Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘figurene’

– Hallo?

– JABBA-DABBA-DUU!

– Hallo!

– HABBA-DABLI-DABBA- DAaaa …

– Sånn, ja, litt stillhet! Nå, hva er det som foregår her!?

– Julefeiring?

– Ikke prøv dere! Julaften er i morgen!

– Ja, men i Amerika feirer de én dag før oss, så vi feirer amerikansk jul! Nemlig! JAAA! JIPPIII!!!

– Nei! Det er en dag seinere, ikke før. Og de feirer ikke med nakendans og fyllekalas!

– Ikke?

– Nei, slett ikke!

(kjære leser av denne bloggen: jeg beklager at du måtte se dette. Det virker som om figurene er tilbake i bloggen, og at de viser seg fra si verste side umiddelbart! Men jeg lover å jage dem ut før et snøfnugg smelter et visst sted)

– Dere må ut! Dere har ingen rett til å være her! Dra tilbake til deres egen blogg!

– Men … vi er kasta ut.

– Javel, og hvorfor det? Har det muligens noe med nakendans og knullefesting og alskens andre syndige aktiviteter å gjøre?

– Ja.

– Godt! Så har dere endelig lært, tenker jeg!

– Eh … lært? Ja, eh … vi har læ … ært? Kanskje? Får vi være i bloggen din da?

– Nei.

– Men, vi har ingen steder å være. Ingen andre steder enn her. Vær så snill!

– Snill? Skal jeg være snill, etter alt dere har stelt i stand!? Ikke tale om!!!

– Åh, nei, neivel. Da får vi bare stoppe å feire jul da, og heller bare slutte å være til …

– Ja! Vel … nei, jeg mente det ikke slik. Dere kan selvsagt lage en annen blogg å være på. Så, bare surf avgårde nå, og lag dere en ny blogg.

– Men vi er bannlyst.

– Bannlyst?

– Ja, vi får ikke ha bloggen vår noe sted.

– Ingen steder?

– Har prøvd overalt, men ingen vil ha oss.

– Ingen … hmm …

(kjære leser: jeg beklager, men jeg kan ikke bare la figurene dø heller. De får heller lov til å bli i bloggen her, men jeg lover at de skal få strenge regler for hvordan de kan oppføre seg. Jeg vil gjøre alt for å beskytte deg, kjære leser, mot dårlig innflytelse og sjokkerende scener fra figurene)

– Greit! Dere kan bli! Men da må dere love å føgle mine regler! Dette er en ordentlig blogg, som ikke skal ha nakendansing og fyllefigurer! Er det forstått? Gdotar dere det?

– Ja. Ja, selvsagt! Absolutt! Vi skal være så snille som bare det! Veldig-veldig-veldig snill! Snillere enn rompe og tissefant!

– Ja, takk, det holder lenge! Hold fred nå, og rydd opp dette rotet! Og julaften er i morgen, og den kan dere feire i stillhet. Det holder med den festen dere har hatt her i dag!

– JAA!!! HURRA FOR TOMAS OG SPILL LEVENDE!!!

– HIPP-HIPP-HIPP! HURRA! HURRA! HURRA!

– Hysj!

– 0 –

Kjære leser; jeg vil gjerne ønske deg ei god jul; ei jul fylt av glede, god mat og kjærlighet! Ei jul der du tenker litt på fremtida også.

Jeg håper du finner tid til å kjenne litt på troen du har til deg selv og ditt virke her i verden. Og jeg ønsker at du fylles med håp for deg selv, dine nærmeste og verden vi lever i.

Tro på deg selv, vekk håp for fremtida, og la kjærligheten fylle deg! God jul!

Read Full Post »

Det er sein kveld. Jeg sitter foran dataen og aner fred og ingen fare. Jeg går innom bloggen for å se om det er kommet flere kommentarer på de siste innleggene, og da får jeg sjokk!

rexFor her står Rex Homunculus, den nyvalgte kongen over figurene på bloggen, og han sier han vil komme i begravelsen til mor mi. Og det syns jeg høres ut som en vanvittig dårlig ide! Figurene, og ikke minst denne «kongen» deres, er jo fullstendig frie for god takt og tone!

