Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘glede’

blagg.jpgHver kveld det samme. Etter nattasangen vil Pappa kysse Poden godnatt på kinnet, men Poden nekter. Når pappa gjør det lager Poden grimaser og sier: Æææsj! Poden misliker den klissete kyssingen så sterkt at han begynner å si fra på forhånd: Ikke no kyssing! Og så gjemmer han seg under dyna til Pappa lover at han bare skal gi klem. Hodet stikker frem, og allernådigst får Pappa gi klem til Poden.

Pappa er ikke fornøyd med klem. Klem er kjedelig. Pappa vil ha unger som tåler et kyss på kinnet, og som liker Pappa sin måte å vise kjærlighet på. Men ungene vil ikke ha en Pappa som kysser. Joda, Lesehesten er også motstander av kyssing. Ingen av guttene til Pappa syns det er kult med klissete kinn. Og da det handler om deres kinn, må Pappa gi seg.

Så, slik er det. Pappa må lære seg å leve uten kyssing på kinnet, og familien går langsomt i hundene … Ja, kremt, det er mulig Pappa er litt vel dyster når han tror det, men man vet jo aldri; en total mangel på kyssing kan jo ha alvorlige konsekvenser!

Men så en dag gis Pappa en vidunderlig mulighet til å rette opp alt! Poden lister seg innpå Pappa som ligger i sofaen og leser, og til Pappas store forskrekkelse sier Poden: Bø! Det får Pappa til å skvette så voldsomt at han gir Poden et kyss på kinnet! Og Pappa advarer Poden mot å gjøre flere bø’er, fordi Pappa vil bli så skremt at han kan komme til å kysse Poden på kinnet hver gang!

Trusselen om kyssing er ikke sterk nok til å avholde Poden fra å si: Bø! – en gang til. Pappa skvetter opp og kysser Poden igjen. Poden syns det er så fantastisk at Pappa skvetter, at han ikke engang husker å si Æsj! for kyssingen. Han ler av fryd over å kunne skremme Pappa.

Ny sniking:

Bø!

Pappa skvetter. Kyssing og latter, og mer sniking fra Poden (Pappa passer på å ikke oppdage noe):

Bø!

Pappa skvetter høyt opp i lufta! Kyssing og latter, og enda mer sniking:

Bø!

Mer skvetting og kyssing og latter. Nå ler Pappa høyt også. Leken er helt perfekt. Pappa får kysse Poden masse på kinnet (og panna og nesa og ørene og halsen), og Poden får skremme Pappa og oppleve at Pappa skvetter opp fra sofaen hver eneste gang! Kjempeflott!

Til sist ligger begge ganske utslitte i sofaen og ler masse. Nå går vi og vasker opp, sier Pappa, og så lager vi kjempegod middag med stor dessert! Ja, sier Poden, dessert med sjokolade og is! Nemlig, sier Pappa, slik at Mamma og Lesehesten blir kjempeglade når de kommer hjem! Og Poden er så opprømt at han fortsetter: Og så gjemmer vi oss inni kjempedesserten og er helt stille! Og så hopper vi frem når Mamma og Lesehesten kommer hjem! Og DA skvetter de masse da!

Hææ, sier Pappa: Skal vi gjemme oss INNI desserten? Og hoppe ut når de kommer hjem?

Ja, sier Poden.

Men, sier Pappa, men da må jo desserten være helt kjempe-dempediger da, jo!

JA, kjempe-jempediger! – sier Poden, med all den lyst og glede og fullstendige oppslukthet i fantasien som en fireåring har. Det stråler så mye lyst og glede og fantasi fra Poden at Pappa nesten griner av fryd over dette mirakelet av en gutt …

Read Full Post »

Nadine Humblen sier: Vi får bare håpe at dette året blir 3 ganger bedre enn forrige. Ja, tre ganger bedre, trengs for å få et riktig godt nytt år. Med andre ord, året i fjor var ikke det beste!

lampehak.jpgSpåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Lampehaka, Nadine. Den typiske lampehaka er full av tungsinn og bekymringer, og drar til seg mygg like raskt som ei kuruke lokker fluer. Men lampehaka kan være et lyspunkt i tilværelsen også, særlig for andre.

Fremtida di er full av glitrende lys, Nadine. Det er en stjernehimmel som venter deg, funklende full av håp! Og selv om du er et månemenneske, og trenger sola di for å skinne, spår jeg at du vil lyse for mange småstjerner, og at du vil holde deg varm i lyset fra di eiga privatsol.

