Jeg våkner.

Saltslikkende sol
på din nakne kropp.

Jeg våkner og ser.

Du snur deg og sukker
en flyktig morgensang.

Min hånd strekker ut,
snakker stille med din hud.
Stryker dine varme strender.

Solen vender seg i deg.
Brystene dine ruller mot meg.
Blikket ditt stiger over horisonten.
Leppene dine strekker sitt smil
langt inn i mine øyne.

Du er våken.

______________________________

Et dikt fra mi diktsamling “Dusindråper” dette, ei bok som enda ikke er ferdig, men som ligger og verker etter å bli skrevet gjennom igjen (for fjerde gang). Dette diktet er egentlig uten tittel, men tilhører syklusen “Glassblåserkyss”. Den syklusen blei opprinnelig gitt ut i diktsamlinga “Munnfullmåne” i 1996. Den nye boka gir en ny versjon av denne syklusen, og elleve nye “dråper” (fortellinger) som alle handler om kjærleik. Hver dråpe omhandler et forhold fra start til slutt. Noen ender godt, og noen ender trist. Tolv dråper med tolv dikt i hver, altså: “Dusindråper”.