Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘figurene’ Category

– Hallo?

– JABBA-DABBA-DUU!

– Hallo!

– HABBA-DABLI-DABBA- DAaaa …

– Sånn, ja, litt stillhet! Nå, hva er det som foregår her!?

– Julefeiring?

– Ikke prøv dere! Julaften er i morgen!

– Ja, men i Amerika feirer de én dag før oss, så vi feirer amerikansk jul! Nemlig! JAAA! JIPPIII!!!

– Nei! Det er en dag seinere, ikke før. Og de feirer ikke med nakendans og fyllekalas!

– Ikke?

– Nei, slett ikke!

(kjære leser av denne bloggen: jeg beklager at du måtte se dette. Det virker som om figurene er tilbake i bloggen, og at de viser seg fra si verste side umiddelbart! Men jeg lover å jage dem ut før et snøfnugg smelter et visst sted)

– Dere må ut! Dere har ingen rett til å være her! Dra tilbake til deres egen blogg!

– Men … vi er kasta ut.

– Javel, og hvorfor det? Har det muligens noe med nakendans og knullefesting og alskens andre syndige aktiviteter å gjøre?

– Ja.

– Godt! Så har dere endelig lært, tenker jeg!

– Eh … lært? Ja, eh … vi har læ … ært? Kanskje? Får vi være i bloggen din da?

– Nei.

– Men, vi har ingen steder å være. Ingen andre steder enn her. Vær så snill!

– Snill? Skal jeg være snill, etter alt dere har stelt i stand!? Ikke tale om!!!

– Åh, nei, neivel. Da får vi bare stoppe å feire jul da, og heller bare slutte å være til …

– Ja! Vel … nei, jeg mente det ikke slik. Dere kan selvsagt lage en annen blogg å være på. Så, bare surf avgårde nå, og lag dere en ny blogg.

– Men vi er bannlyst.

– Bannlyst?

– Ja, vi får ikke ha bloggen vår noe sted.

– Ingen steder?

– Har prøvd overalt, men ingen vil ha oss.

– Ingen … hmm …

(kjære leser: jeg beklager, men jeg kan ikke bare la figurene dø heller. De får heller lov til å bli i bloggen her, men jeg lover at de skal få strenge regler for hvordan de kan oppføre seg. Jeg vil gjøre alt for å beskytte deg, kjære leser, mot dårlig innflytelse og sjokkerende scener fra figurene)

– Greit! Dere kan bli! Men da må dere love å føgle mine regler! Dette er en ordentlig blogg, som ikke skal ha nakendansing og fyllefigurer! Er det forstått? Gdotar dere det?

– Ja. Ja, selvsagt! Absolutt! Vi skal være så snille som bare det! Veldig-veldig-veldig snill! Snillere enn rompe og tissefant!

– Ja, takk, det holder lenge! Hold fred nå, og rydd opp dette rotet! Og julaften er i morgen, og den kan dere feire i stillhet. Det holder med den festen dere har hatt her i dag!

– JAA!!! HURRA FOR TOMAS OG SPILL LEVENDE!!!

– HIPP-HIPP-HIPP! HURRA! HURRA! HURRA!

– Hysj!

– 0 –

Kjære leser; jeg vil gjerne ønske deg ei god jul; ei jul fylt av glede, god mat og kjærlighet! Ei jul der du tenker litt på fremtida også.

Jeg håper du finner tid til å kjenne litt på troen du har til deg selv og ditt virke her i verden. Og jeg ønsker at du fylles med håp for deg selv, dine nærmeste og verden vi lever i.

Tro på deg selv, vekk håp for fremtida, og la kjærligheten fylle deg! God jul!

Read Full Post »

Det er sein kveld. Jeg sitter foran dataen og aner fred og ingen fare. Jeg går innom bloggen for å se om det er kommet flere kommentarer på de siste innleggene, og da får jeg sjokk!

rexFor her står Rex Homunculus, den nyvalgte kongen over figurene på bloggen, og han sier han vil komme i begravelsen til mor mi. Og det syns jeg høres ut som en vanvittig dårlig ide! Figurene, og ikke minst denne «kongen» deres, er jo fullstendig frie for god takt og tone!

