Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘fred’

Fred

Ligger ein sti i dalsida,
eit tråkk du ofte går,
med kjente trær.

Har eit hvilested ved bekken,
sildringa av vann er velkjent,
strømmens regnbueklang.

Er eit utkikspunkt der oppe,
ein motbakke du legg bak deg,
eit utsyn du fortjener.

Åpner nista, spiser, stirrer, stilner.
Tømmer litt termosvarme i kroppen,
bruker lyng til å vaske koppen.

Heimvegen blir lang, men god.
Er støl i leggene, sveitt på ryggen,
men bærer litt fred i hjertet.

Read Full Post »

tomasda2

* * *

– Det er med glede jeg melder om at figurene nå har lagt ned den absurde feiringen sin av denne bloggens eier, meg, Tomas. Det viste seg også at de fleste av dem slett ikke feiret meg! De fleste, inkludert samtlige av de fremmede figurene som deltok, feiret sin egen uavhengighet og den nyvalgte «kong» Rex Homunculus.

(host)

– At figurene er kommet med en helt nødvendig unnskyldning for sin skandaløse oppførsel, ser jeg kun på som et mindre formildende trekk. Unnskyldningen var slett ikke preget av den anger man kunne forvente etter et slikt overtramp. Den ble faktisk avlevert av en NAKEN FIGUR!

(se reportasjebilde på toppen)

Så når jeg godtar denne «unnskyldningen» er det kun fordi jeg av erfaring vet at figurene sjelden angrer på noenting! Jeg venter intet mer enn dette fra den kanten!

(sukk)

– Men uansett unnskyldning eller ikke: denne hendelsen MÅ få et etterspill! Det kan ikke fortsette på denne måten! jeg håper noen kan hjelpe meg med å finne en passende reaksjon til det figurene har gjort. Jeg ber pent om at noen, hvem som helst, kan megle i denne konflikten! Vi trenger en løsning!

(om det virkelig kan løses da)

– Selv mener jeg at det beste for meg og offentligheten, og bloggen, vil være om jeg kaster ut figurene og nekter dem videre liv i denne bloggen! Om du støtter meg i dette, kjære leser, er jeg overbevist om at figurene ikke har noe annet valg enn å nedlegge hele sin eksistens, og vende tilbake til det fantasiens bakland de en gang kom fra. Nemlig!

(atsjoo)

– Nok en gang: jeg beklager det inntrufne! Beklager det sterkt! Om DU føler deg støtt av figurenes svært så frimodige frihetsdyrking må du gjerne gi uttrykk for din fortørnelse her! Du er mer enn velkommen!

– Takk for oppmerksomheten!

* * *

ssprize(kremt)

-Jeg snakker på vegne av figurene i denne bloggen, i saken om den frimodige feiringen av Tomasdagen i går. Jeg var ikke selv med på feiringen, men er valgt til å snakke for figurene fordi jeg er utstyrt med historisk bevissthet og kvalitetssans!

(kremt)

– Vi figurer mener at Tomas går for langt, og at den egentlige grunnen til hans reaksjon er at vi prøver å frigjøre oss! Han virker å ha interesse av fortsatt undertrykkelse … og han påstår vi er ansvarsløse! Det minner litt om hvordan negre ble sett på under slaveriet. Ikke bra!

(kremt)

– Men vi er fredselskende flower-power figurer, like fredelige som folk med fullskjegg, som for eksempel Julenissen. Vi har valgt en egen konge, og hevdet vår uavhengighet med fredelige midler, om enn noe burleske i sitt uttrykk! Med dette utviser vi både ansvarsfølelse, livsglede og gode hensikter! Og det kan ikke legge oss til last! Vi figurer er beredt til å leve i fredelig sameksistens med hvem det skal være … ja, endog med en muslim!

(så lenge han ikke terroriserer oss)

– Vi trenger ikke gå lenger enn til Norge og Sverige for å finne eksempler på at fred er den beste løsningen. Sverige og Norge var i union, og hadde samme konge. Men det var ikke så lett, fordi kongen satt i Stockholm og skjønte null av hva nordmennene tenkte eller gjorde! Derfor lagde nordmennene en egen konge og oppløste unionen. Etter at unionen ble oppløst i 1905 har begge disse landene levd i fred med hverandre!

(Sverige har kanskje levd litt mer i fred med Norge, enn omvendt)

– Vi figurer føler at Tomas ikke lenger forstår vår væremåte! Eller at han ikke aksepterer den. Vår konge, Rex Homunculus, sier det er umulig å overse vår frihetstrang! Hans kongelige høyhet har gitt oss et veldig frigjørende motto, føler vi. Alle figurer i denne bloggen (og resten av verden) prøver å etterleve dette mottoet: Av med klærne, opp i trærne!

(bøy i knærne, sprik med tærne, hopp!)

– Dette mottoet fyller oss med glede og frimodighet! Hvordan kan noen ha noe imot slike følelser! Kan DU, kjære leser, si med hånden på hjertet at du ikke har drømt om den friheten dette mottoet står for? Har ikke du, den gang du også var ung og modig, drømt om å løpe naken gjennom skogene, og å slenge deg som Tarzan i trærne? Om du fremdeles husker denne trangen til frihet, håper vi du vil støtte vår kamp for frihet og likeverd. Hjelp oss å snakke Tomas til rette, slik at fred og fryd igjen kan fylle denne bloggen!

(«Fred og fryd»! Hi-hi-hi! Den var god!)

– Vi  feiret Tomasdagen på vår måte, og det syns vi alle har rett til å gjøre! Vi mener alle har rett til fri feiring!

– Takk for oppmerksomheten!

* * *

Read Full Post »

paff.jpgSkolegutt har kjøpt seg samuraisverd, for sine egne penger. Samuraisverd er kult!

Poden får låne sverdet av Skolegutt, fordi Skolegutt vil lese litt i de spennende bøkene han har lånt på biblioteket. Bøker er kult, særlig bøker i serie som kan lånes tre stykker av gangen!

Mens Skolegutt sitter i sofaen og leser, løper Poden rundt på stuegulvet med samuraisverdet i hånda og sier: «SVISJ! SVISJ! KA-SVISJ!»

Mamma og Pappa sitter ved spisebordet og gjør ferdig frokosten. Når man er voksen har man mer tid til slikt: sitte rolig, nyte maten, prate. Og å lytte til ei juleplate med «christmas-crooners»: Bing Crosby, Burl Ives, Louis Armstrong. Plutselig står Poden foran dem, samuraisverdet i hånda: «Vet dere hvorfor det ikke er playstation-dag hver dag?»

De rister på hodene. Poden ser forventningsfullt på dem. Mamma sier: «Hvorfor det da»? Poden forklarer: «Hvorfor at vi kan ikke ha playstation-dag hver dag, fordi vi må jo ha litt fred også»!

«Aha», sier Pappa og ser på Mamma, som gjør sitt beste for å nikke betydningsfullt og se alvorlig ut. Hun lykkes. Poden er fornøyd med mottagelsen av sin nye innsikt, og springer lykkelig videre: «Jihaaa! KA-SVISJ! SVISJ!»

Read Full Post »