Pappa står opp. Det er søndag. Ungene er allerede oppe. De har spist frokost, og sitter med playstation på stua. Det er regelen: spise før dere spiller. De er flinke å følge opp. Sanksjonen er klar: ingen spilling resten av dagen om dere spiller uten å spise frokost. Har skjedd bare en gang.
Men pusse tenner gjør ikke guttene av seg selv. Det er ikke veldig populært. Så Pappa roper:
– Kom hit! Det er tannpussetid!
– Ja.
Svaret er ikke veldig entusiastisk, og lyden av spillet dør ikke hen. Pappa står klar, og har ikke tenkt å bruke morgentimene på venting, så han tar i bruk et av de eldste av hverdagens trylletriks:
– Førstemann opp får pusse først!
Reaksjonen er umiddelbar. På et tidels sekund er spillet satt på pause. Lesehesten kommer stormene opp til andre etasje, og presenterer et lykkelig seiersglis på toppen av trappa. Han var først!
Pappa pusser tennene hans, og tenker litt over det han kaller «foreldres konkurransefortrinn».
Foreldrenes konkurransefortrinn er rett og slett deres evne til å bruke barnas vilje til å være først og best for å skape entusiastisk driv i ellers lite populære aktiviteter. Ingenting er som å konkurrere om å vinne upopulære premier, faktisk.
Spill levende 
… men barna blir jo kjempe spreke og det er flott!
hihi det med løpekonkurranser har jeg også gjort mye i barnehagen, vi er to skikkelig latinger vi to;)
Heheheheeee 🙂
Veldig bra post. Dette må jeg prøve selv.
Ja, nemlig!
Husker fremdeles med glede den gangen jeg jobbet i barnehage på Stabekk. Når jeg var ute var ungene veldig ivrige på å få meg med på ting, og det var ikke alltid jeg hadde lyst til å løpe rundt med dem. Da hendte det at jeg stilte dem opp til kappløp rundt huset, sa klar ferdig gå og lot dem løpe, mens jeg selv stod igjen på startstreken. Det kunne jeg gjøre gang etter gang, og lure dem like godt hver gang, fordi drømmen om å vinne var så forlokkende at de ikke kunne si nei.
De eldste skjønte etterhvert at jeg lurte dem, selvsagt, men selv da kunne de ofte ikke gi seg før de var for slitne til å løpe mer.
Et ufattelig bra og virkningsfullt oppdragelsestriks det der, det «verste» er at det funker hver gang 😉 Skal ikke så mye til av konkurranse før det gleder barn, ingenting er som å være først eller bli tatt tiden på..