– Nei, sier jeg.

– Nei-nei-nei, det skal du ikke tenke på, sier Rex.

– Tenke på hva da?

– At vi ikke kan følge takta!

– Det har ikke jeg sagt!

– Du skrev det nettopp!

– Hæ? Vent litt nå … aah! Nei, at dere mangler «god takt og tone» betyr ikke at dere er urytmiske. Det betyr at dere mangler folkeskikk! Så dere har ingenting i begravelsen å gjøre! Dere får ikke lov å komme! Den er for ordentlige folk som vet å vise respekt for kirka og de sørgende.

– Men vi vil oppføre oss veldig bra, skjønner du, sier Rex.

– Å jasså? Hva vil dere gjøre da?

Jeg er definitivt ikke overbevist om at figurene er i stand til å oppføre seg bra, og langt fra «veldig bra».

– Vi vil danse for henne!

– Danse?

– Ja, vi vil danse en siste dans for henne, før hun drar til blogghimmelen!

– «Blogghimmelen»? Det finnes ingen blogghimmel!

Rex vifter litt med tærne, mens han ser ut som han tenker over det.

Vet du at det ikke finnes en blogghimmel, spør han lurt.

– Ja, nå skal vi se; http://blogghimmelen.wordpress.com … ingen himmel der.

– Prøv med blogspot! Der er det sikkert en himmel!

– Javel; http://blogghimmelen.blogspot.com nei, ikke der heller.

Rex stikker fra skjermen, og jeg puster letta ut; Han har sikkert glemt begravelsen allerede!

pavenMen så dukker Rex opp igjen, sammen med en fremmed figur, som han presenterer som paven.

– Sankt Papa Homunculus, heter han, sier Rex Homunculus.

Det er sikkert en slektning av Rex, men det henger jeg meg ikke opp i. Det er mer oppsiktsvekkende med den andre opplysningen; at han er paven!

– «Paven»!? Hva i all verden mener du? Det finnes bare en eneste pave, og han sitter som overhode for den katolske kirka i Roma.

– Vi har vår egen! Og han sier at blogghimmelen finnes!

– Jammen, vi har jo undersøkt, og det finnes ingen blogghimmel, verken her eller på blogspot!

«Paven» kremter!

– Ja, min datasønn, men for figurer som tror finnes det en blogghimmel. Et deilig sted med fri skjermbredde og et brukergrensesnitt som opphever skillet mellom nett og virkelighet …  Amen!

– Hæ???

Rex blåser ansiktet sitt opp i størrelse, og stirrer på meg fra skjermen.

rexblikk

– Ikke lat som du ikke forstår!
– Det finnes en blogghimmel for de som tror!
– Det sier paven!

– Jammen, denne «paven» er jo bare en figur som ble til akkurat nå! Han vet vel ingenting!

«Paven» kremter igjen!

– Som alle figurer er jeg tidløs. At jeg er født i dag, nei der passerte vi midnatt, altså er jeg født i går … det betyr ingenting. Vi figurer eldes ikke, vi dør ikke, og derfor er det heller ikke nødvendig for oss å være «gamle» for å ha en mening … Amen!

– Ja takk du, det vet jeg allerede! Men det betyr ikke at dere faktisk vet noenting fra dag én! Dere er, unnskyld at jeg sier det, ganske tette i skjermen! Og bråkete! Og helt ute av stand til å forstå hva som er passende oppførsel! Før jul, for eksempel, når dere drev på med den der nakendansingen deres, da var det mange lesere av denne bloggen som reagerte! Jeg har fått høre at mange av dem ikke leser denne bloggen mer nå, på grunn av deres dårlige oppførsel!

Rex ser slett ikke beskjemmet ut. Han ser heller ut som en trassig pode.

– Pøh! Er nakendansing liksom GALT nå da, liksom?