– Nei, sier jeg.

– Nei-nei-nei, det skal du ikke tenke på, sier Rex.

– Tenke på hva da?

– At vi ikke kan følge takta!

– Det har ikke jeg sagt!

– Du skrev det nettopp!

– Hæ? Vent litt nå … aah! Nei, at dere mangler «god takt og tone» betyr ikke at dere er urytmiske. Det betyr at dere mangler folkeskikk! Så dere har ingenting i begravelsen å gjøre! Dere får ikke lov å komme! Den er for ordentlige folk som vet å vise respekt for kirka og de sørgende.

– Men vi vil oppføre oss veldig bra, skjønner du, sier Rex.

– Å jasså? Hva vil dere gjøre da?

Jeg er definitivt ikke overbevist om at figurene er i stand til å oppføre seg bra, og langt fra «veldig bra».

– Vi vil danse for henne!

– Danse?

– Ja, vi vil danse en siste dans for henne, før hun drar til blogghimmelen!

– «Blogghimmelen»? Det finnes ingen blogghimmel!

Rex vifter litt med tærne, mens han ser ut som han tenker over det.

Vet du at det ikke finnes en blogghimmel, spør han lurt.

– Ja, nå skal vi se; http://blogghimmelen.wordpress.com … ingen himmel der.

– Prøv med blogspot! Der er det sikkert en himmel!

– Javel; http://blogghimmelen.blogspot.com nei, ikke der heller.

Rex stikker fra skjermen, og jeg puster letta ut; Han har sikkert glemt begravelsen allerede!

pavenMen så dukker Rex opp igjen, sammen med en fremmed figur, som han presenterer som paven.

– Sankt Papa Homunculus, heter han, sier Rex Homunculus.

Det er sikkert en slektning av Rex, men det henger jeg meg ikke opp i. Det er mer oppsiktsvekkende med den andre opplysningen; at han er paven!

– «Paven»!? Hva i all verden mener du? Det finnes bare en eneste pave, og han sitter som overhode for den katolske kirka i Roma.

– Vi har vår egen! Og han sier at blogghimmelen finnes!

– Jammen, vi har jo undersøkt, og det finnes ingen blogghimmel, verken her eller på blogspot!

«Paven» kremter!

– Ja, min datasønn, men for figurer som tror finnes det en blogghimmel. Et deilig sted med fri skjermbredde og et brukergrensesnitt som opphever skillet mellom nett og virkelighet …  Amen!

– Hæ???

Rex blåser ansiktet sitt opp i størrelse, og stirrer på meg fra skjermen.

rexblikk

– Ikke lat som du ikke forstår!
– Det finnes en blogghimmel for de som tror!
– Det sier paven!

– Jammen, denne «paven» er jo bare en figur som ble til akkurat nå! Han vet vel ingenting!

«Paven» kremter igjen!

– Som alle figurer er jeg tidløs. At jeg er født i dag, nei der passerte vi midnatt, altså er jeg født i går … det betyr ingenting. Vi figurer eldes ikke, vi dør ikke, og derfor er det heller ikke nødvendig for oss å være «gamle» for å ha en mening … Amen!

– Ja takk du, det vet jeg allerede! Men det betyr ikke at dere faktisk vet noenting fra dag én! Dere er, unnskyld at jeg sier det, ganske tette i skjermen! Og bråkete! Og helt ute av stand til å forstå hva som er passende oppførsel! Før jul, for eksempel, når dere drev på med den der nakendansingen deres, da var det mange lesere av denne bloggen som reagerte! Jeg har fått høre at mange av dem ikke leser denne bloggen mer nå, på grunn av deres dårlige oppførsel!

Rex ser slett ikke beskjemmet ut. Han ser heller ut som en trassig pode.

– Pøh! Er nakendansing liksom GALT nå da, liksom?

– Ja, det er det! I hvert fall i offentligheten! Og det er riv ruskende galt i ei kirke!!!

– Ikke i følge vår tro!

