Alle som virkelig lytter kan jo høre at dette er en engelsk måte å synge på.

Mamma står igjen med en litt lattermild følelse av å ha fått sitt pass påskrevet, å ha blitt irettesatt på mest ydmykende måte. Og det kan hun i grunnen leve med. Å knuse femåringens magiske engelsk vil hun i hvert fall ikke. Hun nikker og tier, og lytter til Podens melodi grand-prix fantastic!

Hjemmebakt musikk!

Etter prinsippet om at alt kan kokes, bare du har sterk nok varme og ei gryte som tåler det, serverer jeg i dag ei oppskrift på hvordan du baker moderne musikk.

Du anbefales ikke å gjøre dette hjemme om du ikke har tunga rett i munnen.

Ha en god dag!

Gandhi sa:

.

Verden har nok til å dekke alles behov,
men ikke alles begjær.

- Mahatma Gandhi (1869-1948)

.

Fattigdom og lykke

Jeg har vært ei fattiglus hele mitt liv. De fem siste årene har jeg vært mer blakk enn noen gang. Du har sannsynligvis hatt mer penger å rutte med enn meg, kjære leser. Jeg har sjelden vært over NULL på kontoen min, og har måttet tenke meg godt om hver gang jeg skulle kjøpe ei bukse. Har ønsket meg nye klær til bursdag og jul, for å slippe det regnestykket, fordi det oftest endte med at jeg ikke hadde råd. Det har hjulpet å være gift med ei veldig tålmodig og generøs kvinne, men det har vært plagsomt å være så lite i stand til å bidra til familieøkonomien.

Tidligere har jeg levd aleine, og vært enda verre stilt. Regninger har jeg vært nødt til å drite i, og ta etterhvert som pengene kom. Og de kom ikke. Jeg har mistet titusener av kroner jeg hadde krav på fra det offentlige, fordi de aldri fortalte meg det og fordi når jeg fant ut av det, var det ingen tibakevirkende virkning for mine rettigheter. Jeg har latt være å søke midler også, fra både trygdeetat, sosialkontor og arbeidsformidling, sikkert hundretusener av kroner, fordi jeg ikke orket tredemølla. Fordi jeg var for svak og syk, og manglet tillit til at mennesker virkelig ville hjelpe meg

Jeg har betalt mye mer til mine kreditorer enn jeg burde, fordi jeg har ikke har orket å se på regningene, og latt dem gå til inkasso. Jeg har opplevd å komme hjem, og finne døra til den 17 kvadratmeter store hybelen min plombert av namsmannen, på grunn av ubetalte regninger.

Jeg har, kort sagt, vært ei fattiglus.
- men det har ikke gjort meg ulykkelig. Det er ingen smerte og lidelse i en tom bankkonto.

Ulykken ligger i å mangle kontakt med seg selv, sin livsfølelse. Smerten ligger i å ikke føle noen ro. Mangel på lykke er en sjelelig tilstand; en mangel på åpne kanaler inn til vår livskraft. Tragedien er å se kjærligheten ligge brakk, fordi vi ikke får tilgang til de kreftene vi vet bor i oss.

De som tror vi kan leve lykkelig i samfunn uten høye idealer, tar feil. Samfunnet trenger likhet, frihet og brorskap i god blanding og balanse. Det gir oss den nødvendige materielle og mellommenneskelige tryggheten til å skape vår egen lykke. Men vi trenger sjelefred også, og der ligger nøkkelen.

Sjelefreden ligger i vår bevissthet; i vår evne til å holde hodet kaldt og kroppen i ro når regningene renner inn, slik at man er i stand til å ta de fornuftige grepene. Jeg var IKKE der, og som følge av det gikk regninger til inkasso, og namsmannen kom på døra. Men så snudde jeg, og begynte å snakke med kreditorer og banker, og da fant jeg en sjelefred som lot meg ta ytterligere grep. Jeg var fremdeles like forbanna fattig, men jeg slapp å plage med selv med dårlig samvittighet fordi jeg ignorerte den vanskelige situasjonen min.

