Oslo katolske bispedømme har ansatt en djevelutdriver, leser jeg i Dagbladet onsdag 28. mai.

- Hæ?

Jepp, en djevelutdriver.

- Men-men …

Men ingenting! Det er ikke noe sært og dramatisk i en djevelutdriving, skjønner du vel! Det er ikke slik at barn kryper i taket og spyr grønn væske ut av munnen hver gang en eksorsisme praktiseres.

- Ikke hver gang?

Nei! Slutt nå å spørre så dumt da! Du skjønner vel at en djevelutdriver er nyttig?

- Eh … gjør jeg … eh …

Gud gi meg tålmodighet! Må du være så nølende?

- Vel, eh … djevler er liksom ikke virkelige da, mener jeg. Så…

Ikke virkelige? Jojomennsann! Det er de virkelig! Djevler finner du overalt!

- Åh?

Overalt! Og vi må drive dem ut!

- Som i salmen, mener du?

Hvilken salme?

- Den av Wergeland: Nisser og dverge bygger i berge; men vi skal mine dem alle herut.

Stopp den syngingen! Det der er forresten ingen salme! Det er en barnesang!

- Åh, men det er i hvert fall nisser og dverger med der.

Djevler er ikke nisser!

- Så Julenissen er en god kristen da?

Julenissen?

- Ja, han er en god kristen? Gir jo gaver og sånn …

Hva har Julenissen med dette å gjøre?

- Vet ikke jeg. Har ikke greie på djevler egentlig. Prøver bare å forstå …

Vel, forstå dette da: djevler finnes overalt, og derfor trenger vi djevelutdrivere!

- Overalt?

Ja.

- Her også?

Ja. De setter seg i hodet til folk. Farlige greier skjønner du! Verre enn atombomba!

- Åh!

…

- Så det er djevler her, og de setter seg i hodene våre?

Ja, endelig forstår du!

- Så du har en djevel i hodet da?

Hvem? Jeg?

- Ja, siden du er så glad for djevelutdriveren, mener jeg.

Hmph!