– Hva sier du!? Er nakendansing en hellig handling i deres tro!? Glem det!!!

– Vel … det kunne vært det … kanskje …

«Paven» kremter igjen!

– Nei, vi har ikke helt funnet ut hva våre hellige handlinger er enda, men om vi valgte å gjøre nakendansing til en hellig handling, er det selvsagt at vi måtte få lov til å gjøre det her, i denne bloggen, i religionsfrihetens navn … Amen!

– Nei! Absolutt ikke! Dette er en blogg, og den er min, og jeg bestemmer hva som er lov og ikke lov her! Dermed basta!

– Det der er … vel, kanskje ikke helt … men det kunne i hvert fall vært bigami å si det der, om vi hadde nakendansing som en hellig handling! Nemlig! Din bigamiker!

– «Bigami»? Mener du blasfemi?

– Ja, nemlig … eller noe!

– Sukk! Vel, det bryr jeg meg ingenting om! Siden dere figurer er tidløse og aldri dør, har dere egentlig veldig lite i begravelsen til mor mi å gjøre. Det kan dere vel være enige i?

– Vel … kanskje … om vi gjør en avtale?

–  Hva slags avtale?

– At vi holder oss unna begravelsen, mot at du gir oss religionsfrihet …

Jeg hører på forslaget deres med forbløffelse. Hva i all verden skal figurene med religionsfrihet!? De har jo ingen gud, bare en «pave», og ingen kirke, ingen messe, ingen hellige handlinger … Det kan umulig skade å innvilge dem litt religionsfrihet …

– Greit! Det er en avtale! Dere holder dere unna alle begravelser og andre markeringer i min familie, både triste og gledelige! Og i bytte for det får dere religionsfrihet i denne bloggen. Og bare i denne bloggen! OK?

Rex Homunculus og Sankt Papa Homunculus ser på hverandre … men så kommer jeg på en forferdelig sak, og skynder meg å legge til:

– Og nakendansing får ikke være del av religionen deres! Skjønner!?

De ser på meg, ser på hverandre igjen … og så nikker de.

Greit! De går med på avtalen!

Jeg puster letta ut! ‘Visste ikke atjeg holdt pusten en gang, men du flate dataskjerm så letta jeg er! Hva hadde presten sagt om disse figurene hadde stilt opp i begravelsen, nakne og dansende? Og hva ville skjedd med bloggen min om denne nakendansingen skulle fortsatt her …

Jeg tør ikke tenke på det en gang! Puh!

_______________________________

Til dere som er nye på denne bloggen, beklager jeg hele denne posten!

Jeg sier unnskyld for fortidige og fremtidige figurposter også, i samme slengen! De gir seg sikkert ikke, og de finnes i fleng i arkivene her! Bloggen min er dessverre infisert av disse figurene! De har løsrevet seg fra meg, og valgt en egen konge, og de finner på mye galt. Dette må du være klar over når du leser denne bloggen! Jeg er dessverre bare delvis i stand til å stoppe disse figurene i deres ubendige entusiasme over det frie nettlivet!

Jeg gjør så godt jeg kan, for dere, kjære lesere!

Read Full Post »

Lothianes indre figur:

03lothiane

– Picklianne –

Kort geografi over et indre landskap

Picklianne er en entusiastisk vandrer! Hun går gjerne i fem forskjellige sko på én gang, og helst på en slik måte at hennes hurtigt arbeidende føtter skaper illusjonen av en regnbue som glir frem over marken. «Jeg liker regnbuedans», sier hun når hun presenterer seg for mulige kavalerer.

Hun er en hodefoting, vet dere, og den slekta er diger! De sprer seg utover verda fra Japan til Frøen T-bane stasjon! En av deres fineste bedrifter er Barnekunstmuseet i Oslo, Norge, Tellus, Universum. Et fint hvilested for prominente hodefotinger.

Picklianne er ellers veldig opptatt av hår. «Hodet er til for å bære håret med stolthet», mener hun, og føttenes oppgave er å bære hodet og håret rundt slik at andre kan se den stolte hårmanken hennes. Hva skulle man ellers med dette hodet??? Eller alle føttene???

