– Fire øyne! Hihihi!
Poden stirrer opp på Pappa og er tindrende vellystig. Han og Pappa sitter og drikker juice. De er på vei hjem fra barnehagen og har ei velfortjent pause på handlesenteret. Pappa ser på Poden.
– Hva mener du: fire øyne?
– Du har fire øyne, og to neser og to munner.
Pappa vet ikke hva han skal si. Det høres jo litt bekymringsfullt ut. Er det noe galt med synet til Poden? Han rekker ikke å spørre før Poden fortsetter.
– Og fire ører! Hihihi!
– Ser du dobbelt, kanskje?
– Jeg kan gjøre meg svimmel i hodet, uten at jeg er det.
Podens forklaring blir servert uten blunking over paradokset.
Pappa er den type menneske som ikke tror alt kan forklares. Smågutter er et av universets mest uforklarlige elementer. De kan nesten ses på som små synsforstyrrelser i verden, en uventet liten spenning i hverdagen
Pappa reflekterer kort over Podens utspill og kommer til at det sikkert er helt greit å kunne «gjøre seg svimmel i hodet», så lenge det oppleves som en kilde til vellyst. Det ser i hvert fall slik ut. Poden virker helt fornøyd. Han slurper i seg siste rest av juicen, tar Pappa i hånda og sier at nå vil han gå for å ta bussen.
Han sjangler ikke når de går mot bussen, i hvert fall ikke mer enn vanlig for et lite menneske med trang til å styre mot alt han ser. Dyrehandelen, lekebutikken og dama som selger smultringer må selvsagt avlegges sine besøk, men til sist når de bussen. De betaler og setter seg. Det er ei stund til bussen går. Poden er trøtt etter en lang dag i barnehagen. Han krøker seg sammen med hodet på fanget til Pappa. Pappa ser ut av vinduet, sitter og spekulerer på hvordan man «gjør seg svimmel i hodet». Vet rett og slett ikke.
Smiler og klapper den trøtte Poden. Bussen brummer, begynner å riste, og kjører dem hjem.
Spill levende 
🙂 og tusen takk!
Hei Titta!
Å lagre yndlingssitater fra denne bloggen i ei eiga fil på maskinen din må du gjerne gjøre.
Du kan godt lage et bursdagskort av en tegning også, så lenge du spør meg på forhånd, slik du har gjort her (altså: permission granted). 🙂
Hyggelig å høre at du setter pris på tekster og figurer. Figurene blir faktisk så opphisset av din ros at de gjør ting med hverandre som på lang sikt kan føre til figurøkning!
Bare vent og se …
Mitt behov for å finne en grei måte å komme til yndlingspostene her, er nå ganske så stor. Både tekst og figur er salve på en sår sjel.
Å lagre Urler i word-dokument er lovlig?
Hvordan copyright fungerer på nett, er jeg veldig usikker på – blir jeg f.eks. tyv hvis jeg plukker ut yndlingsbilder og lagrer dem i egen Tomas-mappe, evt. også at jeg monterer noen sammen etter egen smak. At de ikke skal republiseres av meg uten ditt samtykke, det er selvsagt. Men hvis jeg vil gi noen et fint bursdagskort, kan jeg f.eks. printe ut Trausken (som jo opptrer under andre navn, også)og bruke som det, selvsagt med henvisning til din blogg.
Tommy og Tigern?
– ta ei pappkasse, skriv KOPIMASKIN på, og kopier deg selv, eller katten, så mange ganger du vil. Veldig praktisk om du har mye lekser og trenger hjelp, eller trenger noen kopier å legge skylda på.
(en av mine favoritter fra T&T-land)
Noen dager siden nå, men jeg våknet morgenen etter å ha lest denne, med friskt minne fra en drøm om at katten min plutselig ble til to identiske katter mens jeg så på 🙂
Nettopp: fantasi og selvfølgelighet! Magiske vesener! 😀
Et bra begrep det der med » barn er som små synsforstyrrelser», det har du jammen rett i… De er overalt og ingensteder på samme tid. Og med en fantasi og selvfølgelighet som ikke kan forståes nesten som voksen. Det er så utrlig fasinerende synes jeg, derfor jeg valgte å jobbe med barn. De kommer med så mye logisk som jeg aldri ville tenkt ut eller funnet på å forklare på samme måte selv.. artige vesener! Ofte blir det full kræsj når barnas fantasi møter de voksnes verden, men jeg synes virkelig du er flink til å ta han på alvor tross at du ønsker logiske forklaringer på ting. Jeg kaller det forresten å blingse det poden gjør 😉
haha, sånn gjør jeg og! 🙂 Jeg er 37.. så det er muligens mer bekymringsfullt? Næhh, samma det. Klart man kan gjøre seg svimmel i hodet og se dobbelt. 🙂
Cat: hverdagslivet er underfundig, humrende, jevnt og rolig, og jeg liker det bedre og bedre.
Minnea: Gutten «Poden» er inspirert av feirer fem år om ei uke, så du er på veg (hehe).
Å være 4-5 år er å leve i en magisk verden. Det er til tider utrolig fascinerende å bivåne hva slike smårollinger kan tro og tenke. 🙂
Tenkte samme som Avil ja, noen ganger føler jeg med litt inne i hodet til poden din, jeg mistenker at min mentale alder er rundt 5 år noen ganger.
Hehe 😀 Hverdagslivets små underfundige episoder…
Ah, du har rett. Typisk at man glemmer slike enkle løsninger der og da!
Lett som en plett!
Det er vel når ein let augene gli ut av fokus. Eg kan lett som ein plett sjå dobbelt slik.