Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kultur og reise’ Category

ADVARSEL!!!
Dette er ein EXTRAGAVANCA-post!
Den er full av greier! Full! FULL!!! 

Brukeranvisning
Da denne posten er full av videoer, og eit moderne menneske ikkje kan forventes å bli sittende her og kikke på videoer heile kvelden, gjør du så:
– sett igang alle videoer i denne posten så kjapt du kan
– len deg tilbake
– lytt
(nynn med om du vil, om du kan skjelne noen melodi i kaoset)

* * *

Først ein colombiansk pappa med unger (videoartist Dicken Schrader med barna Milah og Korben) som gjør ein cover av Depeche Mode, Everything Counts. Herrrlig!

Og originalen, Depeche Mode:

Og da dette er ein EXTRAGAVANCA-post …
– slenger vi like gjerne på ein video med Eva Dahlgren også:

Og ei mindre vakker låt til; Den makalösa manicken:

Og så smeller vi til med Povel Ramel og hans «Far jag kan inte få upp min kokosnöt»:

Og til slutt eit musikalsk fyrverkeri; M.A. Numminen, med hans «Kookospähkinä», eit herlig musikalsk bravurnummer:

Hallelujah!
Hurra-hurra-hurra!
Extragavanca!

(og pust ut)
pkh

* * *

Og så kan du kanskje ta deg tid til å sjå på denne reklamen:


God natt!

Read Full Post »

Eg vil gjerne invitere meir takksemd inn i livet mitt.

Det er på tide. Eg har levd over eit halvt århundre. Eg er frisk. Eg er glad i livet. Det er på tide å kjenne takksemd over det eg har fått oppleve, det eg har nå, og det eg får hver dag. Livet er ei gave.

Eg vil gjerne takke for maten. Hver gang eg spis, vil eg takke for den maten eg får. Ein enkel takk er nok, tror eg. Det treng ikkje være ei bordbønn. Eller; det kan være den enkleste bordbønna av alle: «takk».

Eg vil gjerne takke for drikkevatnet. Å ha reint vatn i springen er ei velsigning! Å kunne drikke seg utørst hver dag er eit gode vi sjelden tenker på. Eg vil gjerne takke for dette.

Eg vil takke for det fredelige nabolaget eg lever i. Dei smilende menneskene eg møter hver dag. Dei som møter meg uten angst eller aggresjon, fordi vi lever i eit trygt land, eit trygt nabolag, eit trygt fellesskap. Eg vil gjerne takke for dette.

Eg vil takke for den kjærleiken eg får. Eg vil takke venner for deira omtanke, gode samtaler og glede. Kjærester for intimt samvær i tryggleik, sensualitet og glede. Barn for spontanitet, tillit og glede. Medreisende på trikken for deira omtanke når vi står tett sammen, når vi sit overfor hverandre og utveksler enkle smil, når dei slipp meg ut fra ei vanskelig utkøyring. Jentene på kaffebaren eg går, for deira smil, gjenkjenning, vennlige hjelpsemd, hyggelige hilsener når eg går. Fastlegen min, for å være ein rolig og stødig kar, med kunnskap, som lytter og tar meg på alvor, og snakker åpent med meg om hva han tror eg bør gjøre når eg er sjuk. Eg vil gjerne takke for dette.

Eg vil takke livet. Tida eg har hatt, dagen i dag, dette øyeblikket, og tida eg får. Eg vil takke mor og far for å ha gitt meg dette livet, og for å ha verga meg den første tida, så eg kunne vokse opp. Eg vil takke fjellene for at dei står der, og for gavene dei gir oss; leire, stein og metaller. Takk.

Eg vil takke livet som gir av seg sjøl for mi skuld;
– jorda som gir korn og grønnsaker og frukt og lin og bomull og strå og trevirke
– dyr som gir egg og mjølk og kjøtt og ull og skinn og bein og pels (og innmat; mmm!)
– mennesker som sår og høster og skaper ting for at eg skal kunne leve, eg og milliarder av andre mennesker. Eg vil takke bonden og fiskeren,  håndtverkeren, syerska, tømreren og industriarbeideren.
Eg vil gjerne takke for det dei gjør.