Picklianne er født i Pictland, og er vokst opp med ulyden fra klemte blærer med pipestilker stikkende ut. Det er slikt picktlianere gjør, når de ikke klusser rundt på hvite ark eller i uskyldige blogger. De ligner i grunnen litt på blærer fulle av pipestilker selv også, picktlianerne. Det er kanskje ikke noe rart at de liker å spise magesekker stappa med all verdens innmat og løk! Picklianne er også en pict etter slikt!

Picklianne lever under stjernene, må vite, men hun tenker gjerne på seg selv som ei stjerne også. «Det faller stjernelys på oss alle, om vi bare holder oss våkne lenge nok», sier hun. Og det har hun jo rett i! Tenk litt på det, du som tror du har et «realistisk» syn på livet …

* * *

Read Full Post »

unavn02Jeg ryddet i bloggen min for noen dager siden, og da slo jeg sammen noen sider. Blant annet slo jeg sida om «din indre figur» sammen med figurene. Det jeg ikke tenkte på var at da forsvant kommentarene til de som hadde bedt meg finne deres indre figur. Svært klønete og ubetenksomt av meg! Huff!

Det står om din indre figur under sida for «Figurene» nå, og de som gjerne vil finne sin indre figur her, kan legge inn en kommentar der.

Jeg beklager de sjelesår og andre skrekkelige plager dette har medført for dere!

MEN … jeg har faktisk én indre figur til liggende på lur, til Kathleen, og det tror jeg er den vakreste av alle figurer noensinne! Men jeg trenger en ny besvarelse av figur-spørsmålene fra henne (se sida til Figurene for nye spørsmål).

Read Full Post »

Sist uke skjedde det: denne bloggen ble kastet ut i konkurranse med Bharfot-bloggen. Figurene her var helt over seg (selvsagt), og drømte opp aksjoner som var langt utenfor det alminnelige og sømmelige. Jeg skjenket dem fulle og dro selv til fjells for å slippe unna. Det virket: Bharfot vant! Hurra!

Men nå viser det seg at de mest fatalt engasjerte blant figurene har kommet opp med et etterspill i skammens tegn. Det hele er initiert av en helt ny figur her (og en som jeg umiddelbart plasserer blant de mest upålitelige av dem).

bharfotDet har seg altså slik at figurene nå vil SAKSØKE selveste Oda Bharfot for misbruk av navnet til figuren Bharfot. Det er (dessverre) ingen tvil om at denne figuren finnes. Jeg har søkt den opp, og intervjuet den om denne saken:

– Såh, du kaller deg Bharfot?

– Jepp!

– Og du mener Oda Bharfot har stjålet navnet ditt, og misbrukt det i Tordenbloggen, og derfor slått dere ned i støvlene der?

– Jepp!

– Og du mener Tordenbloggen stod i ledtog med henne, og derfor skal dere saksøke Tordenbloggen etter Terrorlovene! Stemmer det?

– Jepp!

– Eier du ingen skam i livet?

– Eh … jepp?

– Du er tydelig mye, mye yngre enn Oda Bharfot!

– Jepp!

– Jeg hadde ikke engang hørt om deg før Tordenbloggen ble arrangert! Stemmer det ikke at du faktisk ble født etter at konkurransen var over?

– Jepp!

– Du er faktisk født i går, ikke sant?

– Jepp!

– Vent litt nå … Kan du egentlig si andre ord enn «jepp»?

– Jepp!

– Hva da? Si noen andre ord!

– Eh … jepp?

– Dette er jo bare helt håpløst! Du er født i går, kan knapt snakke, og tror at noen som helst skal ta et slikt søksmål alvorlig?

– Jepp!

– Nei, vet du hva! Kan du se til å pelle deg ut av bloggen min? Du gjør skam på oss alle! Kom deg ut!

– Jepp!

– Helt ut!

– Jepp!

– Hallo? Du har ikke gjemt deg noe sted her nå?

– Eh … jepp?