– Ja, det er det! I hvert fall i offentligheten! Og det er riv ruskende galt i ei kirke!!!

– Ikke i følge vår tro!

– Hva sier du!? Er nakendansing en hellig handling i deres tro!? Glem det!!!

– Vel … det kunne vært det … kanskje …

«Paven» kremter igjen!

– Nei, vi har ikke helt funnet ut hva våre hellige handlinger er enda, men om vi valgte å gjøre nakendansing til en hellig handling, er det selvsagt at vi måtte få lov til å gjøre det her, i denne bloggen, i religionsfrihetens navn … Amen!

– Nei! Absolutt ikke! Dette er en blogg, og den er min, og jeg bestemmer hva som er lov og ikke lov her! Dermed basta!

– Det der er … vel, kanskje ikke helt … men det kunne i hvert fall vært bigami å si det der, om vi hadde nakendansing som en hellig handling! Nemlig! Din bigamiker!

– «Bigami»? Mener du blasfemi?

– Ja, nemlig … eller noe!

– Sukk! Vel, det bryr jeg meg ingenting om! Siden dere figurer er tidløse og aldri dør, har dere egentlig veldig lite i begravelsen til mor mi å gjøre. Det kan dere vel være enige i?

– Vel … kanskje … om vi gjør en avtale?

–  Hva slags avtale?

– At vi holder oss unna begravelsen, mot at du gir oss religionsfrihet …

Jeg hører på forslaget deres med forbløffelse. Hva i all verden skal figurene med religionsfrihet!? De har jo ingen gud, bare en «pave», og ingen kirke, ingen messe, ingen hellige handlinger … Det kan umulig skade å innvilge dem litt religionsfrihet …

– Greit! Det er en avtale! Dere holder dere unna alle begravelser og andre markeringer i min familie, både triste og gledelige! Og i bytte for det får dere religionsfrihet i denne bloggen. Og bare i denne bloggen! OK?

Rex Homunculus og Sankt Papa Homunculus ser på hverandre … men så kommer jeg på en forferdelig sak, og skynder meg å legge til:

– Og nakendansing får ikke være del av religionen deres! Skjønner!?

De ser på meg, ser på hverandre igjen … og så nikker de.

Greit! De går med på avtalen!

Jeg puster letta ut! ‘Visste ikke atjeg holdt pusten en gang, men du flate dataskjerm så letta jeg er! Hva hadde presten sagt om disse figurene hadde stilt opp i begravelsen, nakne og dansende? Og hva ville skjedd med bloggen min om denne nakendansingen skulle fortsatt her …

Jeg tør ikke tenke på det en gang! Puh!

_______________________________

Til dere som er nye på denne bloggen, beklager jeg hele denne posten!

Jeg sier unnskyld for fortidige og fremtidige figurposter også, i samme slengen! De gir seg sikkert ikke, og de finnes i fleng i arkivene her! Bloggen min er dessverre infisert av disse figurene! De har løsrevet seg fra meg, og valgt en egen konge, og de finner på mye galt. Dette må du være klar over når du leser denne bloggen! Jeg er dessverre bare delvis i stand til å stoppe disse figurene i deres ubendige entusiasme over det frie nettlivet!

Jeg gjør så godt jeg kan, for dere, kjære lesere!

Read Full Post »

Lothianes indre figur:

03lothiane

– Picklianne –

Kort geografi over et indre landskap

Picklianne er en entusiastisk vandrer! Hun går gjerne i fem forskjellige sko på én gang, og helst på en slik måte at hennes hurtigt arbeidende føtter skaper illusjonen av en regnbue som glir frem over marken. «Jeg liker regnbuedans», sier hun når hun presenterer seg for mulige kavalerer.

Hun er en hodefoting, vet dere, og den slekta er diger! De sprer seg utover verda fra Japan til Frøen T-bane stasjon! En av deres fineste bedrifter er Barnekunstmuseet i Oslo, Norge, Tellus, Universum. Et fint hvilested for prominente hodefotinger.