Eg vil gjerne takke for det enkle ordet «takk». Det gjør store ting enkle; som kjærleik, liv, mat, drikke. Det gjør hverdagen bedre. Det styrker forholdene mellom oss. Det er eit godt ord, eitt av dei beste! Takk.

Eg vil gjerne takke for det sanne, det vakre og det gode.

Eg vil takke livet. Livet er ei gave.

Takk

eggNavnl

Read Full Post »

Lillebror står i skogen ein haustdag med ansiktet oppovervendt, i eit regn av gule bjørkeblader, og seier; «Pappa! Dette ønsker jeg at alle mennesker får oppleve!»

Pappa står like bortafor, ser sønnen stå i det gyldne regnet. Høyrer dei gyldne ordene. Blir så rørt at han slett ikkje tenker på å ta bilde av det.

Seinere tar pappa bilde av skogen. Og gjør Lillebror sine ord til sine: Dette ønsker eg alle mennesker får oppleve!

Skogen ved Røyrivann, fra kano ein formiddag hausten 2013.

Skogen ved Røyrivann, fra kano ein formiddag hausten 2013.

Read Full Post »

Fred

Ligger ein sti i dalsida,
eit tråkk du ofte går,
med kjente trær.

Har eit hvilested ved bekken,
sildringa av vann er velkjent,
strømmens regnbueklang.

Er eit utkikspunkt der oppe,
ein motbakke du legg bak deg,
eit utsyn du fortjener.

Åpner nista, spiser, stirrer, stilner.
Tømmer litt termosvarme i kroppen,
bruker lyng til å vaske koppen.

Heimvegen blir lang, men god.
Er støl i leggene, sveitt på ryggen,
men bærer litt fred i hjertet.

Read Full Post »

Våren har vært ei tid i endring, for meg og for mange andre. Eg har møtt ein håndfull unge kvinner som er i endring denne våren. I dag høyrde eg låta «Strange Little Girl» med The Stranglers. Det er ei nydelig låt …

Vi foretar mange forskjellige reiser i løpet av livet. Vi drar på ferieturer med familien. Vi drar på inter-rail med venner. Vi flytter heimefra. Vi reiser til eit nytt sted, for å jobbe.  Vi reiser heim til jul. Vi flytter sammen med ein kjæreste. Vi flytter  fra kjæresten.

Reisa i seg sjøl kan stå for ei endring, og opplevinga hver reise gir endrer oss. Livet er på mange måter ei reise, ein evig flyt mellom forskjellige tilstander. Det er lett å bli forvirra, å føle at vi mangler kart, retning, mål, meining.

Og da er vi inne på den viktigste av alle reiser; den indre reisa. Hvem er eg? Hvor skal eg? Hva er mi oppgave i dette livet? Du har ei indre reise å gjøre, ei rørsle fra barn til ungdom til voksen, som kanskje gir deg eit godt ståsted, ein tryggleik i deg sjøl, ei visse om hvem du er.

Det er utfordrende å bli ein anna versjon av seg sjøl. Det utfordrer deg sjøl, og det utfordrer dei som står nær deg. Stå i det! Til slutt er det alltid verdt smertene! Dei er voksesmerter!

Du er den som tar reisa di.
Du er den som skal leve med valgene dine.
Når du virkelig TAR valgene i ditt liv, er du på rett veg.
Ditt er ståstedet, tryggleiken, identiteten.

DU er her,
og er samtidig i endring, hver dag.

Men uansett; du ER.

Eg gleder meg
til å sjå hvor du
har funne deg sjøl!