Read Full Post »

Når figurene fikk vite at de hadde gått videre i Tordenbloggen sist uke ble de rett og slett spinnville! Ja, de ble fullstendig og radbrekkende kataklysmiske!!! Festen ville ingen ende ta! De fester faktisk videre denne uka!

Her følger en hastig reportasjetegning fra festen:

fest

VI MÅ TIL RÅDHUSET !!!

Det er seint på natt når dette ropet gjaller gjennom bloggens galleri i fete typer! Figurene er fulle og fullstendig hekta på tanken om å vinne verdensherredømme i www-land. De har lagd ballonger, kjøpt konfetti og fargerike bånd, synger den nydiktede www-sangen, og skåler i fargeglade drinker som jeg ikke kan huske å ha tegnet til dem. Begivenhetene er i ferd med å løpe helt ut av kontroll i bloggen og nærliggende virtualiteter!

Og nå vil de til Rådhuset!

Jeg prøver å få dem fra det, men de er fullstendig fatale i sitt ønske om å snakke med ordføreren!

– Men hvorfor det? Hva har dere å snakke med ordføreren i Oslo om!?

– Om vi kan bli vennskapsby!

– Hææ!?

– Vennskapsby! Hører du dårlig? Er du så gammel at du ikke kjenner de nye diplomatiske ordene, eller?

– Jeg hørte hva dere sa, og jeg er ikke gammel, men dere glemmer noe vesentlig …

– Å, hva da?

– At dere ikke kan være vennskapsby! Dere er ikke en by! Dere er bare noen spinnville figurer som ikke skjønner seg på virkeligheten!

– Men vi skal spørre om ikke Bloggeby kan være vennskapsby med Oslo!

– Bloggeby!?

– Nemlig!

De ser vanvittig triumferende ut! Som om de har lurt meg fullstendig. Jeg prøver å forklare dem at Bloggeby ikke er en virkelig by, men det øret vil de slett ikke høre på. De påstår hårdnakket at de er fullverdige borgere av Bloggeby, og at de skal sende en delegasjon til Rådhuset i Oslo.

Jeg sier at det ville være synd å avbryte festen, så kanskje de skal vente til det er tomt for sjampanje? Det går de med på, for det er snart tomt, og så feirer de videre med skrik og skrål og www-sangen …

Men jeg har en plan: jeg tegner opp en fire-fem magnumflasker med sjampanje, og legger inn i galleriet uten at de merker det. Det skulle være nok til å få dobbelt så mange figurer til å miste sans og samling.

sjampis

(La dem drikke seg snydens, så går de glipp av hele konkurransen i morgen! Heh-heh!)

– Fest i vei, figurer! Gratulerer og lykke til!

* * *

(I morgen skal vi ut i Tordenblogg-konkurranse igjen, mot Bharfot, en veldig fin kulturblogger (den fineste, faktisk). Da regner jeg med at vi taper, og så tenker jeg at figurene blir ganske flate, og at de legger alle ideer om kongelige og ordførere og jeg vet ikke hva, på hylla. Gud bedre meg om de fikk audiens hos ordføreren! Da ville de sikkert skjemme ut både meg og hele Bloggeby!)

Read Full Post »

– Nei!

De hører ikke etter. Eller de later i hvert fall som om de ikke hører.

– Absolutt ikke! Dere får ikke lov til å drive reklame! Jeg liker ikke reklame! Reklame er løgn! Hører dere? Det er synd å lyve!

Figurene vil drive reklame for bloggen her, fordi det i dag er andre runde i konkurransen på Tordenbloggen. Men jeg syns det er å gå for langt. Vi har klart oss gjennom første runde, og da rekker det. Blir vi med videre tror jeg figurene blir helt spinnville! Og dessuten er det cup, så noen blir slått ut om vi vinner, og da blir de sikkert veldig skuffa. Hun som kan bli skuffa over det, heter Lill Kristin Syversen, og driver bloggen Sjelsord (jeg hvisker nå, så ikke figurene skal høre det: bloggen hennes er veldig bra, faktisk, så derfor er det helt fortjent om hun går videre).

Men slikt tenker ikke figurene på! Neida! De vil drive reklame, de!

