Pappa lager lungemos. Mamma er ikke så glad i det, men ungene elsker det, og nå er Mamma borte. Han koker poteter og gulrøtter, og steiker løk med stangselleri, og blander lungemosen i til slutt. Det blir ei deilig krydret gryte som smaker NAM-NAM.
De sitter og spiser; Poden, Lesehesten og Pappa. Lesehesten liker å snakke når han spiser. Han snakker mer enn han spiser, men ingen har det travelt, så de koser seg med det. Han spør om Pappa vet hva det høyeste fjellet i Norge er? Galdhøpiggen, svarer pappa. Lesehesten virker fornøyd med det.
- Hva er det høyeste fjellet i verden, da?
- Mount Everest, svarer Pappa.
- Og hva er det … havet … det … Det stopper opp for Lesehesten.
- Dypeste havområdet, mener du?
- Ja. Hva er det dypeste havområdet?
- Marianer-gropa, sier Pappa, og stiller et spørsmål: Hva er det høyeste fjellet i Europa?
Lesehesten kan ikke svaret på det. Pappa forteller at det er Mont Blanc.
- Blank, sier Lesehesten og ler litt. Pappa forklarer at det er fransk og betyr “hvit”. Lesehesten spør hva “mount” betyr. Fjell, sier pappa, så Mont Blanc betyr “Det hvite fjellet”. Da vil Lesehesten vite hva “everest” betyr, men det vet ikke Pappa. De snakker litt om Mount Everest, at lufta er så tynn på toppen at man nesten ikke kan puste der, og at mange klatrer til toppen hvert år, og at noen av dem dør. Og så spør Lesehesten om man kan se toppen av fjellet fra foten av det.
- Jeg har aldri vært der, sier Pappa, så jeg vet ikke. Det kommer vel an på landskapet og været, tenker jeg. Vi får vel dra og sjekke.
Lesehesten lyser opp: Wow! Å se Mount Everest er kuuult!
Og Poden, som har spist en diger porsjon lungemos og vært ganske stille, ser bedende opp på Pappa: Kan vi ha med tursjokolade?
- Eh … ja, jo … vi må vel ha med tursjokolade, sier Pappa.
- Da vil jeg også være med, sier Poden.
- Javel, men det er ganske langt, helt på andre sida av jordkloden, så vi må vente til jeg har fått mye mer penger og dere er blitt litt større.
- Åh, sier Poden, tydelig skuffa, men så kommer han på noe: Pappa, vi kan jo gå i skogen i steden for! Og spise tursjokolade!
- Ja, hvis dere er ferdige med maten så.
- Ja, takk for maten!
- Takk for maten!
De rydder inn. Pappa legger resten av lungemosen i en boks, til Mamma, og så tar de på støvlene og går i skogen. Og tursjokoladen er med. Og de finner en knaus, og står nedenfor den og stirrer mot toppen. Den er ganske høy her nede fra, sikkert femten meter. Pappa holder hånda over øynene og speider mot toppen og roper ut: Jeg syns jeg kan se toppen langt der oppe! Da holder Poden og Lesehesten hånda over øynene på samme måte, og roper: Ja, jeg kan se toppen! Det er Mount Everest! Verdens høyeste fjell! Og så sier Pappa at den som klarer å klatre til topps på Mount Everest får sjokolade.
Og det klarer alle sammen! Så alle får sjokolade! Og etterpå står de på toppen og speider utover verda, og ser alt mulig rart …
Ååå. for en koslig middag, samtale og tur.
Det ble jo rene eventyreisen:-)
Godt jobba, du gode far.
Jaa, den gode far
Sånn pappa ville jeg hatt også!
Jeg også Britt Åse:-)
Det er bare såå hyggelig å vite at det finnes kvinner i verda som kunne tenke seg en mann med lungemos! Takk! Tusen takk!
Hehe, jeg vet ikke om jeg ville hatt lungemosen med barntekka kunne jeg tatt til takke med
Lungemos DET er barndom det..Vi spiste med edikk og sukker??!! Eneste grunnen til at det gikk ned var nok sukret.. 
Mos av lunger.. det høres jo.. hva skal man si.. rimelig ekkelt ut! Men på en annen side er det tarmer rundt pølser, hvor mye bedre er det?
En herlig liten samtale med maten med både barn og voksne som både kan mye rart og er flinke til å kommunisere. En flott oppdagelsesferd på toppen av det hele. Jammen var Poden lur som fant på en unnskylding for å få tursjokoladen litt før han var voksen.. Man trenger ikke Mount Everest når man kan late som man man fjellklatrer på hvilken som helst annen topp;)
Det hørtes så flott ut å “speide utover verden”.. Tror jammen jeg skal finne en tursjokolade selv jeg ..;)
Fine Tomas! En skjønn hverdagshistorie, dette her. Jeg ser kjøkkenbordet, pappa, Lesehesten og Poden, og lungemosen, som jeg aldri har smakt, men som jeg er overbevist om at jeg ikke liker, og så ser jeg Poden som løfter hodet og snakker om tursjokoladen, og så ser jeg alle tre der inne i skogen og høyt oppe på den høye toppen med sjokolade rundt munnen. Stakkar mamma som ikke fikk være med
Kjære Vibeke (og alle andre som tviler på den sunneste maten av alt du kan få fra et slakt)!
Lungemos er godt! Blodpudding er godt! Lever er godt! Innmat har smak og energi og er proppfull av sunnhet! Prøv det, og gi det for all del til ungene dine: de kan ikke annet enn å like det, om du gir dem en god sjanse til det.
Nemlig!
- Men lag det på rette måten, med det rette tilbehøret. Innmat er lett å ødelegge med feilpreparering, eller med feil tilbehør. Finn ei god kokebok, og følg oppskriftene der til du kjenner råstoffene bedre, og kan begynne å eksperimentere (ja, eksperimenter med lungemos går an, og kan gi overraskende opplevelser).
Jeg liker leverpostei…..
Men har du smakt lungemos med edikk og sukker??
Blir ikke umiddelbart tiltrukket av eddikksukker-ideen, men jeg har smakt blodpudding med sirup, og det er jo en god kombo …
Vibeke: det er vel ganske sjelden at noen prøver å hevde seg ved å si de liker leverpostei, så du får full score for originalitet.
hihi, enig, blir kvalm bare ved tanken;)
Lungemos er kjempegodt! Men har aldri prøvd den med eddik og sukker!?
(Må ha lungemos igjen en dag..)
Så koselig beskrivelse av en flott dag for dere alle tre.