Read Full Post »

Leste ein amerikansk artikkel om hvordan menns rovdyr-seksualitet virker dårlig for både menn og kvinner. Det gjelder her også, kanskje i mindre grad, men det gjelder. Artikkelen ga meg lyst til å skrive noe om hvordan noe større; kjærleiken, kan romme ein seksualitet som er positivt lada.

*

Først litt om rovdyr-seksualiteten …

Rovdyr-seksualiteten tilhører mennesker som ikkje har ein balansert kjærleik i livet. I ein kultur der seksualiteten (Eros) er den eineste formen for kjærleik, blir spennet mellom menn og kvinner (eller mellom homofile) eit JAKT-TERRENG eller ein arena for viljenes kamp. Da snakker vi om ein skeiv og potensielt farlig kjærleik.

Seksualiteten gir masse glede, sjølsagt, men når den dyrkes einsidig, og oppfattes som «den store kjærleiken», er den eit lotteri. Ein mann som tror seksualitet = kjærleik kan være ganske kravstor og hensynsløs mot sin partner (og andre kvinner), og kan bli rasende om han blir avvist.

Dette er hovedgrunnen til voldtekt og andre former for seksualiserte overgrep, slik eg ser det.

*

I kulturer der alle dei tre hoved-uttrykka for kjærleiken er i balanse, der vennskapet (filia) og godviljen (apage) er i balanse med seksualiteten (eros), blir spennet mellom kvinner og menn ein LEIKEPLASS for likesinna sjeler, ein spennende møteplass. Da snakker vi om balansert og heil kjærleik.

Dette er eit kjærlig felt der mennesker, heterofile og homofile, kan møtes på fleire plan. Det er eit felt der vi kan løfte hverandre i kjærleiksfulle møter; i vennskap og samtale, i flørt og samleie, i omsorg fri for kravmentalitet, og i eit samliv tufta på tillit og fridom til sjølutvikling.

*

Eg foretrekker kvinner som kan meir enn å lokke; som kan velge menn aktivt, samtale med meining og gi positiv oppmerksomheit, kvinner som er i stand til å velge si eiga lykke, og vise kjærleik på meir enn ein måte. Eg foretrekk dei som er tiltrekkende i sin tryggleik, i si livslyst og i si evne til full kjærleik.

Eg vil sjøl være eit slikt menneske. Eg vil være ein mann som står støtt, som ikkje jakter på kvinner, men som ønsker moden kjærleik velkommen. Eg vil være ein som kan kunsten å gi positiv oppmerksomheit, og som makter å ta imot. Eg vil synge og danse i senga, og på stua, i den frodige hagen eit samliv kan være.

Eg vil være eit menneske som makter å fylle  livet med sann og god, og heftig, kjærleik.

*

Eg vil være ei fri sjel, ein lystig kropp og eit godt menneske. Det vil vi alle. La oss gå ut og leike det fram!

Når to figurer møtes melder det seg noen naturlige spørsmål; Hvem er du? Hvor skal vi? Hvor ER vi? Har du eit kompass!?

Når to figurer møtes melder det seg noen naturlige spørsmål; Hvem er du? Hvor skal vi? Hvor ER vi? Har du eit kompass!?

Her er artikkelen eg leste: The Danger in Demonizing Male Sexuality

Read Full Post »

Vi vil jo gjerne ha gode dager, med skyfrie himler og glade tanker, og gode venner som holder rundt oss, og kjærester som kommer med breie smil og kysser oss midt på truten! JA; det vil vi!
Skrik og skrål, gråt og tenners gnissel! alt er til det beste, sier Aum, som er ein ekspert i å skrike seg sunn!

Skrik og skrål, gråt og tenners gnissel! Alt er til det beste, sier Aum, som er ein ekspert i å skrike seg sunn!

MEN …
– så får vi dager og netter med skrik og gråt, og vi får masse smerte fordi vi endrer oss og blir friske, og når vi blir friske vil vi gjerne være det, og ikkje fortsette å endre oss, og måtte streve med gammel smerte!