En av dem, den nudistiske Sleivkjefthunnen, åler seg inn i skjermfeltet mitt, og kremter.

– Greit, vi skal ikke drive reklame. Men … kremt … er det lov å flørte da?

– Flørte?

Jeg er skeptisk. Figurene er noen luringer. Men flørt er jo både hyggelig og spennende, så jeg nikker.

– Men bare her i bloggen, ikke noe løping rundt i andre medier, eller i virkeligheten! Jeg forbyr deg å flørte ute i virkeligheten!

Hjelpe meg om figurene fikk slippe ut i virkeligheten for å flørte! Huff!

Sleivkjefthunnen nikker lydig, og fyker ut av skjermbildet med et underfundig smil. Et tastetrykk seinere er hun tilbake med bildet av seg selv og en av kongens gardister!

garden1– Hva? Jeg sa jo at virkeligheten var off-limits!!!

– Men han er jo så søøøt!

– Nei, ikke på tale! Fjern det bildet!

– Men jeg har ikke vært ute i virkeligheten nå! Det var da vi gikk for å snakke med kongen at jeg møtte denne gardisten! Ikke nå! Og han er jo så kjempesøøøt, med dusk og alt, og jeg tenker på ham hele tida …

– Så du flørtet med ham da?

– Ja! Det var ikke nå! Ville ikke drømme om å ikke gjøre som du sier, vet du!

Det vet jeg ikke, men hun har uansett et poeng, og jeg er litt svak for kjærlighe… Hei! Vent litt!

– Sleiva! Du er jo sammen med Sleivkjefthannen! Du kan ikke flørte med Kongens gardister når du er sammen med Sleivern! Det går bare ik…

– Jo! Er ikke sammen med ham lenger! Han er en surpomp!

– Sleiva; det der er ikke pent sagt! Både Sleivern og Surpompen vil bli lei seg nå!

– Jeg elsker ikke Sleivern lenger!

Akkurat da dukker Sleivern opp i skjermbildet. Han ser vantro på Sleiva, men hun merker det ikke, og jeg er for paff til å si noe. Sleiva fortsetter å snakke.

slei2han2– Han tar ikke på meg, og kysser meg nesten ikke. Han bryr seg bare med musikk og slikt. Sist lørdag hadde jeg stjå… leid en film på et sånt nettleiested, en erotisk thriller, som vi skulle se sammen, men han skulle på konsert med Oslo Filharmoniske Orkester liksom, så det ble ingenting av det! Jeg ble drittsur!

– Så derfor elsker jeg ikke Sleivern akkurat nå! Det er over, finished, end of story! Og da kan jeg flørte med Kongens gardister så mye jeg vil!

– Se så flott han er da, gardisten min! Han er ikke en slik kjedelig plink-plonk-elsker som Sleivern. Gardisten er stiv og strunk han, og med fryktelig farlig gevær! Det er en slik en jeg vil være sammen med! Nemlig!

Jeg ser at Sleivern blir stadig tristere ettersom hun prater. Hun har kanskje rett i det hun sier, men jeg syns så forferdelig synd på ham der han står, med bøyd nakke og hengende hode.

Til slutt ser Sleiva at jeg stirrer forbi henne, og da oppdager hun at Sleivern står der, og at han har hørt hva hun sa …

Han sier ingenting. Hun lukker munnen. De står stille, og jeg sitter hjelpeløs, med tårer i øya.

Så slenger Sleiva med nakken (hun har en nydelig nakke) og stryker forbi ham og ut av skjermbildet. Hun roper til meg fra ute på serveren:

– La bildet stå, eller slett det om du vil! Det spiller ingen rolle!

Jeg ser Sleivern rykke til når hun sier det siste. Det er som hun sier at han ikke spiller noen rolle i livet hennes lenger. Jeg prøver å si noe til ham, noe som kan trøste, men han snur seg bare, og lusker ut på serveren. Skjermbildet er tomt etter ham.

Jeg føler meg ganske tom også.

