Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘demokrati’

Ei lita oppsummering først;
– vi er for mange; 7 milliarder!
– vi har ein svært skeiv fordeling av godene
– vi har ein svært skeiv fordeling av maktmidlene
– vi slipp ut for mykje forureining; gasser, plast, gifter i jord og vatn
– vi bruker for mykje kunstgjødsel, så snart er det slutt på fosforet
– vi driver monokulturelt landbruk; rovdrift å jorda
– biene dør, dyra dør, fisken dør, fuglene dør

Så;

Vi tar ikkje hensyn til naturen, og det koster. Vi slit rett og slett ut denne kloden. Vi driv rovdrift. Vi driv uforstandig, uten tanke for framtida til våre barn.

Jorda vår er vakker, men den er sårbar.

Jorda vår er vakker, men den er sårbar.

For å gjøre noe med dette må vi legge om.
Vi må leve anderledes, og det krever at vi omskaper samfunnet vi lever i.
Andre prinsipper enn pengemakt og markedsliberalisme må gjøres gjeldende.
Dei mangehoda og anarkistiske «markedskreftene» må stoppes, før dei slit verda i stykker.

Vi KAN gjøre noe …

Vi kan begynne å lytte til dei som driv landbruk på nye måter, bygget på tradisjonelle metoder koblet med ny kunnskap; økologisk landsbruk skaper stadig sterkere metoder for dyrking av mat, og er langt foran det monokulturelle industrilandbruket når det gjeld avkastning pr dekar dyrka mark. Og dei har ikkje gjort seg avhengige av kunstgjødsel.
– Vi treng naturgjødsel, så vi treng altså dyr i landbruket, så vi kan gjødsle på gode måter. Trolig må vi begynne å ta varepå vår eiga møkk også, og slutte å være «fine på det». Vi må drive gjenbruk i stor skala, om våre barn skal kunne leve her.
– Og vi treng dyrkningsmetoder som gir større avkastning og bedre naturmangfold; dyrkingsmetoder som gjør bruk av naturen, i stedet for å skyfle den vekk og utarme den i stadig større tempo.

Vi kan lytte til dei som har tatt inn over seg at matjorda treng bønder, ikkje kapitalister, og som har utvikla gode metoder for å dyrke jorda på bærekraftige måter. Støtt dei! Kjøp økologisk! Betal meir for maten; den er verdt det!

Alle dei forsynings-, fordelings- og miljøproblema vi har blir forsterka av den politiske krisa.

Markedsliberalismen er eit problem for oss, ikkje bare i kraft av sin tro på «markedskreftene», som øydelegg jorda utan å ta hensyn til menneskene, men også fordi liberale har ført ein uhyre aggressiv ideologisk retorikk dei siste tiåra. Liberal retorikk har sparka bein under eit reellt politisk ordskifte; folk er så forvirra over spin-doktorenes påvirkning på den politiske ordbruken at sentrale politiske begreper som:

  • fellesskap
  • fordeling
  • fridom
  • likhet
  • rettferd

– knapt er meiningsbærende lenger.
Disse begrepa har fått uthult sitt meiningsinnhold av den aggressive retorikken ført av liberalister, og det gjør det vanskelig for folkestyret.

Vi har ein monokulturell mediestruktur, der nesten alle toneangivende medier er i henda på kapitalkrefter. Ein gang på åttitallet blei det å være politisk tilknytta plutselig «farlig» for aviser og andre medier, og så starta ein storstilt sanering av pressa. Ja, vi sanerte den sammensatte pressestrukturen vår, som sikra oss eit mangfoldig og fritt ordskifte! Aviser og radio og TV skulle være «nøytrale», ved at alle blei kapitalstyrde!? Det gjør at mediene ikkje lenger er maktas vaktbikkjer, men er «markeds-styrte» medier som driv fullstendig på pengemaktas premisser. Demokratiet er rana for ein av sine viktigste pillarer, det politiske ordskiftet er alvorlig forringa, med det til følge at vi er ute av stand til å gjøre gode valg og ta vanskelige beslutninger.

Samtidig med den aggressive ideologiske retorikken, og under dekke av mangelen på kritisk presse, foregår det eit kapitalistisk ran av fellesgoder og produksjons-midler. Vann og jord og mineraler kjøpes opp med ein grådighet som truer livet til folk over heile verda. Velferd bygges ned, og erstattes med private «tilbud» (bare så det er sagt; aksjeselskaper er ikkje ein billig måte å organisere velferd på). Det er stygt å sjå grådighetskulturen utfolde seg omtrent uten restriksjoner.