Men det må vi berre! Og da gjeld det at vi klarer å sjå at smertene vi føler kommer fra oss sjøl, og at det faktisk er godt for oss! Vi trenger ikkje være redd for smertene; dei er gamle sår som heles! Det må til!

Den siste tida har eg blitt hela både dag og natt! Eg skrik og gråter, banner og protesterer, og plager mine venner med fødsels-smertene mine. og dei held ut med meg, så langt dei kan! Flotte venner! (tålmodige så det holder)

Og samtidig kommer det nye venner! Dei berre dukker opp! Dei gir meg også trøst, dei gir meg håp om ny giv i livet, og dei gir meg gode råd med på vegen. Ikkje alle blir værende, men det er så mange av dei at livet mitt er fullt av gode møter! Livet mitt er fullt av åpne hjerter og kjærleik!

Det er så vondt innimellom, alt dette, og det kan være vanskelig å sjå at denne emosjonelle malstrømmen faktisk ER bra! Men det er den! Og eg elsker å vite at dette skjer med meg! Eg elsker at livet nå riv og slit i meg, og gjør meg ny, frisk!

Eg har rett og slett herlige voksesmerter! 😉

Bjørn Eidsvåg – Skyfri Himmel

Read Full Post »

NORSK KOSMOLOGISK VÆRTJENESTE
– rapport #1

Blek

Visuelle indikatorer antyder at øyeåpningen har vært meget effektiv. Kosmonauten må anses å befinne seg i eit ganske grønt åndelig fellesskap. Vibrasjoner som kjennetegner menneskelig lykkefølelse er registrert.

BIIIP

Tomas HV Mørkrid har foretatt ei trygg landing på jorda! Alt vel!

BIIIP

Ferda til dei høgere åndelige sfærer har vært vellykka. Beregna ferdbane har vist seg å stemme. Fartøy inntakt!

BIIIP

Kosm0naut Tomas har landet med nytt syn på menneska og verda. Jorda betraktes med nye øyne. Alt er samtidig det samme, uforandret og gjenkjennelig. Kosmonauten er ved godt mot!

BIIIP

Temporær galskap blei erfart i stadier under oppstigning, men sunn mental tilstand er gjenopprettet. Jording aktiv!

BIIIP

Retur til høgere sfærer ventes å skje lett og spontant i framtida. Åndelig opplysning oppnådd!

BIIIP

Ha ein opplyst dag!
Åndfull hilsen
fra kosmonaut Tomas

Read Full Post »

Her er ei lita tale jeg holdt, på jubileumsfesten til fire fantastiske fritidsorganisasjoner i Norge, lørdag 8.september på Månefisken i Oslo.

Ikke den mest forberedte, men det var moro å si noe om dette, i akkurat denne sammenhengen.

Read Full Post »

Hei, humpdi-dei!

Nå har det skjedd store ting i heimen! Det vil si; i hagen! Jeg har i sommer brukt mye svette og slit på å bygge ei tribune i stein. Jepp, du leste riktig; ei tribune! Og ei tribune trenger selvsagt ei scene. Der for har jeg bestemt meg for å åpne ei miniscene for poesi, fortellerkunst og sang; Jolla scene! Hurra!

Åpningsforestillingen blir i morgen, lørdag, klokka 19.00. Da vil jeg fortelle min helt egne og spesielle historie om Pesta i Oslo i 1348. Den ble holdt fire ganger på Middelalderfestivalen i ruinparken i sommer, med mye skryt fra publikum etterpå. Det koster 50 kroner å komme inn. Dette er en forestilling for voksne mennesker. Du og dine venner er velkomne!

Husk å komme FØR klokka syv, for akkurat da starter forestillingen, og når den er startet er scena stengt for nye publikummere. Hagen er åpen fra klokka 18.30, så jeg foreslår at du tar sikte på å komme omtrent da.

Read Full Post »

Older Posts »