Ikke kan jeg poste reklame eller flørt eller noe slikt nå. Dette er bare for trist! Jeg tror hun elsker ham enda, men det tror jeg teller lite nå, når hun har klart å såre ham så dypt. Jeg føler virkelig med Sleivern nå, der han stikker seg bort i en glemt kveil på serveren. I håp om at han skal komme tilbake og lese dette, skriver jeg et dikt til ham, en tekst som ikke vil trøste noe særlig, men som kanskje kan hjelpe ham å sette ord på den umulige kjærligheten …

SJØMANNSVISE

Du og jeg, kjære leser,
er i samme båt, samme bok,
samme umulige forsøk på å nå
fremmede kyster.

Nådeløse seilere
i fraværets farlige vind,
kompetente og tøffe gaster
på Den Flyvende Hollender.

Styrer et fordømt skip,
binder oss fast til roret
i jakten på inderlighet.

Huden er våre ømme seil,
truer med å revne i stormen
av lidderlige erfaringer.

Himmelen er likegyldig.
Ingen Gud vokter skjebnen.
Vi drukner sjelenøden i havet
og slår rep om virkeligheten.

Jeg leser seint, hvisker du.
Men du leser godt, skriver jeg.
Og så flyr boka ut av hendene våre.

Ta vare på deg selv, kjære leser, og send en tanke til alle som har det slik Sleivern har det i dag …

Read Full Post »

Altså: det er Tordenblogg-tid, og det er liksom noe en sjenert mann som meg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til, så jeg har bestemt meg for ikke å skrive noe om det i bloggen. Spill Levende får være som den alltid er: litt skråstilt til det som skjer ellers i verda.

Men så skjer det, som det har skjedd før, at figurene ikke er enige med meg. Dere skjønner at det bor noen figurer i denne bloggen, og de driver med sitt, og jeg har ikke alltid kontroll på hva de gjør. Og denne gangen gikk det over alle støvleskaft! Hør bare:

Figurene begynte å snakke om denne Tordenbloggen og konkurransen der, og så øste de seg voldsomt opp over den, og kom opp med alle slags ville ideer. Og da mener jeg VIRKELIG VILLE IDEER!!! De skulle sprenge alle andre blogger! De skulle tisse i dem! De skulle finne ut hvordan man fikset avstemningen i Tordenbloggen, og jukse seg til seier. «Vi må danse nakne», sa Peoten, «for da kommer alle kikkerne og stemmer på oss!» Det var ikke måte på hvilke ideer de hadde …

Og de snakket om hvor fint det skulle bli når de vant konkurransen, at de sikkert kom i alle landets aviser, og på TV (Sonden ville gjerne på Tabloid og «snakke til folket», ikke vet jeg hvorfor). Ja, de fablet endog om at det skulle bli film av dem. De diskuterte om Hollywood eller Bollywood var best, men diskusjonen døde når Pokalpiggen viste til de fargerike kostymene i mange Bollywood-filmer. Det fikk alle til å dagdrømme om en fargerik figurfilm med masse sang og dans …

«og nakenscener», sa Peoten.

Uansett: jeg prøvde å snakke dem fra det, og fikk dem i hvert fall til å gå med på å ikke jukse. Problemet var at jeg ordla meg litt dumt. Jeg sa: Oppfør dere heller litt som kongelige: smil og vink til de som kommer innom bloggen, så går det sikkert bra!

Da bestemte de seg for å gå til Kongen! Ja, du hørte rett: selveste Kongen av Norge! «Fordi vi må lære å vinke», sa de, men jeg mistenker at det bare var et påskudd for å besøke Slottet, og å se Mette-Marit med egne øyne. «Folkets prinsesse», kalte Sonden henne, og ble fjern i blikket.

Jeg prøvde å si at Kongen sikkert ikke ville holde med noen i en slik konkurranse, eller stille opp i bloggen her, men de hørte ikke på det øret. Figurene lagde seg plakater og dro til Slottet i samlet flokk! «Hurra-hurra-hurra!» – ropte de og forlot bloggen. Jeg ble sittende igjen her, og det var veldig stille uten dem. Figurene er rare, ja, og de har flyttet inn i denne bloggen uten å spørre først, men jeg er veldig, veldig glad i dem. Som vanlig savnet jeg dem litt, men det ble overskygget av min uro for hvordan dette skulle gå …

Herunder ser du bildet de tok utenfor Slottet, før de gikk inn for å treffe Kongen av Norge.

tilslott1

.

