Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘gjess’

notakerHenry Notaker har skrevet om en helt enestående fest i si utmerket bok; En fest å minnes! Det er andre boka av to med undertittelen; Til bords med historien. Jeg husker ikke hva den første heter, men tror det var noe med gastronomi. Muligens «Gastronomiens historie». Denne mangler merkelig nok isbn-nummer, så den er ikke lett å finne. Jeg snublet tilfeldig over den på Ringstrøms antikvariat, i Oslo, for noen uker siden.

I denne boka går Notaker gjennom en enkelt historisk fest time for time (den er veldig godt dokumentert i samtidige kilder, både i Bergens byarkiv og i et museum i Den Haag). Og den er virkelig historisk! Det er nesten som å lese om en krig som har endret verdenskartet, bare at her snakker vi om en festmiddag som endret verdens kultur. Notaker skriver i detalj om innvirkningen denne festen antas å ha hatt på kulturlivet på tre kontinenter (kulturuttrykk med klar opprinnelse i denne festen ble brakt til Asia av nederlendere, gjennom deres indokinesiske kolonier, og til Amerika av englendere).

Fra innledningen: Få vet at plissé-skjørtet ble oppfunnet av hollandske hanseater på Bryggen i Bergen, på slutten av femtenhundretallet. I et av Norgeshistoriens første forsøk på integrering gjorde de lokale bergenserne bruk av dette underlige plagget i en planlagt gåsemiddag der de utenlandske kjøpmenn og håndtverkere på Bryggen ble invitert …

Han fortsetter med å fortelle at «de helstekte gjessene var iført plissé-skjørt» (som en honnør til gjestene), og ble brakt til bordet av skotske gaster (gratis utlånt av en engelsk kaptein), som snart lærte at «gjess med plissé-skjørt» var en høflig måte å be om mere mat på (en kulturell misforståelse; de forstod ikke at dette var høflig hollandsk humor). Dette er blitt en del av det engelske språket; deres «yes, please» betyr egentlig gjess med plissé. Typisk nok (for språk) er det opprinnelige uttrykket blitt dratt sammen og forenklet gjennom hundreårene. På syttenhundretallet skrev de det nærmere den opprinnelige norske talemåten; Jess pleese (Notaker har blant annet med et faksimile-trykk av ei side i Shakespeares håndskrevne manus til skuespillet «Richard III»).

Henry Notaker skriver også levende og morsomt om hollansk humor på femtenhundretallet i et eget kapittel (får si mer om det i en egen post). Akkurat det stoffet er ulikt noe annet jeg har sett i en historiebok. Boka er i det hele tatt et oppkomme av popularisert kunnskap om gamle dager.

Uansett: integreringen var vellykket! Nederlenderne ble i så godt humør at de insisterte på at de unge gastene som serverte, skulle iføre seg gjessenes plissé-skjørt og danse for selskapet. Dette er opphavet til skotsk reel, en stivbeint dans sterkt preget av de unge gastenes keitethet (den danses enda i Skottlang og England).

Denne festen var en sterk opplevelse som gjorde inntrykk på unge skotske seilere, naturlig nok. Flere av dem gjorde seinere karriere i den engelske marine (som var i sørgelig forfatning på den tida). I løpet av det neste hundreåret spredte skikken med å kle stekte gjess i plissé-skjørt seg til de britiske øyer (den døde ut under Napoleonskrigene, når importen av gjess fra Frankrike forsvant). Dansen og den høflige tiltalen fulgte hakk i hæl. Når britene koloniserte Amerika tok de gåseskjørt-skikken med seg, men i en litt endret versjon; de stekte kalkuner, og utstyrte dem kun med papirgamasjer (noe som var langt lettere).

Det er altså interessant å merke seg at engelskmennene påkaller en gåsefugl når de skal si ja, at den amerikanske kalkunen er resultatet av vellykket integrering, at Thailendere bruker gåsa som et symbol for høflighet, og at pidgin-engelsk oppstod … ene og alene fordi denne festen var så utrolig vellykket!

Jeg har rett og slett ikke lest ei historiebok som har vært så kunnskapsrik, så overbevisende i detaljene, og så spennende! Vi burde alle lese, og skrive, bøker som En fest å minnes!

Den anbefales 100%!

Read Full Post »