Nicolas sa dette: Jeg har et godt forhold til mamma! Er en flinkis, er utadvendt og er veldig bekymret for min vaklevorenhet i det amerikanske presidentvalget! Hvilken presidentkandidat skal jeg støtte???
Spåmannen svarer:
Din personlighet tilhører stjernetegnet Flåkjeften, Nicolas. Personer i dette stjernetegnet kjennetegnes ved en enorm vilje til å flå seg selv og alle andre. De mener blikket er vesentlig, og tror på synspunktenes evne til å lyse opp det store mørke som omgir oss. Samtidig er åndelig nakenhet et sterkt ideal hos flåkjeften. Dette idealet fører til mye smerte, både på det personlige plan og i flåkjeftens forhold til virkeligheten.
Virkeligheten er ofte ikke naken nok!
Ah, fremtida! Å se i fremtida til en flåkjeft er virkelig «gefundenes fressen» (rein åndelig fråtsing). Flåkjeften Nicolas er intet unntak. Men det ville ta for mye plass å dvele ved alle sider av denne personlighetens mangesidige fremtidsliv. La meg derfor fatte meg i korthet, og dvele kun ved de fysiske utslag av hans ville liv. For her er det sannelig nok «ghost in the machine» for en hel hær med dørbankere fra Jehovas Vitner!
Weltsmertz, her kommer vi!
.
Jeg tror ikke på sykdom som Guds straff over mennesker som ikke skikker seg, Nicolas, og jeg ser heldigvis ingen spedalskhet i di fremtid. Men jeg ser flere typer befriende hjernedød, deriblant en oppsiktsvekkende svekkelse av de seksuelle lystsentrene. Befriende!
Og jeg ser en arm som slett ikke vil løfte skjea til munnen når det skal spises grøt. Det er faktisk snakk om en ømhetens revolusjon fra armens side, Nicolas. Å ha armer som føler ømhet for vertsorganismen er egentlig ganske flott, når du tenker over det. Tenk over armens ømhet for deg selv, Nicolas, og gjør noe fint for den.
Jeg ser også at det venstre øret vil få en sentral posisjon i ditt fremtidige tankeliv, kanskje fordi det begynner å vokse ukontrollert straks du passerer midtpunktet i livet, Nicolas. Det vil vokse til blomkålaktige proporsjoner, og skape et voksbelagt vakuum som suger til seg mesteparten av hjernen din. Men med hjernen i øret vil du faktisk bli langt lykkeligere enn du er nå, Nicolas, ikke minst fordi det vil føre til større bevissthet om lydens rolle for ditt fysiske velvære. Av den grunn vil du også insistere på å bare snakke russisk, fordi det rett og slett er umulig for deg å oppnå full lykke på et annet språk. Dette vil selvsagt føre til en del konflikter i familien, men du vil overleve det også, Nicolas, fordi din lykke til slutt vil bety mer for dem enn at de forstår hva du sier (de har i grunnen aldri vært særlig opptatt av å forstå deg). Du vil holde en rørende tale på russisk ved din eldste sønns konfirmasjon (simultantolket for din sønns skyld), og vil utgi ei lite kjøpt, men kritikerrost, plate sammen med visesangeren Jørn Simen Øverli (som også er lykkelig på russisk).
Hemoroider er omgitt av mye latter og glede, Nicolas, men du vil feile i å se humoren i perlene som detter ut av rumpa di og gjør vanlige sittestillinger vanskelige. Det vil gi deg et aktivt liv. Du vil være på beina både seint og tidlig, og vil løpe mye mer enn før.
Men jeg ser også en urovekkende rykning i din høyre ringfinger. Det kan hende dette er et rent nevrologisk problem, men jeg kan ikke fri meg for å tenke at det kan være en liten åndebesettelse, en aldri så liten «ghost in the machine«. Men du vil være gammel når det skjer, Nicolas, så det er langt frem. Du har god tid til å forberede deg på ringfingerens skavank.
Du vil dø av fysiske årsaker, Nicolas. En voldsom øreverk vil ta kverken på deg, en verk som får hjernen til å renne ut som grønt puss fra øret. Det vil være en langsom og pinefull død, men du vil finne stor trøst i smerten, Nicolas, for den vil klare tankene etterhvert som de renner ut. Jada, det er stor trøst i å være klartenkt!
Men i en annen dimensjon …
– vil du møte Gud.
