O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
Vi hilser deg alle med jublende røst
titusende ganger velkommen!
Vi har vaska gulvet og pynta tre. Gaver er funnet til alle vi kjenner, pakka inn og forsynt med små kort. Maten er kjøpt inn, og i morra skal den etes. I morra skal vi også se på Tre nøtter til Askepott og noen Disney-klassikere. Og vi skal kose oss i reint og ryddig hus, med hverandre. Vi kan spille litt, og gå en liten tur for å kjenne litt på vinteren, før vi går inn igjen og fyrer i ovnen.
Vi tenner lys i morra kveld, og da er julekvelden endelig her.
Spill levende 
Godt! Tror figurene svermer litt rundt velmenende mennesker som er litt dårlige i biologi 😉
Ombestemte meg – de ligner ikke det grann. Jeg er skikkelig dårlig i biologi!! 🙂
Et liv fullt av gyldne øyeblikk høres helt fortreffelig ut! Hvem trenger store sannheter eller røde tråder når man har et slikt liv?
(kremt) Ser at figurene er forvirret nå. Har skjønt at de er opptatt av figuren sin, de fleste av dem, så det kan være at de oppfatter det negativt når du kaller dem amøber … 😉
Ops….Strever og ikke får til TEGNINGER. Ikke livet – livet er ganske bra det 🙂 og vi kan jo ikke alle være gode tegnere heller. Eller orginale, for det handler jo mye om det! Jeg liker det orginale og litt uvanlige, som dine figurer til julesanger. Ikke mye JUL med dem liksom!
Men ellers…. tror jeg tilhører dem som samler på små gylde øyeblikk, og lar de bli livet – uten å løpe etter den store sannheten eller røde tråden. Dumt kanskje, men jeg er stort sett fornøyd sånn, og da duger det vel?
Tegningene dine minner meg litt om en amøbe (omtrent så langt kom jeg i biologi….) bare mye hyggeligere! Ømme blikk fra amøber tas imot med åpne armer!
Og jeg vandrer gjerne innom bloggen din igjen 😀
(kremt) Tolv timer på playstation høres litt for mye ut (streng mine, men litt smilende øyne).
Hei Randi! Velkommen hit! Tusen takk for de fine ordene om figurene. Ser de klynger seg sammen og stirrer opprømt i din retning nå. Vær forsiktig så du ikke får en masse purrende kjælefigurer i fanget …
Trist å høre at du strever og ikke får det til. Stemmer det egentlig? Ser du nøye etter i livet ditt kan det hende du får noen positive overraskelser. Jeg for min del prøver å overraske meg selv positivt hver dag, for jeg er nok ikke veldig forskjellig fra deg: jeg strever og strever og strever, og får det liksom ikke HELT til. Men jeg håper det endrer seg fra nå av. La oss vandre videre med hodet hevet og øynene åpne for våre egne muligheter, Randi.
Sønnen min og jeg har spilt Sims2 på Playstation i ca. 12 timer i dag. *urk*
Love Actually? Lurer på om jeg har sett en gang… men husker ikke handlingen. Den vil jeg gjerne se om igjen… skal holde øynene oppe for den. 🙂
Godt å høre skulderen er bedre!
Og hva skal da vi andre si? Som strever og ikke får det til, og snubler over bloggen din og beundrer tegningene dine;
De er særegne, morsomme, fargerike, de sprer glede og fanger oppmerksomheten, tenner fantasien, fører til fabuleringer 😀 I alle fall hos meg! Tusen takk for titten
Skuldra er på bedringens vei, takk.
Jasså, du har en pode? Poder finnes over hele verden, har jeg hørt, med alle hårfarger. Heldigvis har de fleste av dem mammaer og pappaer som ser på dem med ømme øyne. Men noen har ikke det, og det er uendelig trist.
Har nettopp sett «Love Actually»-filmen, og må nesten si at den er en av mine favoritter. Den er bare så varm og god, og morsom. Og så sier de noe viktig på en enkel måte (se den og finn ut sjæl).
😉
Auda, håper skulderen din ble mye bedre av behandlingen! Ikke gøy å ha vondt når man skal sitte sammen med de beste menneskene man vet om og kose seg. 🙂
Hva i alle dager… en absurdist? En som tegner absurd? Eller? Hehe, dette kan jeg altså særdeles lite av. Og dessuten tror jeg ikke noe på at du fusker i faget, i så fall fusker du helt fint – og da er det greit. Jeg skulle ønske jeg kunne tegne, men det er sørgelige saker. Derfor fotograferer jeg. Det får jeg heldigvis mye bedre til. 🙂
Nå har poden og jeg kommet oss hjem med pakker og styr. Deiiiiiilig!
Takk! Tegningene er gjort av en fusker i faget. Jeg KAN jo egentlig ikke tegne 🙂
Julafta mi starta med ei vond skulder (veldig vond), så jeg dro på legevakta, og videre til en fysioterapeut/akupunktør, som trykka her og der og alle steder det gjorde vondt (VONDT), og så satte nåler i de aller vondeste punktene. I slike situasjoner er det viktig å holde positivismen langt fremme i hugen (dette er POSITIV smerte, positiv-positiv-positi-VRÆÆÆL!).
Men ellers er alt ålreit, og gavene var spesielt fine i år. Særlig fornøyd var jeg over ei bok med en russisk absurdist jeg aldri før hadde hørt om. Kjenner på meg at jeg må komme tilbake til ham i denne bloggen, på en eller annen måte …
Grom Jul videre!
Fantastiske tegninger! Man kan jo risikere å bli i godt humør av dem…
Her er det også pyntet til jul, vi har startet etegildet, faren min og jeg… lutefisk med div. tilbehør. Puh. Det tar på å feire jul.
Imorra håper jeg å kunne få med meg klassikerene på TV, da blir det skikkelig julestemning.
GOD JUL! 🙂