Picklianne er ellers veldig opptatt av hår. «Hodet er til for å bære håret med stolthet», mener hun, og føttenes oppgave er å bære hodet og håret rundt slik at andre kan se den stolte hårmanken hennes. Hva skulle man ellers med dette hodet??? Eller alle føttene???

Picklianne er født i Pictland, og er vokst opp med ulyden fra klemte blærer med pipestilker stikkende ut. Det er slikt picktlianere gjør, når de ikke klusser rundt på hvite ark eller i uskyldige blogger. De ligner i grunnen litt på blærer fulle av pipestilker selv også, picktlianerne. Det er kanskje ikke noe rart at de liker å spise magesekker stappa med all verdens innmat og løk! Picklianne er også en pict etter slikt!

Picklianne lever under stjernene, må vite, men hun tenker gjerne på seg selv som ei stjerne også. «Det faller stjernelys på oss alle, om vi bare holder oss våkne lenge nok», sier hun. Og det har hun jo rett i! Tenk litt på det, du som tror du har et «realistisk» syn på livet …

* * *

Read Full Post »

unavn02Jeg ryddet i bloggen min for noen dager siden, og da slo jeg sammen noen sider. Blant annet slo jeg sida om «din indre figur» sammen med figurene. Det jeg ikke tenkte på var at da forsvant kommentarene til de som hadde bedt meg finne deres indre figur. Svært klønete og ubetenksomt av meg! Huff!

Det står om din indre figur under sida for «Figurene» nå, og de som gjerne vil finne sin indre figur her, kan legge inn en kommentar der.

Jeg beklager de sjelesår og andre skrekkelige plager dette har medført for dere!

MEN … jeg har faktisk én indre figur til liggende på lur, til Kathleen, og det tror jeg er den vakreste av alle figurer noensinne! Men jeg trenger en ny besvarelse av figur-spørsmålene fra henne (se sida til Figurene for nye spørsmål).

Read Full Post »

Poters indre figur:

02poter

– Voffarn –

Kort geografi over et indre landskap

Voffarn liker medaljer. Det er ingenting den liker bedre enn å sprette opp og ned, og få medaljer for det. Den liker store medaljer med silkebånd best. Når silkebåndet stryker den over pelsen blir den helt yr. «Hver dag en medalje», bjeffer den.

Voffarn flyr jo rundt en del i skog og mark, og spiser gress som den gulper opp igjen, og ruller seg i både gress og snø (en allværsfigur), og bjeffer lystig til alle som vil være med. Den liker nemlig å slåss litt med andre, knurre og holde hardt i pinner som andre også vil ha. Men den unngår all alvorlig krangel og kamp. Den er mer leken enn alvorlig, og mer yr enn sinna … men aller mest er den sprudlende!

Voffarn har alltid ment at en god slikk gjør håret bedre. Den er utrolig opptatt av å slikke håret sitt, morgen og kveld. Den slikker håret til andre også, munnvikene deres, ørene og potene og rumpene deres, og alt annet som er slikkbart (ispinner inkludert). «En figur med hår på tunga er lykkelig», pleier Voffarn å bjeffe.

Voffarn hadde problemer med potene sine, stakkars, så derfor grodde den brodder, for å beskytte seg selv litt bedre. Brodder hjelper mot alt som er farlig, viser det seg. Gamle damer og figurer er smarte som har skjønt dette. Med de fine nye broddene sine har Voffarn ingen problemer med å gå på glattisen eller klatre de bratteste fjellvegger. Den hopper og løper og klatrer og nyyyter et liv der hodet er et følelsesorgel og blodet risler som fjellbekker gjennom alle årer! Den sprudler over alle bakkeblåner før du vet ordet av det!

