Oslo katolske bispedømme har ansatt en djevelutdriver, leser jeg i Dagbladet onsdag 28. mai.
- Hæ?
Jepp, en djevelutdriver.
- Men-men …
Men ingenting! Det er ikke noe sært og dramatisk i en djevelutdriving, skjønner du vel! Det er ikke slik at barn kryper i taket og spyr grønn væske ut av munnen hver gang en eksorsisme praktiseres.
- Ikke hver gang?
Nei! Slutt nå å spørre så dumt da! Du skjønner vel at en djevelutdriver er nyttig?
- Eh … gjør jeg … eh …
Gud gi meg tålmodighet! Må du være så nølende?
- Vel, eh … djevler er liksom ikke virkelige da, mener jeg. Så…
Ikke virkelige? Jojomennsann! Det er de virkelig! Djevler finner du overalt!
- Åh?
Overalt! Og vi må drive dem ut!
- Som i salmen, mener du?
Hvilken salme?
- Den av Wergeland: Nisser og dverge bygger i berge; men vi skal mine dem alle herut.
Stopp den syngingen! Det der er forresten ingen salme! Det er en barnesang!
- Åh, men det er i hvert fall nisser og dverger med der.
Djevler er ikke nisser!
- Så Julenissen er en god kristen da?
Julenissen?
- Ja, han er en god kristen? Gir jo gaver og sånn …
Hva har Julenissen med dette å gjøre?
- Vet ikke jeg. Har ikke greie på djevler egentlig. Prøver bare å forstå …
Vel, forstå dette da: djevler finnes overalt, og derfor trenger vi djevelutdrivere!
- Overalt?
Ja.
- Her også?
Ja. De setter seg i hodet til folk. Farlige greier skjønner du! Verre enn atombomba!
- Åh!
…
- Så det er djevler her, og de setter seg i hodene våre?
Ja, endelig forstår du!
- Så du har en djevel i hodet da?
Hvem? Jeg?
- Ja, siden du er så glad for djevelutdriveren, mener jeg.
Hmph!
Hahaha!
Jeg tror vi må introdusere djevleutdriveren til Pinnemannen
(Femårings, med ateistiske foreldre, tolkning av Jesus. Ikke dumt).
Ateistiske foreldre kan kanskje ha glede av denne posten:
Jeg forklarer min Gud
Meget godt svar på tiltale.
Jeg har blitt “advart” selv av en kristen bekjent… Men jeg tror ikke djevelen har fått bolig hos meg. (Ikke godt å vite, egentlig.)
Advarsler fra kristne om djvelsk innflytelse har jeg også fått. Før ble jeg aggressiv når det skjedde, så gikk jeg gjennom en fase med passivitet/defensivitet, men nå møter jeg det med åpenhjertig undersøkelse av hva de tror er galt, med dem selv:
- Hvorfor tror du på Djevelen?
- Hva tror du Satan er?
- Vet du egentlig hva ondskap er?
- Vet du hvor skadelig et stivsinnet og fordomsfullt menneske kan være?
Og så følger jeg opp med å fortelle dem at jeg spør for å hjelpe dem å tenke gjennom disse sakene, på måter jeg vet det ikke gjøres i kristne miljøer, og at jeg tror det er veldig viktig å tenke gjennom slikt. Og jeg anbefaler dem å tenke gjennom sin tro på Satan, og sin tror på Gud, men først og fremst: å tenke gjennom nødvendigheten av å være et generøst og godmodig menneske.
Men det er blitt færre advarsler de siste årene. Mulig at jeg utstråler en immunitet mot djveler og guder og slikt …
He he he! Et fantastisk bra innlegg!
Takk for dagens humorinnslag!
Takk, Valka!
Valka… Hmmm… Jeg vet ikke om jeg helt satt pris på det kallenavnet…
Åja, det ble kanskje litt mer dagligdags enn valkyriana, hehe. Tenkte faktisk ikke på sammenhengen med valker.
He he! I så fall er det helt i orden at du kaller meg det! Bare ikke spre det rundt.