For meg er dette en fortelling om hvordan sjelefred aldri kan oppnås gjennom flukt. Den kan bare oppnås gjennom å se problemene i hvitøyet, og ta ansvar for egne handlinger. Ved å ta ansvar for mine handlinger, skapte jeg det fundamentet jeg trengte for å gå dypere i meg selv, i jakt på lykken. Det høres teit ut; men jeg dro meg selv opp etter nakkehårene!

Det var en lang og utfordrende prosess. Det har tatt årevis. Og det har vært tungt for både meg selv og mine nærmeste. Men jeg er stolt av å ha gjennomført den. Jeg er stolt av resultatet. Jeg er lykkelig.

I dag står det klart for meg at lykke slett ikke skapes av ytre ting. Jeg er fremdeles ingen rik mann, men den store forskjellen ligger i hvordan jeg er menneske i dag. Velstand er ikke det samme som lykke. Lykken skapes av meg og i meg, og den ER meg når jeg lykkes med det. Slik er jeg menneske.

Svineinfluensa

Jeg har bestemt meg for å si nei til vaksine mot svineinfluensa. Jeg har et generellt nøkternt forhold til inntak av medisiner; de er sterke kjemikalier jeg helst bruker når jeg er virkelig syk, trenger det og er overbevist om at de vil hjelpe kroppen min å bli frisk. Til en viss grad kan jeg tenke meg å ta medisin i forebyggende hensikt, foreksempel som vaksine, men da vil jeg helst velge det utfra en nøktern og tillitsvekkende informasjon om risikoen; risikoen for sykdom og risikoen ved å ta vaksinen.

I forhold til svineinfluensa syns jeg det er for mange ubesvarte spørsmål, så jeg velger å la være. For meg virker det som om det er skapt en merkelig opphetet stemning rundt denne sykdommen, som ikke korresponderer med informasjonen om dens faktiske utbredelse og styrke.

Flere ting har fått meg til å tenke dette, den mest nylige er DENNE saken.

Jeg syns det virker svært risikabelt å skulle forsyne store deler av befolkningen med en vaksine der produsenten fraskriver seg ansvaret for eventuelle bivirkninger. Det er et klart signal om at denne medisinen ikke er grundig nok testet. Det virker som et stort og lite tillitsvekkende eksperiment med folks helse. Jeg liker det ikke.

Det jeg liker minst ved det, er det faktum at våre helsemyndigheter ikke har maktet å holde hodet kaldt. Jeg tror at en nøktern og fornuftig tilnærming til denne epidemien ville vært å vente litt med de radikale tiltakene, og først få konkret dokumentasjon på utbredelse og virkning.

Nå ser det ut som alvorsgraden i denne sykdommen er svært overdrevet. Den virker ikke å være mer alvorlig for befolkningen som helhet enn en vanlig influensa. Og jeg tror ikke det skyldes forholdsreglene vi har tatt. Denne sykdommen er bare ikke så farlig som det er blitt hevdet.

Jeg har tre spørsmål:

1. Hvorfor er stemningen rundt denne sykdommen så opphetet?
2. Hvorfor er det satt igang så kraftige tiltak på så tynt grunnlag?
3. Hvem blant våre helsemyndigheter har bidratt til å kaste bensin på bålet?

LEVE med barn

Jadda! Da var boka vår ferdigskrevet og levert til forlag! Hurra!

Anne og jeg har jobba med denne boka ei stund, og så virkelig frem til denne dagen. Nå får vi vente noen uker, sikkert til etter nyttår, før vi vet hva forlaget sier.

Håper de tar den, og at vi slipper å flikke for mye.
___________________

For dere som ikke vet det; “LEVE med barn” er ei bok Anne Nielsen og jeg har skrevet, om familieliv og barneoppdragelse. Ideen til boka ble til utfra at Anne brukte noen fortellinger fra denne bloggen i sine foredrag om oppdragelse rundt om i landet, og fikk veldig god respons på det. Så jeg har skrevet de 55 fortellingene i boka, om smått og stort i en familiehverdag, og Anne har supplert med fagkommentarer. Til sammen tror jeg dette er blitt ei bok som både viser og forteller hvordan man bygger en positiv hverdag med unger i alle aldre. Ei praktisk bok for alle foreldre og pedagoger, med andre ord.