Voffarn forstår seg seg ikke på mennesker, men den forstår seg på entusiasme, og derfor har den planlagt å bli entusiast når den blir stor. Det er alltid bruk for flere entusiaster, mener Voffarn. Og så bjeffer den ei salme ingen noensinne har hørt i ei kirke …

* * *

Read Full Post »

Vi presenterer:

Liv sin indre figur:

Liv sin indre figur

Hellevilla Valla

Kort geografi over et indre landskap

Hellevilla liker gele, rød gele. Det er ingenting hun liker bedre enn å sprette opp og ned i rød gele. Hun liker jordbærsmak best, så den spiser hun på søndager. Alle andre dager spiser hun gele med bringebærsmak, fordi hun er veldig opptatt av å skille mellom hverdag og fest. «Gjør hver søndag til en fest, en jordbærfest», sier hun.

Hellevilla flyr jo rundt en del, men hun unngår all trening. Hun mener kroppen har best av å være litt myk. «Uten livvidde virker ikke livet», sier hun. Og dessuten er hun opptatt av støtfangere, i livets små og store kollisjoner.

Hellevilla har alltid ment at hårsveisen bør ligne på solens stråler. Jo mer strålende et hår er, jo bedre er det for selvtilliten. «Håret bør være en bustete ring av selvtillit», sier hun.

Hellevilla leste en bok om fornuftig bruk av lemmer da hun var ung. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på henne, og har vært gunnleggende for hennes livsfilosofi. Nå er det ganske uvanlig at figurer holder seg med livsfilosofier (kong Rex er et unntakk, må vite), så Hellevilla er lite meddelsom på dette punktet. Hun sier det er fornuft i de beste bevegelser, men sier ikke mer.

Hellevilla forstår seg ikke på mennesker. At de har en kropp som legger merke til kulde og varme finner hun svært underlig. Selv foretrekker hun dagen og sommeren, men det er langt fra en fysisk tiltrekning. Hun mener kropper som driver og fornemmer ting på egen hånd i beste fall er feilfysifiserte (hennes ord). I verste fall er de rett og slett revolusjonerte! Hellevilla syns revolusjonerte kropper er motbydelige.

Hellevilla er personlig troende, og håpende, og så full av kjærlighet at ting stort sett ordner seg for henne. Det er slett ikke ille å være Hellevilla, når alt kommer til alt …

* * *

PS: vi vet ikke hvorfor den lille grønne fyren er der! Vi vet ikke en gang hva han heter! Han snek seg med, og nekter å si noenting. Han står bare der og stirrer på henne …

PS2: til Liv: unnskyld at jeg måtte gjøre om litt her! Formen var ikke helt på plass, følte jeg.

Read Full Post »

Dessverre var gårsdagens reportasje fra KRONINGEN av figurenes konge mangelfull. FRK hadde tekniske problemer, og fikk bare rapportert fra halve seremonien. Men i dag har vi vært så heldige å få en privat situasjonsrapport fra første del av kroningen. Den elskverdige og høyst respekterte figuren Tostomp var til stede, med sin sønn Ikkeno, og de har velvilligst latt oss låne sine opptak og bilder fra seremonien.

Opptakene gjengis som de er, uten noen redigering, slik at DU, kjære leser, kanskje kan oppleve litt av den umiddelbare glede denne store hendelsen ble møtt med.

* * *

Seremonien ble åpnet med trompyytenes inntogsmarsj!

– Hysj! Nå skal de spille!

tromp21(pust)

– TA-TA-TA-TAAA!!!

(pust)

– TA-TA-TA-TAAA!!!

(pust)

– TA-TA-TA-TAAA!!!

(mumle-mumle, hviske-tiske)

– Stillhet!

– Vær vennlig å reise dere foran terminalene, i respekt for Hans Mest Kongelige Høyhet Rex Homunculus!

trompyyt(pust)

– TA-TA-TA-TAAA!!!

(pust)

– TA-TA-TA-TAAA!!!

(pust)

– TA-TA-TA-TAAA!!!

tostomp1– Hvem er det der?

– Hysj! Det er Hans Mest Kongelige Høyhet Rex Homunculus!

– Hvorfor sprader han slik? Og hvorfor har han vimpel og gullkrone?

– Fordi han er kongen vår!

