PAPPA!
Skriket er totalt, fullt av barnets desperasjon i en umulig situasjon. Pappa og Mamma spretter opp fra sine respektive sofaer og stormer opp trappa til andre etasje. Pappa har lange bein og bryter lydmuren først. Han kaster seg inn som en reddende engel på barnerommet.
JEG ER KVALM!
Lesehesten sitter i overkøya og klager sin nød. Gutten er ikke lykkelig over å skulle kaste opp i si eiga seng. Pappa stopper ikke, selv om han hadde sett for seg verre ting, men skrider resolutt bort til senga, tar gutten, løfter ham ned og bærer ham mot badet. Mamma, like resolutt, finner ei skål og holder under, og på gangen kommer det!
Buwæææ! Klæsj!
Phu! Heldigvis for skåla! Mamma og Pappa puster lettet ut. Oppkast på gulvet og i senga en sein kveld, når de aller helst vil dovne hen foran TV’en, det er langt fra drømmescenariet. Men nå slipper de det; oppkastet er møtt med faglig styrke og handlekraft fra erfarne småbarnsforeldre. Alt er i skåla, ingenting på gulvet.
Neste morgen: yoghurt til Poden, og risbrød med forsiktig pålegg til Lesehesten. Han surner: “Jeg vil også ha yoghurt”! Pappa forklarer at yoghurt er som å mate oppkastet, og holder på sitt. Lesehesten er småsjuk, skal være hjemme, og liker ikke Pappa sin fornuftsbaserte forbudspolitikk. Han marsjerer ut på stua og vil ikke snakke med tyrannen. Gremme-gremme-gremme!
Ettermiddag: Mamma kommer hjem og endelig får Lesehesten spise yoghurt igjen. Ah, yoghurt! Himmelske føde! Kaukasiske mesterstykke! Lesehesten spiser fornøyd og intetanende om hva som skal komme.
Kveld: Pappa! Ropet er ikke fullt så desperat, men Pappa vet umiddelbart hva det dreier seg om. Han løper, men stikker innom kjøkkenet og tar med ei bøtte, og kommer frem i tide til å stikke bøtta under haka på Lesehesten.
Buwæææ! Klæsj!
Pappa hjelper Lesehesten ned på gulvet, og lar ham sitte over bøtta til magen er tom. Hnng! Hnng! Hnng! Det kommer mistenkelig hvitt oppkast i bøtta …
Oppkast er vondt, men det går over, og etterpå føler man seg bedre igjen. Pappa sier at nå må Lesehesten unngå yoghurt i fire dager! Han sier det mest på spøk, men Lesehesten er så klok av nylig erfart skade at han nikker megetsigende; dette er han enig i! Ikke mer yoghurt i dag eller de neste dagene! Pappa ser fortørnet på gutten: er det virkelig hans sønn som sier seg enig i å IKKE innta yoghurt, den hellige yoghurt, på FIRE HELE DAGER???
Joda, det var det, men neste morgen er alt glemt! Lesehesten vil ha yoghurt til frokost. Pappa minner ham på enigheten om å ligge unna yoghurt i fire dager. Lesehesten lager ei grimase, som om akkurat DET er det dummeste han noensinne har hørt, og sier: Nå er jeg frisk! Jeg vil ha yoghurt! Det er nesten som om gutten på ett eller annet plan har oppfattet Pappas utfall som en spøk likevel. Doh!
Så det blir yoghurt til frokost. Heldigvis viser det seg at Lesehesten ER frisk. Yoghurten går ned og intet oppkast kommer opp. Tilbake til normalen. Den hellige morgenstunda med yoghurt er trygg og uendret!
To dager seinere: alt vel, trodde alle. Alle gjør seg klar til den store feiringen. Lesehesten dresses opp i finklær og flagg, og skippes tidlig ut av huset. Flaggheising på skolen, og buss til byen for å gå i tog forbi slottet. Vinking til kongen på balkongen, hilsing på ordførereren i Rådhuset og familiesamling på ettermiddagen. Lesehesten har et heseblesende program, og kommer til tante ganske blek om nebbet.
Er det bra med deg, spør Pappa. Nei, sier Lesehesten, jeg er kvalm. Han får legge seg ned i et rom for seg selv, med ei bøtte på gulvet for sikkerhets skyld. Feiringen fortsetter, men litt seinere skjer det fatale tilbakefallet.
Buwæææ! Klæsj!
Yoghurtguden krever stadige ofre av sine tilbedere.
Hihi du skriver som den Gud! Og stkkars lesehesten som stadig er offer for youghurtguden og basiluskiser.. tok han youghurt dagen derpå eller var han endelig blitt klok avskade? Det høres i allfall ut til at dere kjapt gjenkjenner den karakteristiske “nå skal jeg spy- ropet” og er beredte som få! En dose flaks hørte kanskje med også, siden alt havnet i bøtta. Jeg har stor forståelse for spying fra køyesenger.. Noe verre gris skal man lete lenge etter. Da jeg var lita lå jeg underst, og broderns oppkast rant elegant ned langs vegg og sengeben og ned på meg i underkøya
En annen bror spydde fra toppetasjen og uttover den nylagde legobyen sin som dekte hele gulvet… Stakkars foreldre kan man vel si. Hele rommet kunne hatt brukt for høytrykksspyler.
Den verste spyopplevelsen jeg har hatt (som tørker) er i barnehagen. Rett som det er så går det en sjau med spysyka. Om man er heldig har men ferie da
Men iallfall jeg var den uheldige som var på jobb den gangen 12 av 15 barn spydde på samme dagen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Det var spy på matbordet og oppi grøtsåla (og spyingen skjedde of course under måltidet), i gangen, og på sovemadrasser og selvsagt i jentenes lange hår, ute, og på alle gulv. Litt spy traff en mamma som stod litt lagelig til.
Dagen gikk med til å fylle opp vaskebøtter tørke og løpe til neste spyhaug. Det var desverre liten tid tïl omsorg for de stakkars barna, vi plasserte dem på rekke og rad på madrass før vi måtte fly ti neste. Det beste av alt: jeg bel ikke syk selv.. vel, imbilt syk noen dager, men heldigvis aldri ordentlig.
så har jeg prøvd det også! (og aldri igjen…)
Wow! De spyhistoriene dine var fantastiske, Torne!
Takk (eller ÆSJ) for at du deler dem med oss!