Figurene bor her. Noen av dem virker sky og skjøre. Andre er svært freidige og fremmelige (nesten litt for mye av det gode for noen av dem).
De liker ikke å bli kalt “monstre” eller “amøber”. Jeg har også sett at de svermer for velmenende mennesker med dårlig forstand på biologi. Antageligvis lever de av ros og varme og annet smågodt, men jeg vet ikke.
Har ikke sett dem andre steder. Og her bare dukker de opp, uanmeldt, tilsynelatende uten å bry seg med tekstene jeg skriver. Hva de gjør her er vanskelig å si. Det er muligens best å ikke si det.
Muligens bør vi si minst mulig om dem. La oss håpe litt ros i ny og ne er nok.
Den navnløse
Det har dukket opp en navnløs her, i teksten “Divadatter og den glemte lue“. Hva den er og hvordan den skiller seg fra figurene vet jeg ikke. Jeg syns den virker litt skremmende, og jeg ser at figurene virker mer nervøse nå, kanskje på grunn av den.
Vet ikke helt om jeg bør prøve å jage den vekk. Og om jeg skal forsøke å jage den: hvordan jager man en navnløs?
Unionsoppløsning og forening
Mot slutten av 2008 ble tonen mellom bloggeier Tomas og figurene noe tilspisset. I teksten “Knullefest for Tomasdagen” låste kommunikasjonen seg helt, når figurene introduserte sin egen konge, og erklærte “unionen” med bloggeier Tomas for oppløst. Dette førte i sin tur til at bloggeier Tomas kastet dem ut, og de lagde sin egen frie figurblogg.
Men det tok knappe året for figurene å gå så langt over streken i sin nye frihet, at de ble bannlyst fra hele Bloggeby. så like før jul 2009 kom de krypende tilbake til denne bloggen for å feire høytiden. De var som vanlig ganske tøylesløse, men de fikk likevel innpass i bloggen igjen, på strenge vilkår (alltid å høre etter hva Tomas sier, og ikke arrangere flere knullefester).
Kjære leser; om du føler deg støtt av noe figurene sier eller gjør, så si fra til Tomas. Han er slett ikke alltid enig med dem, og kjefter gjerne på figurene når de går for langt. Og husk; selv om figurene ikke skjønner hvor grensene for sømmeligheten går, så er de unike figurer som trenger et fristed.
- DIN INDRE FIGUR -
Noen mennesker har en egen indre figur. Jeg sier “noen” fordi jeg ikke tror alle har det. De heldige (?) som har en slik figur lever et rikt indre liv, selvsagt, noe som lett kan forveksles med galskap, depresjoner eller forkjølelse.
Etter ønske fra figurenes konge, Rex Homunculus, har jeg valgt å poste den indre figuren til tre av leserne i denne bloggen. Selv syns jeg disse figurene er underskjønne i all sin rarhet, så det er av rein kjærlighet jeg poster deres figurer.
___________________________________________
Liv sin indre figur: Hellevilla Valla
Poter sin indre figur: Voffarn
Lothiane sin indre figur: Picklianne
Siden figurene kanskje lever av ros og varme og annet smågodt, og jeg ønsker dem et langt og rikt og reproduktivt liv:
Ros i n’te potens fra meg!