Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘familieliv’

Det er en helt alminnelig ettermiddag. Pappa skal på jobb, og Lesehesten må være aleine hjemme. Men det vil han ikke. han vil gå til Smiler’n, en klassekamerat. Greit det, sier Pappa, men da får du skrive lapp til Mamma.

Dette skriver Lesehesten (dette: ❤  er et hjerte):

Mamma!

Er hos Smiler’n!

Ring når jeg må

hjem!

I love you! ❤ ❤

Hilsen Lesehesten!

❤ ❤   ❤ ❤ ❤ !

Pappa sier at det var en veldig fin lapp.

– Så da går du til Smiler’n da?

– Ja!

– Og hvis han ikke er hjemme, da gå du hjem, ikke sant?

– Eh … nei, da vil jeg heller gå til Pasjen!

– Javel, det er greit, men da må skrive det på lappen. Det er viktig at Mamma vet hvor du er, så hun kan få tak i deg om hun har planlagt noe, eller skal si at du må komme hjem.

– Greit!

Lesehesten skriver mer på lappen, og Pappa drar. Alt går bra. Når Pappa kommer hjem er ungene i seng og Mamma midt i ei god bok. Han finner lappen til Lesehesten, og kikker på den. Da ser han at gutten har føyd til dette under «Er hos Smiler’n»:

(eller noen andre!)

Pappa smiler! Gutten er flink og samvittighetsfull, men skriftlig kommunikasjon er ei vanskelig greie. For å få det til trenger man evna til å sette seg inn i hvordan andre leser det man skriver. Hva får de ut av det? Forteller teksten det de trenger å vite? Hjelper det egentlig med utropstegn bak hver setning?

Men det er ingen grunn til å ta opp det med gutten nå. Han sover, og han er ni, så han kan godt bruke noen år enda på å lære seg slikt. Pappa går inn på soverommet og kysser de to guttene sine, og trekker dyna over dem. Så går han og skjenker seg et glass av Churchills White Port, og glir ned i sofaen med lykken liggende som en deilig pirring i brystet.

Read Full Post »

Som mine lesere vet, handler denne bloggen om en familie og deres hverdager. Nå har jeg tenkt å ta det ett skritt videre. Jeg skal lage ei bok med ei god venninne av meg; Anne Nielsen. Boka skal hete LEVE med barn, og skal være ei positiv bok om gode løsninger i familielivet. Det er altså ikke ei problemfokusert bok, men ei bok som vil fortelle om det gode liv i en familie med unger og voksne.

Historiene i boka skal vi hente fra virkeligheten. Det vil vi gjerne ha hjelp til. Vi trenger historier fra hverdagen, som handler om hvordan du og dere har mestret hverdagens utfordringer, og hvordan familien deres har funnet lykken. Du trenger ikke være forfatter for å hjelpe oss. Send oss dine opplevelser med dine egne ord. Vi vil skrive dem inn i bokas fiktive familie.

Det kan handle om små ting; som en skogtur, en hverdags-konflikt som løses eller en fin samtale rundt frokostbordet. Og det kan handle om store ting; som en konfirmasjon, hvordan dere taklet alvorlig sykdom, eller hvordan dere tok farvel med bestemor på dødsleiet. Send oss gjerne fine historier om oppdragelse, samvær og familieritualer.

Du får ingen betaling for dette, annet enn at du hjelper oss med stoff til ei bok vi håper vil hjelpe folk til å finne gode løsninger i sitt liv. Send oss likevel fullt navn, så vi kan ta deg med blant de vi takker for hjelp til å realisere boka. Om du ikke ønsker fullt navn i ei slik bok, så gi oss fornavnet ditt. Det holder også.

Send din historie til tomas(dot)hvm(at)c2i(dot)net

Korte historier kan du poste i kommentarfeltet til «LEVE med barn»-sida (se meny til venstre), om du vil.

Read Full Post »

Mamma er sliten, veldig, veldig sliten. Det er nesten så Mamma ikke klarer slepe seg opp trappa til andre etasje, for å legge seg, så sliten er Mamma.

Huff-og-huff, hvordan skal det gå?

Åh-pytt, intet slit varer evig!

Og riktig nok; ikke før har Mamma fått seg et par dager i krabbegir, så freser hun til igjen og blir ei vrinskende arbeidsmerr! Det er vår! Vi må rydde i garasjen! Mamma roper det ut, spretter ned trappene og kaster seg inn i garasjekaoset som en rasende tornado!

Vroom-vroom!

VROOOM!

VABLAMM!!!

Det er fantastisk hvor raskt det kan gå når Mamma er en virvelvind! Klok av erfaring (og litt skade) begrenser Pappa seg til å være bærehjelp, og ellers nikke medgjørlig til alle Mammas forslag. Ingenting irriterer virvelvinder mer enn sendrektige menn som holder igjen. Pappa nikker og smiler og er så glad, mens Mamma virvler inn og ut av synsfeltet.

Livet blir ei slagmark av gamle støvler, stygge hagebord, fravokste leker og merkelige dippedutter noen en gang trodde de kunne få bruk for. En stor haug går til loppa, en like stor en går til fyllinga, og det som er igjen suges inn i et himmelsk hyllesystem som virvelvinden Mamma oppfinner der og da! Rotet blåses inn i hyllene, og ligger sjokkskadd og skjelvende på rad, i håp om at virvelvinden har blåst forbi for denne gangen.

Og Pappa ordner håret, stikker hodet inn, og sier: Nei se; her var det blitt fint! Så ryddig! Du er en veldig flink virvelvind, Mamma!

Jeg er sliten, sier Mamma, og sukker tungt.

Read Full Post »