Joda, jeg ser tydelig at privatsola di er en hel familie, og at fremtida er full av håp for dem og deg. Jeg ser at familien tar deg i hendene neste jul, og at de synger for deg med et åndedrett så åndfullt at du får hakaslepp (vær ikke urolig, haka kan settes på plass igjen av en dyktig lege, som tilfeldigvis er til stede, selvsagt). Men, altså: familien din vil SYNGE:

Jeg gikk meg inn i Lykkeland, der møtte jeg Nadine, sann!
Jeg sagde så, hun svarte så: Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i Lykkeland, i Lykkeland, i Lykkeland!
Og alle de som klemmer meg, de hører hjemme i Lykkeland!

Ja, jeg ser at de synger, Nadine, og at du gråter av lykke når de gjør det, fordi du endelig føler at kjærleiken din blomstrer i takt med deres, og at dere tilsammen er ei blomstereng full av helt nyskapte, enestående, regnbueskimrende blomster! Og når dere er ferdige med sangen og dansen rundt familietreet, da faller alle deg om halsen og gir deg gode klemmer, og sier:

Vi elsker deg!

(og det virker helt naturlig, Nadine, og slett ikke overraskende, selv om det aldri har skjedd med så stor kraft før)

Og du vil gjøre suksess med den nye boka di: Spontan glede – en lommeguide til Lykkeland

Men i en annen dimensjon …

– vil du få mye motgang, ikke minst fordi istida kaster seg over deg som julekvelden på kjerringa! Istida fører til at fyringsutgiftene skyter i været, Nadine! Og da vil vannrørene fryse hele tida, slik at du sjelden får tatt et varmt bad. Vannrør er ganske viktige i en annen dimensjon, Nadine! Det blir en illeluktende dimensjon der alle de du elsker vil rynke nesa når du kommer nær. Og noen du står nær kan komme til å si «fysjom» til deg! Det vil være fryktelig fælt! Til slutt vil du forstå at den eneste løsningen er at du flytter på igloohybel, og holder deg unna folk og familier og alt annet som gir varme. Aleine i iglooen vil du gråte tårer som fryser fast til kinnet, og det vil være så kaldt at smilet ditt rett og slett stivner til evig tid. Huffadeg!

Ord for dagen: Skrik deg tom, og fyll opp igjen med kjærleik!

Read Full Post »

hurra.jpg

Read Full Post »

sleivhan.jpgI romjula skreiv jeg ned noen enkle råd til foreldre som sliter litt. Det handler om hvordan du setter grenser og gir konsekvenser. Her kommer ANDRE DEL av disse rådene. Denne delen omhandler først og fremst konkrete konsekvenser

Første del finner du HER.

Du finner også en fri fortsettelse av disse artiklene HER.

Å gi konsekvenser

Når en situasjon spinner ut av kontroll, med en trass som gir seg utslag i skriking, slag eller annen ubehagelig adferd, er det viktig å være tydelig. Ungen trenger å vite at slik oppførsel ikke er akseptabel.

Husk at unger har rett til å bli sinna når noen tramper på dem. Alle følelser er tillatt i et lite menneske. Ikke hindre ungen din i å ha helt alminnelige følelser, men la heller ikke ungens følelser styre familiens hverdag.

Si fra først. Ungen må få vite hva du forventer av den. Vær tålmodig. Ungen skal lære mye i livet, så du må regne med å gjenta visse råd og regler hver eneste dag.

Hver gang det ikke nytter å si fra, kan du bruke mer konkrete konsekvenser. Varsle dette i klare ordelag.

Bruk varsel om konsekvenser som siste verbale advarsel. Fortsetter oppførselen etter det må du iverksette konsekvensene umiddelbart! Husk at konsekvensene må være gjennomførbare der og da, og at deres fremste mål er å avslutte konflikten.

Nedenfor følger eksempler på konsekvenser å bruke i noen hverdags-konflikter.

~ ¤ ~

· Skriker ved bordet. Gi tydelig beskjed: ”Ikke bråke ved matbordet”. Om ungen ikke lytter må han/hun gå fra bordet (løft ungen vekk om nødvendig). Det er vanligvis nok at ungen settes på gulvet ved siden av bordet. Ungen får bare vende tilbake når skrikingen er stoppet, og den sier unnskyld. Om skrikingen fortsetter, så send ungen til et annet rom. Sjekk innom etter noen få minutter, og spør om ungen er ferdig med å skrike, om hun/han vil si unnskyld og komme tilbake bordet. Om ungen ikke vil jenke seg så fortell at den må bli der og forlat ham/henne igjen. Dette kan gjentas mange ganger inntil ungen gir seg.