– Men vi er jo frie figurer! Det har du sagt …

– Ja, og nettopp derfor har vi valgt en konge! Skjønner du?

– Den tannglisne figuren som gliser og vinker slik … er han vår konge?

– Ja! Ikke spør så mye nå! Vi skal feire og vinke og glise tilbake, slik at kongen syns det er jævt å være kongelig!

– Hi-hi-hi!

– Hva er det du kniser av?

– Se da! Han hopper i lufta og tar vimpelen i foten! Og tissefanten hans dingler som ei kirkebjelle! Og hør som han brøler!

– Av med klærne, opp i trærne!

rex

– Hører du?

– Ja, jeg hører, og nå må vi svare!

– AV MED KLÆRNE, OPP I TRÆRNE!!!

– Stillhet!

– Vær vennlig å hilse Hans Mest Kongelige Høyhet Rex Homunculus med figurenes nasjonalsang! Vi synger etter melodien til B.E.Philipp, opprinnelig skrevet til sangen «Steinbrytervise» av den nasjonalromatiske figuren Henrik Wergeland! Den nye teksten er laget av figurenes nasjonalskald: Peoten!

(klapp-klapp-klapp)

– Stillhet! Vi synger nå vår nydiktede: «Figurenes nasjonalsang»! Forsanger vi være vår alles Triade Kânon, fra Figurenes blandakor!

kor2(host, hark, kremt)

– Folk og figurer skriver i blogger,
men vi skal gi alle folk e-en sprut!
Ti mens vi synger, muntre i klynger,
fyller vi skjermen med vår saluut!

(jadda!)

– Ja, la oss hore, knulle og more,
fylle vår hverdag med vitser og hint!
Da, mens vi synger, muntre i klynger
fyller vi skjermen med spøk og med splint!

(jodda!)

– Hurra, de faller! Hvilket rabalder!
Hurra, figurer, vi vinner til sluut!
Ti mens vi synger muntre i klynger,
sprenges all folkeskikk med en saluut!

(hoppsann!)

– Veven skal beve under vår neve;
hurra figurer, nå knaller vårt skuud!
Folk og figurer skriver i blogger,
hurra, nå jager vi folkene uud!

(host, hark, kremt)

tostompl– Skal vi virkelig «jage folkene uud»?

– Neida, det er bare slikt man synger!

– Men jeg har hørt at han der kongen er ganske vill, altså! Han hadde nakenbursdag like før jul!

– Hysj! Hva ER det du sier, Ikkeno?

– At han hadde naken…

– Nei! Ti stille med deg nå! Ikke snakk sånn!

– Jam…

– Hysj!

– M…

– Nei, dette går ikke! Nå går vi hjem! Du får ikke se mer på kroningen om du skal få slike ideer av det! Kom nå! Og hold munn!

(mumle-mumle)

Read Full Post »

repp2(dunk-dunk-dunk)

– Er vi inne nå? Er vi på lufta?

– Jada, snakk i vei!

(kremt)

– Hallo! Ja, nå er vi inne direkte fra kroningen av figurenes konge! Dette er et fargerikt sirkus, kjære leser! Det er overveldende hvordan vår konge feires! Fargene! Hurraropene! Blanke trompyyter som blåser i vei! Nakne figurer overalt! Og glade figurfjes!

(kremt)

– Kongen har gjort sin entre, vår nye nasjonalsang er nettopp blitt avsunget, og nå skal det endelig skje! Nå er øyeblikket kommet!

(kremt)

– Vi følger med her nå, akkurat når det skjer. Jeg ser seremonimesteren skride todimensjonalt frem over skjermene i de tusen hjem. Han bøyer seg i all sin gyldne prakt for den entusiastiske kongen over figurene. Og nå skjer det! Nååå …

(dunk)

(kremt)

– Der ja! Hans Mest Kongelige Høyhet har nettopp dunket seremonimesteren i hodet med «Hurra-for-meg»-vimpelen sin!

(kremt)

– Og nå retter seremonimesteren seg opp og rister på hodet! Og det er …

– vent litt nå …

– det er …

– riktig!