Og du vil føle deg utvalgt når Gud forteller at han vil gjenføde deg som elefant! Du blir litt overraska over at Gud tror på reinkarnasjonen, men forstår umiddelbart at når Gud gjør det, ja da er det selvsagt slik. Og da blir du overrasket på ny, over hvor lett du tror på Gud og hvor enkelt livet er når du gjør det. Du går derfor til ditt nye liv som elefant med stor entusiasme!
Men i den dimensjonen er du slett ikke overrasket over at Gud faktisk eksisterer! Neida! Akkurat det er helt greit, i akkurat den dimensjonen.
Det skal vise seg å bli et vendepunkt for deg å bli født på ny, Nicolas. Du vil forstå mye som var skjult for deg i ditt liv som menneske. Blant annet vil du forstå hvor dumme dyr egentlig er. Ja, de er dumme, og de trenger fast ledelse. Du vil bli lederen deres, Nicolas! Snabelkongen over alle!
Når istida kommer (forurensning og alt det der, vet du) vil du lede elefantene og alle andre dyr i jungelen til Paradis. Der vil du få sitte med snufsende snabel og viftende ører ved Guds føtter. Gud vil klappe deg på hodet innimellom, og gi deg en maiskolbe å gnage på. Og engler vil stå klar med enorme piperensere om snabelen din blir litt tett.
Du vil være en lykkelig elefant, Nicolas!
PS: Du vil med tida innse at den amerikanske presidenten velges av det amerikanske folket, og at du ikke trenger holde med noen av dem. Denne innsikten vil løfte ei tung bør fra dine skuldre. Du vil rett og slett oppleve at livet blir langt lettere uten angst for amerikanske presidenter.
Spill levende 
Mmmm …
🙂
🙂
Js, hva kan man egentlig gjøre med dette livet?
Lite, sett i den store sammenhengen. Vi er små vesener på en diger klode, som er så mye mindre enn sola, som er ei lita stjerne blant milliarder av stjerner, i milliarder av stjernetåker, i et univers så stort at du bare kan glemme å tenke deg det. Sukk!
Men sett i den lille sammenhengen, den som er en passe målestokk for de små livene våre, kan vi gjøre alt for å leve godt og spre lykke. Innenfor den lille målestokken fra fødsel til død, er livet vårt alt vi har. Der er vi, langsomt krypende langs tidens akse, mens vi krangler og ler, drikker og bader, og tenker våre tanker om hva vi er. Og så kryper vi inntil og tar hverandre i hendene, og stirrer ut av vinduet på stjernene. Finner roen. Sukker.
🙂
Jøsses. Hva man kan:-)
Hmm … «egentlig» og «ikke i noen særlig grad» forteller meg at du faktisk frykter døden. Det syns jeg er helt i orden. Døden er det store ukjente våre liv. Større og mer ufortåelig enn universet, mener jeg. Ikke rart man kan være redd for døden.
Men, det er selvsagt slik at de som «frykter døden» ofte har et liv de er glad i, som de helst ikke vil miste. I hvert fall ikke ennå. De frykter altså for livet.
Heh, jeg frykter egentlig ikke døden i noen særlig grad. Utrolig kjipt å gå glipp av ting – vi vil jo gjerne få med oss alt – men når det ikke er ille å sove uten drømmer, og når jeg ikke husker tilbake med gru på tiden før jeg ble unnfanget, tror jeg egentlig det skal gå bra 🙂
Jeg tror Nicolas ble litt paff av den spådommen, jeg. Jeg mener: det er jo ikke veldig overraskende å få vite at man skal dø av fysiske årsaker (hvordan unngå det, liksom), men det kan være tøft å bli minnet på sin egen dødelighet.
Min trøst til Nic er: i en annen dimensjon blir alt bra, til og med døden! 😉
«Du vil være en lykkelig elefant, Nicolas!»
-vil si at de fleste ville vært fornøyd med dén også 😉
We aim to please. 🙂
– Spådomstjenesten
«En deilig perle av en fremtid» må være noe de fleste vil være fornøyd med, tror jeg. 🙂
Åh, jeg er tøffest av alle når jeg får en slik spådom, da! Tusen takk, Tomas 😀
Jeg mener, jeg merker allerede at den siste PS’en begynner å virke: for hvorfor skal jeg bry meg om det amerikanske presidentvalget?
Nå venter jeg bare på å få blomkålstort øre. For da vet jeg jo at jeg er halvveis i livet. Satser på at det ikke inntreffer før jeg er i femtiåra 😛
🙂 🙂 Hvilken deilig perle av en fremtid! Og for en flott tjeneste fra denne spåmannen 🙂
hahahha, så KUL spådom! 🙂