Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘fantasy’

Til dere som har lurt på hvor jeg ble av: jeg tok ferie, og nå, etter en fantastisk ferie og mange ukers hard jobbing, er den første romanen min endelig ferdig!

Det er første del i en serie på fem bøker som heter Fabula Vortex. Denne boka heter Trolsk triumf. Den er nå sendt til min redaktør på forlaget. Ønsk den lykke til!

Her er bokas prolog:

Prolog

Dragen blåser glass,
ild i vann, vind i sand,

monstre og mennesker.

Livet er en flyktning,
døden en frihet.

– Pappa, hvorfor blåser Dragen glass?

– For å samle sjelene til de døde.

– Ååå, det er jo orntlig dumt da! Glass er jo skikkelig orntlig dyrt! Mamma sier at det koster mer enn en slaraff! Og så kan det knuse. Tenk om at Dragen mister et sånt glass da, sånn at det knuser! Da knuser jo sjelen også da!

– Det er ikke vanlig glass. Det er krystallkuler som er mektige gonduler. De knuser ikke selv om du slår dem med en hammer. De er skapt for å beskytte sjelen på veien gjennom Skyggeriket til Dødsmarkene.

– Åh … men hva er «gonduler» for noe da?

– Gonduler er ting som er skapt med trollkrefter.

– At … er det sånne krefter som mannene til pompaduren har?

– Manerne, ja.

– Jammen de er jo egentlig veldig, veldig slemme!

– Å?

– Ja, for det sier Fyrra. At mamma’n hennes har en gang møtt en slik manner, og han var skikkelig orntli slem altså!

– Du, vennen min, nå må du høre her.

– Ja?

– Du må ikke si at pompadurens manere er slemme. Manerne er venner av pompaduren, vet du, og han liker ikke at noen sier de er slemme. Han blir veldig sint på folk som sier det. Akkurat som du ville bli sint på meg om jeg sa at Fyrra var dum.

– At det er ikke sant! Fyrra er snill! Hun er…

– Jada! Jeg vet det! Fyrra er både snill og flink. Det jeg mener er at jeg ikke kan si slikt om Fyrra uten at du blir sint, fordi hun er venninna di. Slik er det med pompaduren også. Når du sier vennene hans er slemme kan pompaduren bli sint, og han kan drepe oss alle. Forstår du det? Han er så sterk at han kan drepe alle folk i hele land. Så du må ikke si at pompadurens manere er slemme. Forstår du det?

– Ja, pappa. Unnskyld.

– Pappa, kan du lage sånne gonduler?

– Nei, det er bare pompadurens manere som har slike krefter. Og Dragen, selvsagt.

– Jammen, er det mannere eller Dragen som har laget Krystallpalasset da?

– Det er et godt spørsmål, vennen min. Jeg tror ingen av dem har laget Krystallpalasset. Pompadurens palass er levende det, forstår du. Det vokser av seg selv, bestemmer over seg selv, og har … liksom skapt seg selv. Ja, jeg tror faktisk det har skapt seg selv.

– Oj! Har det skapt seg selv? Helt på orntli? Tøft!

– At pappa?

– Ja, vennen?

– Kan jeg skape meg selv?

Read Full Post »

skgapgl.jpgNår jeg holder mitt foredrag; «Med syvmilsstøvler gjennom den fantastiske litteraturens historie», er Bibelen ei av bøkene jeg bruker mest tid på. Bibelen er sentral i den fantastiske litteraturen, en litteratur jeg løst definerer som bestående av fortellinger med egne virkeligheter eller med en virkelighet som er «utvidet» (f.eks. med guder). Moderne fantasy (Tolkien, Donaldson, Martin, osv.) er selvsagt en del av denne litteraturen, og tar i stor grad opp i seg det sentrale spørsmålet i Bibelen:

Hva er/gjør godt, og hva er/gjør ondt?

Det samme spørsmålet er sentralt i all rollespilling, en moderne kunstform vokst frem i forlengelsen av moderne fantasy. Der er konsekvenser av spillernes valg en viktig del av spillmetoden. Det gjør rollespillene godt egnet til å ta opp moralske dilemmaer.