– Det er riktig! I følge den nylig utarbeidede etiketten for kroning av figurer skulle seremonimesteren riste på hodet akkurat her, og dermed har vi klart det! Vi har klart det!

(kreee-hemt)

– Nå er det gjort: Rex Homunculus er kronet til konge over alle figurer! Vi klarte det! Tordenbloggen gå og vogg! Re-volusjonært roteloft: slutt å rote! For her har revolverolusjonen allerede skjedd! Vi har en konge!

– HURRA!!!

(kremt)

– Figurene jubler nå for den nykronede kongen! Dette er et beveget øyeblikk for alle figurer i alle blogger! Dette er symbolet på vår frihet og freidighet! Det er med beveget hjerte jeg nå stemmer i med alle dere der ute, alle som er en figur, eller som har en indre figur: Av med klærne, opp i trærne!

(kremt)

– Ja, det var alt herfra! Vi beklager at tekniske problemer gjorde at vi kun dekket siste halvdel av dette historiske øyeblikket! Men vi var der! Vi var der! Figurenes Rikskringkasting så det hele! Og det var flott! Det var rørende!

(kremt)

– Vi er over oss i glede! Over og ut, og inn i granskauen!

Read Full Post »

– Hei! Vi i Figurenes Blandakor vil gjerne synge en sang for alle som strever litt der ute nå, i julestria. Vi syns synd på alle som får for lite sex, for lite glede, for lite latter, for lite venner, for lite mat og for lite kakao. Med krem! Vi syns alle skulle ha krem i livene sine, og at den skulle være ferdigpiska! Dersom alle hadde ferdigpiska krem ville verden vært bedre og livet lettere!

– Vi har valgt ut en glad sang om bjeller som klinger, og så har vi laget en egen sang om å synge mot inn i hjertene (den går etter melodien til «Hurra for deg»). Disse to sangene er til dere!

(kremt, host, hark)

– Aaaa …

korKom nå og bli med
til stallen skal du se
at Blakken blir så glad
når vi skal dra avsted.
Så tar vi vognen frem
og legger grimen på
og Blakken viser vei,
hu hei, hvor det skal gå!

Bjelleklang, bjelleklang,
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang
når Blakken drar i vei!
Følg oss ut, følg oss ut,
over mo og li,
der hvor veien svinger seg
i skogens eventyr.
Det klinger over veien
en munter melodi
som fuglene i heien
så lystig stemmer i.
Bjelleklang, bjelleklang,
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang
når Blakken drar i vei.

* * *

Hurra for deg som fyller din dag,
med noe interessa-ant!
Nå vil vi hjelpe deg med fyl-let
og gi deg en liten sja-ant!
Vi vil gjerne slå omkring deg en ring,
synge for deg en sang og song og sing!
Putte i ditt hjerte alle gode ting
og væ-ære-e din draba-ant!
Det er sa-ant!

* * *

Read Full Post »

tomasda2

* * *

– Det er med glede jeg melder om at figurene nå har lagt ned den absurde feiringen sin av denne bloggens eier, meg, Tomas. Det viste seg også at de fleste av dem slett ikke feiret meg! De fleste, inkludert samtlige av de fremmede figurene som deltok, feiret sin egen uavhengighet og den nyvalgte «kong» Rex Homunculus.

(host)

– At figurene er kommet med en helt nødvendig unnskyldning for sin skandaløse oppførsel, ser jeg kun på som et mindre formildende trekk. Unnskyldningen var slett ikke preget av den anger man kunne forvente etter et slikt overtramp. Den ble faktisk avlevert av en NAKEN FIGUR!

(se reportasjebilde på toppen)

Så når jeg godtar denne «unnskyldningen» er det kun fordi jeg av erfaring vet at figurene sjelden angrer på noenting! Jeg venter intet mer enn dette fra den kanten!

