Et drama i fem akter.
Dramatis personae
– Divadatter (i tyveåra)
– Pappa (noe eldre)
– Dramaduden (i tyveåra)
– Rockeduden (i tyveåra)
Akt 1
Divadatter ser på Pappa over kanten på tekoppen.
– Nei, det er slutt med ham. To måneder siden det ble slutt.
Pappa er overrasket. Dramaduden var jo så flott, og de var så forelska, og nå er det slutt.
– Men Dramaduden … eh … hva skjedde?
– Ingenting.
– Ingenting?
– Vel, han glemte liksom at vi var sammen, og lå med ei dramaqueen i klassen sin.
– Og det kaller du «ingenting»?
– Hadde egentlig ikke lyst til å si det.
Akt 2
– Ok. Og ikke noe nytt på gang?
– Eh … (Pappa legger merke til at hun nøler på samme måte som ham selv) … jeg traff en mann, Rockeduden, like etter det var slutt med Dramaduden. Han var her på spillejobb, tre dager, og det var helt fantastisk!
– Fantastisk? Hva mener du?
– Vi var sammen hele tida og hadde det så utrolig fint de tre dagene. Vi var på samme bølgelengde, både mentalt og … fysisk.
– Fysisk? Sex, mener du?
Divadatter smiler brydd. Det er ikke vanlig at hun snakker så fritt med Pappa, og nå angrer hun kanskje litt. Å snakke om sexlivet sitt med gamlingen er å gå altfor langt. Hun nøyer seg med å nikke. Pappa smiler og spør selvsagt om detaljer, som den freidige frosken han er. Hun mumler at det får han ikke.
– Javel, du vil ikke snakke om det, men du kan i hvert fall beskrive det med ett ord.
– Himmelsk.
Det kommer med en lavmælt inderlighet som får Pappa til å forstå at dette er helt utenom det vanlige. Han smiler til henne. Himmelsk sex i tre dager er ingen liten ting å ta med seg videre i livet. Og får hun med seg mannen også er det sjanse for gjentagelser …
Akt 3
– Det høres jo veldig bra ut. Men, du sa han hadde spillejobb her, bor han et annet sted?
– New York. Han er med i et rockeband.
– Åh, uffda!
– Men vi har sms’et og mailet masse, og det har vært helt toppen. Rockeduden er klok. Han tenker masse på meg, og skriver ting som gjør meg glad.
– Jøss! Så da skal du flytte til New York da?
– Nei, vi er ikke kjærester.
– Men, om han er så flott på alle måter må du jo bli kjæreste med ham!
– Han skreiv at han hadde fått kjæreste for to dager siden. Og nå måtte han tenke mindre på meg, sa han, fordi han ellers fikk dårlig samvittighet for henne.
Akt 4
– Og det er greit for deg?
– Trodde det, men i går, når jeg gikk til øving, tenkte jeg på ham og så begynte jeg å grine.
– Hmm … så han har fått kjæreste, men strever med å ikke tenke på deg, og du griner når du tenker på ham … er det mulig dere begge egentlig ønsker å være kjærester, med hverandre?
Divadatter ser på Pappa. Hun er litt blank i øya, sår over det som har skjedd. Hun sier ingenting. Pappa kjenner det knyte seg i brystet. Han føler med henne. Å miste noe som kan bli den store kjærligheten er vondt. Og det må være fælt å forstå det for seint.
Akt 5
– Du kan be ham gjøre det slutt med kjæresten, vet du. At han bor i New York trenger ikke bety noe. Dere liker hverandre og har det himmelsk sammen. Ta det på alvor! Drit i avstander og andre praktiske problemer! Om du og han er så sjelefrender som du sier, så vil et forhold mellom dere overleve det. Dere kan tenke langsiktig, og se om ikke livet gir dere muligheten til å flytte sammen om noen år.
Divadatter ser hoderystende på Pappa.
– Joda, men da må du først fortelle ham at du faktisk elsker ham, og be ham bli din.
Hun rister mer på hodet, men Pappa gir seg ikke.
– Jeg vet det høres gammeldags ut, men jeg mener virkelig at du bør forsøke. Sier han nei, så greit, men før du har sagt det finnes det ikke håp! Og skal du virkelig gi opp noe som er himmelsk?