Det er fremdeles noen som «tror» på Bibelen (setter «tro» i hermetegn, siden så mange tror så mye forskjellig om den samme teksten). Grunnen til denne «troen» er forskjellig. Slik jeg ser det skyldes den stort sett tre ting:
– tradisjon: jeg er vokst opp med tro
– sosial søken: kristne er hyggelige
– moralsk søken: jeg trenger leveregler

Av disse tre er det moralske elementet mest interessant, siden det har et fokus på det jeg mener kristendommen (og andre religioner) bærer med seg av positivt innhold: gode råd for hvordan du lever et godt liv.

Uten budene og dydene og dødssyndene ville kristendommen vært et tomt skall rundt ingenting. I vår tid er den et skall rundt noe vi like gjerne kan praktisere uten trosbekjennelsen. Vi skaper vår «hverdagsmoral» med elementer fra flere kilder. Vi får det inn gjennom oppdragelsen, selvsagt, gjennom samvær med venner/familie, i diskusjoner rundt tidens temaer og gjennom det vi leser. Noen kilder er kanskje mer overraskende enn andre, for eksempel moderne fantasyromaner og rollespill.

Det finnes fiksjon som bare skummer overfalten, selvsagt. De utnytter kampen mellom godt og ondt til å skape enkle dramatiske universer. Det er tydelig inspirert av Bibelen, men er altså litt for enkelt. Men mye moderne fantasy går dypt i sin tenkning rundt moralske spørsmål, og tar opp tøffe moralske dilemmaer der svaret ikke kan gis i svart/hvitt. De seriøse fantasiene handler altså om hvordan å være et godt menneske i gråsonene der de fleste moralske valg tas. Når fantasy treffer så mange er det nettopp fordi dette er kjernen i kristendommen, og i alle andre religioner. Dette er også kjernen i rollespillet. Unge rollespillere er flinke til å utvikle sterke moralske holdninger. Det skyldes at rollespillene i så stor grad er fokusert på valg og konsekvenser i utfordrende situasjoner. Altså: øving i krisehåndtering; situasjonene da vår moralske ryggrad blir satt på prøve.

Fantasyromaner og rollespill kan altså bidra sterkt til en moralsk dannelsesprosess. De gir leseren/spilleren del i intuitive og seriøse diskurser rundt etikk og moral, diskurser som muliggjøres fordi handlingen foregår utenfor vår virkelighet. Ja, dette er viktig (og muligens grunnen til at Bibelen har hatt så stor suksess også). I fantasiens late-som-landskap er vi faktisk fri fra moderne relativisme og kynisme, og kan tumle med de store moralske spørsmålene. I virkelighetens verden mangler den offentlige samtalen denne diskursen i stor grad. Den er smittet av sin forbindelse til kristendommen. Kirka har vært sentral i den moralske diskursen før, men nå er kirka uten autoritet, og den moralske diskursen ligger i kuvøse på bedehusene. Det har oppstått et tomrom i den offentlige samtalen.

Dyktige forfattere og spillskapere fyller dette tomrommet med sterke fortellinger om mennesker i knipe, der konsekvensene av deres valg males med stadig skarpere blikk. Tilfanget av forfattere som gjør bruk av fantasysjangerens sterke arketyper og fristilte fortellersertifikat, blir stadig større. Det samme gjelder for rollespill: nåtidige spillskapere skriver stadig mer poengterte rollespill, der dilemmaene får stadig større moralsk tyngde.

Det gjør at fantasyromaner og rollespill blir stadig mer interessante. De er viktige elementer i et moderne samfunn.

__________________________________

PS: Gud er på en måte ikke med i ligningen i det hele tatt, annet enn som en teoretisk størrelse. I fantasy og rollespill er Gud like mye et fabeldyr som dragen, enhjørningen og Djevelen. Personlig syns jeg verden blir et bedre sted av at det er slik.

PPS: skrev dette fordi jeg leste denne bloggposten: Dåren Dawkins og «Svar skyldig»

Read Full Post »