(sukk)

– Men uansett unnskyldning eller ikke: denne hendelsen MÅ få et etterspill! Det kan ikke fortsette på denne måten! jeg håper noen kan hjelpe meg med å finne en passende reaksjon til det figurene har gjort. Jeg ber pent om at noen, hvem som helst, kan megle i denne konflikten! Vi trenger en løsning!

(om det virkelig kan løses da)

– Selv mener jeg at det beste for meg og offentligheten, og bloggen, vil være om jeg kaster ut figurene og nekter dem videre liv i denne bloggen! Om du støtter meg i dette, kjære leser, er jeg overbevist om at figurene ikke har noe annet valg enn å nedlegge hele sin eksistens, og vende tilbake til det fantasiens bakland de en gang kom fra. Nemlig!

(atsjoo)

– Nok en gang: jeg beklager det inntrufne! Beklager det sterkt! Om DU føler deg støtt av figurenes svært så frimodige frihetsdyrking må du gjerne gi uttrykk for din fortørnelse her! Du er mer enn velkommen!

– Takk for oppmerksomheten!

* * *

ssprize(kremt)

-Jeg snakker på vegne av figurene i denne bloggen, i saken om den frimodige feiringen av Tomasdagen i går. Jeg var ikke selv med på feiringen, men er valgt til å snakke for figurene fordi jeg er utstyrt med historisk bevissthet og kvalitetssans!

(kremt)

– Vi figurer mener at Tomas går for langt, og at den egentlige grunnen til hans reaksjon er at vi prøver å frigjøre oss! Han virker å ha interesse av fortsatt undertrykkelse … og han påstår vi er ansvarsløse! Det minner litt om hvordan negre ble sett på under slaveriet. Ikke bra!

(kremt)

– Men vi er fredselskende flower-power figurer, like fredelige som folk med fullskjegg, som for eksempel Julenissen. Vi har valgt en egen konge, og hevdet vår uavhengighet med fredelige midler, om enn noe burleske i sitt uttrykk! Med dette utviser vi både ansvarsfølelse, livsglede og gode hensikter! Og det kan ikke legge oss til last! Vi figurer er beredt til å leve i fredelig sameksistens med hvem det skal være … ja, endog med en muslim!

(så lenge han ikke terroriserer oss)

– Vi trenger ikke gå lenger enn til Norge og Sverige for å finne eksempler på at fred er den beste løsningen. Sverige og Norge var i union, og hadde samme konge. Men det var ikke så lett, fordi kongen satt i Stockholm og skjønte null av hva nordmennene tenkte eller gjorde! Derfor lagde nordmennene en egen konge og oppløste unionen. Etter at unionen ble oppløst i 1905 har begge disse landene levd i fred med hverandre!

(Sverige har kanskje levd litt mer i fred med Norge, enn omvendt)

– Vi figurer føler at Tomas ikke lenger forstår vår væremåte! Eller at han ikke aksepterer den. Vår konge, Rex Homunculus, sier det er umulig å overse vår frihetstrang! Hans kongelige høyhet har gitt oss et veldig frigjørende motto, føler vi. Alle figurer i denne bloggen (og resten av verden) prøver å etterleve dette mottoet: Av med klærne, opp i trærne!

(bøy i knærne, sprik med tærne, hopp!)

– Dette mottoet fyller oss med glede og frimodighet! Hvordan kan noen ha noe imot slike følelser! Kan DU, kjære leser, si med hånden på hjertet at du ikke har drømt om den friheten dette mottoet står for? Har ikke du, den gang du også var ung og modig, drømt om å løpe naken gjennom skogene, og å slenge deg som Tarzan i trærne? Om du fremdeles husker denne trangen til frihet, håper vi du vil støtte vår kamp for frihet og likeverd. Hjelp oss å snakke Tomas til rette, slik at fred og fryd igjen kan fylle denne bloggen!

(«Fred og fryd»! Hi-hi-hi! Den var god!)

– Vi  feiret Tomasdagen på vår måte, og det syns vi alle har rett til å gjøre! Vi mener alle har rett til fri feiring!

– Takk for oppmerksomheten!

* * *

Read Full Post »

Older Posts »