Det protesteres overalt, men maktmidla er så skeivt fordelt at det sjelden hjelp, og om det hjelp eitt sted, durer likevel bulldosere og kapitalkrefter fram ti andre steder. Og ivrige markedsliberalister stemmes inn i maktposisjoner, der dei gjør vondt verre. Vi kan gjøre noe; vi kan stemme ut dei som går pengemakta sitt ærend; vi kan kvitte oss med folk s0m bremser omlegging til bedre metoder, dei som trekk på skuldrene over alvoret i situasjonen. Vi kan stemme folk som tror på fellesskap og rettferdig fordeling av godene inn i styrende posisjoner.

Vi kan bestemme at samfunnet vårt ikkje skal styres av folk som ikkje tror på fellesskapet!

Mulighetene for endring smalner kjapt inn. Akkurat nå er demokratiene like hodestups grådige og sjøldestruktive som alle andre styreformer i forhold til dette. Det er så ein knapt kan snakke om at vi «styrer» noe som helst lenger. Liberalister har for mange maktposisjoner, og er for blinde for denne tida sine utfordringer. Dei må endre seg, eller stemmes vekk fra styre og stell i samfunnet.

Vi er så mange på denne kloden, at vi MÅ styre oss sjøl. Vi kan ikkje la ein forelda ide om «markedskrefter» styre verda. Da går det galt. Det ser vi.

Tenk på det!
Tenk på dei som skal arve denne kloden!
Tenk på hvilke reelle politiske endringer vi må skape for at dei skal klare seg!
Så; hva skal vi gjøre?

02

Advertisements

Read Full Post »

Flere og flere blir milliardærer, men ikke mange. Det vil aldri være mange av dem. Slutt å drømme; sjansen DIN til å bli en av dem er mindre enn å vinne i lotto. Tenk heller på hvrodan du kan være med å skape et samfunn som skaper gode vilkår for alle.

Utviklingen går i en faretruende retning i kapitalistiske samfunn. En liten andel styrtrike mennesker grabber til seg mer og mer. De utnytter samfunnet kynisk for å samle rikdommen sin. Lønnstagere i alle yrker skaper verdiene, men de styrtrike høster fortjenesten.

Det er et samfunn som minner mer og mer om middelalderen. Da hadde våre samfunn et lag av priviligerte adelige på toppen. De hadde skatte- og domsrett i sine len. Selv betalte de ikke skatt, stod over loven (de VAR loven), og gjorde stort sett som de ville. De hadde selvsagt plikter også («noblesse obligé»), men i realiteten stod de over andre mennesker. De var adelen («de edle sjeler»), og resten var pøbelen («det primitive folket»).

De siste tiårene har det utviklet seg et lag av styrtrike mennesker i de kapitalistiske samfunnene. De har stor makt, og påvirker lovgivningen i stor grad. De betaler nesten ingenting i skatt, og bryr seg filla om fellesskapet. De bidrar faktisk i liten grad til samfunnene de utnytter. De har alle privilegiene, og syns «plikt» er et ukult ord som ikke gjelder dem. De har ikke ansvar for noe annet enn å øke sin egen formue. De står langt over de velferdsordningene vi andre er avhengige av. De kan betale seg forbi enhver kø, og trenger ikke noe velfungerende fellesskap.

Et samfunn med en slik priviligert overklasse er selvsagt skrikende urettferdig, og vil føre til misnøye over tid; for felleskapet lider under disse milliardærene. De suger til seg fortjeneste som kunne bli brukt til å gjøre samfunnet bedre, og sørger for at flere og flere blir sittende i fattigdom. Men det tar tid for misnøye å bre seg, og det tar enda lenger tid før den retter seg mot de som virkelig står bak utviklingen. Det kan ta generasjoner med fattigdom, elendighet og lidelse før noen kommer på å rive ned gjerdene og styrte de nye baronene. Det kan gi oss generasjoner med håpløshet, raseri og hat.

En slik utvikling vil vi ikke ha. Vi vil ha et samfunn som lar alle få etter fortjeneste, og der ingen får mer fortjeneste enn rimelig er. Vi vil ha et samfunn som fungerer, som lar oss bygge trygghet for oss selv og hverandre, slik at vi alle har sjansen til å leve gode liv. Vi vil ha ledere som forstår verdien i et fungerende fellesskap, og som ikke legger seg flate for pengemakta.

Derfor mener jeg vi skal la kapital-partiene Høyre og Fremskrittspartiet krympe til småpartier. Stem fram Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Disse partiene har politiske prinsipper som hjelper deres folkevalgte å se kritisk på  pengemakta sine argumenter og motiver. Vi trenger politikere som kan tøyle pengemakta, og sette fellesskap og samfunnsutvikling fremfor interessene til de få. La oss bruke demokratiet til å si at Norge ikke skal skape vilkår for at enkeltmennesker samler ufattelig rikdom. Vi trenger faktisk ikke milliardærer. At noen blir så rike, er et tegn på at noe er galt i fordelingen av samfunnets verdier.

– 0 –

HER en artikkel om hvordan det står til i USA. Den inspirertemeg til å skrive denne posten.

Read Full Post »