Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘avtaler’

Det er morgen. Poden skal i barnehagen. Mamma skal kjøre, så Pappa setter seg til foran maskina på kontoret. Men Poden kommer opp igjen når han har hørt Mamma og Pappa avtale at Pappa skal gå til barnehagen, finne bilen der, og ta med Poden hjem.

Poden kommer øverst i trappa utenfor kontoret: Pappa?

– Ja?

– Når du ser lommeboka mi i bilen, da må du ikke ta den ut. Okei?

– Ja, det er greit.

– Da er det en avtale.

– Jada, det er en avtale, sier Pappa, og smiler litt for seg selv over Podens formelle avslutning.

Men Poden er slett ikke ferdig.

– Pappa?

– Ja?

– Kan du hente meg tidlig?

– Når da?

– Klokka tre?

– Jeg får se, kanskje …

– Da er det en avtale. Du henter meg klokka tre. Okei?

Pappa tenker at det var da voldsomt, men smiler og nikker, og bekrefter avtalen.

Mamma roper nedenfra, og Poden går ned trappa igjen. Men så stopper han, snur, og løper opp til toppen igjen.

– Pappa?

– Ja, vennen?

– Når du har henta meg, da må vi kjøre til Handlesenteret. Okei?

– Hvorfor det da?

SlangelPoden legger ut om et legosett han ønsker seg (Mamma roper), som han ikke vet hva koster, men som i hvert fall koster mindre enn et annet legosett han også ønsker seg (Mamma roper, men blir oversett), og det er på lekebutikken på senteret, og da vil han dra dit og se om han har penger nok i lommeboka si til å kjøpe det …

– Så vi må kjøre til Handlesenteret.  Okei?

– Okei!

– Da har vi en avtale på det!

(Mamma roper igjen)

– Ja, da har vi en avtale på det. Jeg skal hente deg klokka tre, og jeg og du og lommeboka di skal dra på Handlesenteret for å se om du kan kjøpe det legosettet. Greit! Men nå må du løpe! Mamma roper! Vi ses etterpå! Ha det!

– Ha det!

Poden løper ned. Pappa snur seg mot maskina igjen. Han hører stemmene deres der nede, og døra som går igjen, og så blir det stille. Pappa sitter der, klar til å jobbe nå, og full av det mentale bruspulveret slike unger kan skape.

Read Full Post »

pistrepSnøen ligger som et uskyldig dekke i oppkjørselen.

Det er morgen. Huset er i gang, barna skal ut, og Mamma er mistenkelig sein med å kle på seg. Det blir etterhvert klart for Pappa at hun regner med at han skal kjøre Poden til barnehagen. Men Pappa ser at det «uskyldige» dekket i oppkjørselen må måkes før noen bil kan komme på veien. Han syns det er for mye om han skal bruke en halvtime på måking, og så en halvtime på kjøring, mens Mamma får gjøre som hun vil.

– Det har snødd i natt! Jeg kan måke, og så kan du kjøre!

– HVA!?

– Jeg kan måke oppkjørselen, og så kan du kjøre Poden i barnehagen.

– Men jeg kjørte i går!

– Fordi du skyldte meg en dag fra sist uke!

– Åhh! Skal vi liksom holde regnskap på alt nå da!

– Nei, men du får ikke dobbelt betalt for en avtale vi har gjort!

– Åhh! Vel, da vil jeg måke! Du får kjøre!

– Da må du kle på deg og måke nå! Jeg kan ikke sitte og vente mens du tuller deg vekk på badet!

– Ja-ja-ja! Jeg skal kle på meg og måke! Hmpfff!

– Mamma?

– Ja!?

– Det er spådd mer snø i dag …

– Javel?

– Så du må sikkert måke mer seinere i dag …

– Hva!? Ikke tale om! Det er urettferdig!

– Men kjære deg; du må jo ikke måke! Om jeg skulle måke, måtte jeg selvsagt ta all måkingen i dag. Om du syns det er urettferdig, kan du velge å kjøre i stedet for …

Det blir stille inne på badet. Pappa smiler for seg selv. «Urettferdighet» er av og til ei svært subjektiv greie. Han forventer en utvikling i rettferdighets-sansen til Mamma innen kort tid …

Og så skjer det … ei langt mildere stemme melder fra badet:

– Det er greit! Jeg kan kjøre! Du får måke!

– Greit?

– Mmm!

– Flott! Da går jeg ut og måker nå, så oppkjørselen er klar til du skal ut med bilen!

Og så går Pappa ut, finner snøskuffa og setter i gang. Det er en deilig, frisk vintermorgen med rein snø og litt dryss fra trærne. Han måker seg ferdig ganske raskt, og så setter han seg på benken oppi bakken, med vottene under baken, og nyter det myke vinterlandskapet.

Han elsker snø, og det er god trim i å måke. Og når Mamma kommer ut med Poden, og ser at Pappa har kjørt ut bilen, og snudd den i den trange oppkjørselen, da får han litt kjærlighet tilbake også, og kjenner at dagen har fått en god start.

Read Full Post »