Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘fellesskap’

Du er alltid deg sjøl.
Du eig alltid deg sjøl.
Valga du tar er dine.
Velger du kjærleiken er det din kjærleik, som møter kjærleiken til ein annen.
Den andre er alltid seg sjøl.
Den andre eig alltid seg sjøl.
Den andre tar eigne valg.
*

Velger du den andre, og den andre deg, vokser det noe vakkert mellom og rundt dere; eit kroppslig og sosialt fellesskap. Det oppstår ein unik sjelekontakt; ei felles åndelig sfære. Kjernen i dette åndelige fellesskapet er kjærleiken.

*
Kjernen i alle fellesskap er kjærleik.
Kjærleik er alltid åndelig.

Din indre skjønnhet lyser som ei fiks-stjerne på min indre himmel! Vår felles bling-faktor er sterkere enn diamant!

Din indre skjønnhet lyser som ei fiks-stjerne på min indre himmel! Vår felles bling-faktor er sterkere enn diamant!

Read Full Post »

Flere og flere blir milliardærer, men ikke mange. Det vil aldri være mange av dem. Slutt å drømme; sjansen DIN til å bli en av dem er mindre enn å vinne i lotto. Tenk heller på hvrodan du kan være med å skape et samfunn som skaper gode vilkår for alle.

Utviklingen går i en faretruende retning i kapitalistiske samfunn. En liten andel styrtrike mennesker grabber til seg mer og mer. De utnytter samfunnet kynisk for å samle rikdommen sin. Lønnstagere i alle yrker skaper verdiene, men de styrtrike høster fortjenesten.

Det er et samfunn som minner mer og mer om middelalderen. Da hadde våre samfunn et lag av priviligerte adelige på toppen. De hadde skatte- og domsrett i sine len. Selv betalte de ikke skatt, stod over loven (de VAR loven), og gjorde stort sett som de ville. De hadde selvsagt plikter også («noblesse obligé»), men i realiteten stod de over andre mennesker. De var adelen («de edle sjeler»), og resten var pøbelen («det primitive folket»).

De siste tiårene har det utviklet seg et lag av styrtrike mennesker i de kapitalistiske samfunnene. De har stor makt, og påvirker lovgivningen i stor grad. De betaler nesten ingenting i skatt, og bryr seg filla om fellesskapet. De bidrar faktisk i liten grad til samfunnene de utnytter. De har alle privilegiene, og syns «plikt» er et ukult ord som ikke gjelder dem. De har ikke ansvar for noe annet enn å øke sin egen formue. De står langt over de velferdsordningene vi andre er avhengige av. De kan betale seg forbi enhver kø, og trenger ikke noe velfungerende fellesskap.

Et samfunn med en slik priviligert overklasse er selvsagt skrikende urettferdig, og vil føre til misnøye over tid; for felleskapet lider under disse milliardærene. De suger til seg fortjeneste som kunne bli brukt til å gjøre samfunnet bedre, og sørger for at flere og flere blir sittende i fattigdom. Men det tar tid for misnøye å bre seg, og det tar enda lenger tid før den retter seg mot de som virkelig står bak utviklingen. Det kan ta generasjoner med fattigdom, elendighet og lidelse før noen kommer på å rive ned gjerdene og styrte de nye baronene. Det kan gi oss generasjoner med håpløshet, raseri og hat.

En slik utvikling vil vi ikke ha. Vi vil ha et samfunn som lar alle få etter fortjeneste, og der ingen får mer fortjeneste enn rimelig er. Vi vil ha et samfunn som fungerer, som lar oss bygge trygghet for oss selv og hverandre, slik at vi alle har sjansen til å leve gode liv. Vi vil ha ledere som forstår verdien i et fungerende fellesskap, og som ikke legger seg flate for pengemakta.

Derfor mener jeg vi skal la kapital-partiene Høyre og Fremskrittspartiet krympe til småpartier. Stem fram Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Disse partiene har politiske prinsipper som hjelper deres folkevalgte å se kritisk på  pengemakta sine argumenter og motiver. Vi trenger politikere som kan tøyle pengemakta, og sette fellesskap og samfunnsutvikling fremfor interessene til de få. La oss bruke demokratiet til å si at Norge ikke skal skape vilkår for at enkeltmennesker samler ufattelig rikdom. Vi trenger faktisk ikke milliardærer. At noen blir så rike, er et tegn på at noe er galt i fordelingen av samfunnets verdier.

– 0 –

HER en artikkel om hvordan det står til i USA. Den inspirertemeg til å skrive denne posten.

Read Full Post »

Jeg vil gjerne skrive en hilsen til familien til drapsmannen fra Oslo og Utøya. Jeg syns synd på dem, ikke bare for hva de må gå gjennom av sorg og smerte over det som har skjedd, men også fordi de må være ekstra rammet ved tanken på at en av deres egne har gjort dette.

Det står for meg som en grusom situasjon å være i. Jeg håper dere klarer å stå sammen i den, og at dere har venner som virkelig viser at de har ryggrad og klokskap, og som makter å hjelpe dere.

Familie-medlemmet deres er en voksen mann som selv må ta ansvar for det han har gjort. Dere kan ikke ta det ansvaret. Det er naturlig å spørre om dere har gjort feil, noe jeg sikkert tror dere gjør, men svaret kan aldri bli at dette er deres feil. Han har selv valgt sin vei, som voksent tenkende menneske, og har selv valgt å tråkke stier ingen mann burde gå. Han er drapsmannen, som skal stilles for retten for sine gjerninger. La ham sitte med det ansvaret. Dere kan kun ta ansvar for deres egne ord og handlinger. Dere har IKKE drept noen. Dere er IKKE medskyldige.

Dere er en del av vårt fellesskap, og trenger like mye trøst som vi andre. Mer, sannsynligvis. Jeg vil gjerne at dere skal vite at vi er flere som ser dere i alt dette, og tenker på dere, og sender vår kjærlighet til dere i en fortvilt situasjon.

Read Full Post »