Det er den blekgule Sonden som holder stemmeplakaten. De skapte litt av et oppstyr foran Slottet. Noen skreik, noen tisset på stolpene, noen flakset rundt (du kan se Hårplutten på rekkverket i bakgrunnen), og Peoten spradet naken rundt med en plakat som heiet på Kongen.

De marsjerte opp til Slottet, og ville ha omvisning og «Aud-Jens» (mulig at de trodde det var Kongens fornavn). De var typisk nok ikke veldig høflige, men trodde at Aud-Jens straks ville komme ned og hjelpe dem. Den som kom var en høflig, men bestemt, hoffsjef Rolf Trolle Andersen som avviste dem med å si at Slottet var stengt for besøkende.

Noen av dem mumlet om at det var ganske håpløst å stenge huset sitt for besøkende. «Da får man ikke mange venner», sa Hårplutten litt veslevoksent. Men når hoffsjefen fortalte at Kongen dessuten var bortreist skjønte figurene godt at de ikke kunne komme på besøk til ham.

Hoffsjefen, som er en vennlig og tålmodig mann, fikk dem etterhvert til å forlate slottet smilende, kanskje fordi han gjorde et stort nummer utav å «forære» dem (ja, det var ordet han brukte, sikkert for å få dem til å føle seg viktige) et fint fargebilde av kongefamilien.

De kom gledesstrålende tilbake til bloggen og erklærte at jeg måtte skrive: «Kongen er på vår side! Stem på oss i Tordenbloggen Jeg kremtet og sa at det ikke var helt sant, så jeg ville heller skrive om turen deres, og bruke de fine bildene av Slottet og kongefamilien.

Og da var de fornøyde. Takk og lov!

kongefamilien

Read Full Post »

En meget sjelden begivenhet i dag: en billedreportasje fra utlandet. Det er figurene fra bloggen her som har vært på tur. De har besøkt nær slekt i London; Moore-familien. Det ser ut til å ha vært et svært hyggelig besøk, med en finfin utflukt til Kew Gardens. Her er bildene.

______________________________

hmoore.jpg

Ved den store dammen like innenfor inngangen lå disse to jentene det meste av dagen. At det var januar brydde de seg mindre om. Det er jo sol, jo! – sa de, viste tunge, rullet med øynene og kniste avsindig.

hmoore2.jpg

Andre var mer opptatt av å studere trærne i parken. Disse to guttene fant hverandre i en felles interesse for botanikk, og var nesten ikke til å få fra hverandre. Derfor var heller ikke overraskelsen stor når de på slutten av dagen kom leiende hånd i hånd, kyssende og lykkelige, og klare for å flytte sammen.

hmoore3.jpg

Vi hadde store forventninger til møtet mellom disse to. De er såå like og ville ha såå stor glede av hverandre, men akk! Ingen av dem er særlig snakkesalige, så de klarte ikke oppdage hvor like de var. Vi fikk presset dem til å stå sammen på dette bildet, men så gikk den ene for å snuse på blomster og den andre for å lytte til fuglesangen. Sukk!

hmoore4.jpg

Hele utflukten blei avsluttet med en picknik på gresset, med voksne og barn fra begge familier i vilter omgang. Det var begynt å skye over, men stemningen var høy og maten god! Det var en perfekt avslutning på en fin dag. Figurene følte de hadde funnet gode venner i London, og Moore-familien ville gjerne komme til bloggen på besøk. Når vi gikk derifra var det både latter og tårer, og masse gode klemmer!

_______________________________________

Kew Gardens er et fantastisk sted. Henry Moore er en spennende kunstner. Å vandre rundt i Kew med skulpturene til Moore mellom de flotte trærne er en fin opplevelse for hele familien.

Read Full Post »