Det er morgen. Poden skal i barnehagen. Mamma skal kjøre, så Pappa setter seg til foran maskina på kontoret. Men Poden kommer opp igjen når han har hørt Mamma og Pappa avtale at Pappa skal gå til barnehagen, finne bilen der, og ta med Poden hjem.
Poden kommer øverst i trappa utenfor kontoret: Pappa?
- Ja?
- Når du ser lommeboka mi i bilen, da må du ikke ta den ut. Okei?
- Ja, det er greit.
- Da er det en avtale.
- Jada, det er en avtale, sier Pappa, og smiler litt for seg selv over Podens formelle avslutning.
Men Poden er slett ikke ferdig.
- Pappa?
- Ja?
- Kan du hente meg tidlig?
- Når da?
- Klokka tre?
- Jeg får se, kanskje …
- Da er det en avtale. Du henter meg klokka tre. Okei?
Pappa tenker at det var da voldsomt, men smiler og nikker, og bekrefter avtalen.
Mamma roper nedenfra, og Poden går ned trappa igjen. Men så stopper han, snur, og løper opp til toppen igjen.
- Pappa?
- Ja, vennen?
- Når du har henta meg, da må vi kjøre til Handlesenteret. Okei?
- Hvorfor det da?
Poden legger ut om et legosett han ønsker seg (Mamma roper), som han ikke vet hva koster, men som i hvert fall koster mindre enn et annet legosett han også ønsker seg (Mamma roper, men blir oversett), og det er på lekebutikken på senteret, og da vil han dra dit og se om han har penger nok i lommeboka si til å kjøpe det …
- Så vi må kjøre til Handlesenteret. Okei?
- Okei!
- Da har vi en avtale på det!
(Mamma roper igjen)
- Ja, da har vi en avtale på det. Jeg skal hente deg klokka tre, og jeg og du og lommeboka di skal dra på Handlesenteret for å se om du kan kjøpe det legosettet. Greit! Men nå må du løpe! Mamma roper! Vi ses etterpå! Ha det!
- Ha det!
Poden løper ned. Pappa snur seg mot maskina igjen. Han hører stemmene deres der nede, og døra som går igjen, og så blir det stille. Pappa sitter der, klar til å jobbe nå, og full av det mentale bruspulveret slike unger kan skape.
Så koselig å ha deg tilbake igjen! Og du och du som jeg kjente meg igjen i dette innlegget her. Mon tro hvor disse små plukker opp sine formuleringer fra?
Mentalt bruspulver. Akkurat slik er det.
I dag morges skulle guttungen ha med seg batmankappe og skywalkerbelte i barnehagen og så lurte han på om eg hadde sett gullklumpen hans, som er ein nesten ekte gullklump og glitrar og skin, for han MÅTTE faktisk ha den med i barnehagen fordi Ask og Ole trudde det berre var noko han fann på, og *pile pile opp på rommet* og MAMMA EG FANN DEN og *pile ut* og MAMMA! ER DU IKKJE SNART FERDIG og eg står nesten nummen i gangen over all aktiviteten.
wow, så nydelig!
For en fin blogg du har her! Håper jeg kan fortsette å få lov til å titte innom?
Hei dere! Hyggelig at dere fremdeles er her, og leser, og kommenterer. Tusen takk!
Tror det kommer noen endringer på denne bloggen snart, muligens i løpet av sommeren. Figurene har fått en egen blogg, som de enda ikke har flyttet inn i, men som står klar for dem. Dette kommer til å bli en rein familieblogg.
Så da blir det enda mer om Mamma og Pappa, Poden og Prinsen, og alle andre som er gjenkjennelige, litt rare, og som kanskje kan vekke litt glede i oss.
Tror jeg, altså.
Å lese bloggen din er som å bla i et usedvanlig koselig familiealbum, Tomas. Hvem trenger vel bilder å se på, når du maler så flotte og gode glimt fra hverdagen din? Alltid en glede! Takk!
Fint å få livsteikn frå deg, Tomas!
Ja, det var veldig kjekt. Jeg kommer til å følge med både her og der, jeg. Hvis jeg får lov, altså.
Mentalt bruspulver var et utrolig bra bilde
Hei og hå! Og tusen takk for godord! Håper boka di selger bra, og at du får rikelig anledning til å reise rundt og møte leserne dine, Avil.
Lei for å være så stille, men jeg har to bøker som er i sluttfasen nå, og det er et djevelsk hardt arbeid for meg, så jeg rekker ikke annet enn å trekke pusten mellom skriveøkter, skrivesperrer, tekstdiskusjoner (med kollegaen på den ene boka) og nødvendige tenkepauser.
Og dessuten er det sommerferie!
Men det ligger ting og venter her, og jeg vender tilbake.
Heia! Heia!