Hun rister ikke på hodet lenger nå. Blikket hennes er et annet sted. Pappa holder kjeft. Han har fått henne til å tenke. Mer enn det kan han ikke gjøre. Han kikker på klokka. Tid for å gå. Poden er i barnehagen og skal hentes. Middag lages. Og det hverdagslige ekteskapet hans skal gå en ny omdreining. «Himmelsk», tenker han, «har vi hatt det himmelsk»? Han tenker tilbake, og smiler bredt når han husker noen av de himmelske øyeblikkene.
Han gir Divadatter en klem, og sier noe om at himmelsk sex uansett er bra å ha hatt, men at hun bør forsøke å kapre Rockeduden. Han høres jo mer enn himmelsk ut!
– Den mannen er jo et lite paradis på to bein!
Divadatter smiler og Pappa løper til bilen. På vei dit smiler han over den uventa åpenhjertigheten hennes. Så fint å bli fortalt slike ting av dattera si! Han ler og tenker at hun virkelig er i ferd med å bli ei voksen kvinne. Nå står det kanskje bare på ham, at han er voksen nok til å la henne ha disse tingene i fred. «Selvsagt kan du gi råd, men husk å ikke mase med det. Hennes liv, hennes valg. Husk det!», sier han formanende til seg selv, når han låser opp bilen.
Spill levende 
«Gjengitt som en sekstenåring» … vel, kanskje det er selvinnsikt å vinne her … høhø!
Forøvrig syns jeg det er spennende at personene i mine fortellinger begynner å kommentere det som skjer. Kan det egentlig bli mer spennende!?
med unntak av å føle meg gjengitt som en sekstenåring med tanke på forkortede tidsperspektiv og snakk om å gå i en skoleklasse og smser, hehe, så var det veldig fint det du skrev om å ikke gi opp «rockeduden» 🙂 Han ER himmelsk! Men også langt borte, opptatt, og elsket av 10 000 andre flotte damer…
Gir jo gjerne noen råd, men har lært at noen ganger er det best å ikke gi noen, rett og slett. Er nok ikke slik for alle, så tror din holdning er mer vanlig og nyttig. 🙂
Ok, da. Men hvis jeg skriver «man trenger jo alltids noen råd» – da får jo setningen en annen mening, og det var kanskje det jeg mente? Er forsåvidt enig med deg da – men litt veiledning og coaching går det vel an å få til, og la det se ut som at dette fant poden ut helt av seg selv.
Alltid? Neeei, noen ganger er det nettopp foreldre som IKKE skal gi råd. Og noen ganger skal de ikke bry seg i det hele tatt, vet jeg.
Jo, en pappa er en pappa 🙂 Synes det er fint jeg at pappa og datter kan ha en sånn samtale, men du sier det bra på slutten da: Hennes liv. Allikevel – man trenger jo alltid noen råd fra foreldrene sine.
Takk! Syns det er mer verdt å skrive når det er noen dyp i teksten. Håper det blir mer leseverdig også …
Jeg kjenner meg litt småmisunnerlig på divadatter jeg, tre himmelske dager.. *drømme* Jeg vil også ha.. Takk for en ny fin, munter tekst men som berører endel alvorlige temaer også. Det må varme et farshjerte og få til den gode og fortrolige samtalen med dattera.. Venter spent på fortsettelsen..
Takk Chanel! Så hyggelig at du liker det, og kjenner deg igjen! Og takk for at du sier pene ting om figurene. Det holder dem i godt humør.
Velkommen hit!
så fint innlegg :)) du skriver bra! og jeg kjenner igjen begynnelsen, ungdom som begynner å fortelle til en forelder, he he, *mimre tilbake*. Fine tegninger du pryder innlegget!
Titta: Tapt kjærlighet er som mistet fisk: den beste vi hadde på kroken!
Minnea: Jepp! «Vite bedre» er ikke det samme som «å velge bra for andre». De gode valgene tar voksne folk stort sett selv.
Og jeg tror det er viktig å ikke snakke helt åpent med foreldre også, sånn bare for å markere at «noe er bare mitt eget».
Det er fint å kunne prate åpent med foreldre, men som du sier må man passe på å la dem ta egne valg, selv om man tror man vet bedre 🙂
‘Evig eies kun det tapte’! 🙂