Når måltidet er over, og ungen ikke har gitt seg, kan man sette ungen til bordet igjen, og si at hun/han må spise maten sin. Om ungen ikke spiser, tas den fra bordet og får ikke noe mat (ungen din overlever å gå glipp av ett enkelt måltid, men vær obs på at ungen kanskje vil sette pris på en banan litt seinere).

· Søler med maten/spiser ikke deler av maten. Gi tydelig beskjed: «Spis pent/spis all maten». Om ungen ikke lytter, så må hun/han gå fra bordet (se over). Middagsmat: ikke spør hva hun vil ha, server all mat med selvfølgelig mine; ”Dette skal vi spise nå”.

Unger har andre smaksløker enn voksne, så ikke gi dem sterkt krydret mat. Men alminnelig mat kan småunger (og store) spise. Og det er viktig for ungen å utvide smakshorisonten sin. Da unngår man blant annet uskikken med unger som sutrer over maten de får i selskaper (da det ofte serveres tradisjonsmat eller andre spesielle retter). Unngå å falle i fella med pølser/pizza til ungene dine, mens du selv har et variert kosthold. Et variert kosthold har også varierte smaker. Allerede som fireåring kan ungen din sette pris på nye smaker, om du har hjulpet ham/henne med å finne matglede.

· Skriker/maser i butikken/cafeen/bussen. Gi veldig tydelig beskjed om at dette ikke er akseptabelt: «Nei, slutt å mase/bråke!» Om ungen ikke slutter så vis sinnet ditt (viktig å ikke bry seg om andre folk i slike situasjoner) og snakk alvorlig med ungen. Se den inn i øynene og fortell at denne oppførselen ikke er akseptabel. Forlang både god oppførsel og en unnskyldning før dere fortsetter (stopper bussen så gå kjapt ut og avslutt konflikten på holdeplassen). Går ikke dette må gi konkrete konsekvenser umiddelbart, om det går. Situasjonen kan være spesiell, og hindre konsekvenser, slik at du bare må holde ut (vær kort og kald, og la ungen drive på inntil den trøtner eller dere er hjemme).

Unger skjønner at foreldre syns det er flaut. Det bruker de, ikke fordi de er slemme, men fordi de er smarte. Din fordel er at du vet skrikende unger er vanlig, så du har ingeting å være flau for. Ta for deg ungen din uten å bry deg med de som ser på.

· Skaper scene når du skal gå fra i barnehagen. Vær tydelig: Nå skal vi gi klem fordi jeg skal gå. Om ungen fremdeles ikke vil gi hade-klem så si at: Neivel! Da får du ingen klem. Ha det fint! – og gå. Dette er en enkel og klar konsekvens. Den kan iverksettes umiddelbart. Vær hard; la ungen hyle og «nødangre» (Jeg vil ha klem likevel!!!). Du har sagt ditt og forlater den skrikende ungen (folka i barnehagen kan ta seg av det. Stol på dem).

Om ungen skriker når du skal gå, men vil ha klem, kan du klemme og gå. Klamrer ungen seg fast når dere klemmer, løsner du grepet, gir ungen over til en voksen, sier Ha det! – og går. Ikke bruk tid på å trøste for noe du ikke kan gjøre noe med. du på jobb så må du, og det må ungen akseptere.

sleivhun.jpg· Vansker med å legge seg. Si klart fra at nå er det leggetid (altså ikke spørre, men fortelle ungen et faktum). Et luretriks er å la ungen velge mellom to alternativ som fører til det samme (at leggingen startes): Vil du gå selv eller vil du sitte på ryggen? (valget er reellt, og kan ta fokus fra leggekonflikten). Og så går man gjennom alle rutinene (ta på pysj, gå på do, tannpuss, vaske seg) og ender med å synge for ungen i senga. Så er det nattakos og slukke lys og lukke døra. Eventuell jeg-vil-ikke-legge-meg-skriking får pågå så lenge ungen blir liggende i senga.

Det finnes mange årsaker til at unger ikke får sove, men står ungen opp gjentatte ganger med Får ikke sove! eller Er tørst! – kan det godt møtes med tålmodig forklaring og ny legging: Nå er det sovetid. Gå og legg deg! Første gang en unge ber om vann, får den selvsagt vann, men etter det skal ungen rett i seng hver gang (husk å gi ungen vann før leggingen neste kveld).

· Skriker til voksne som sier fra. Sjekk at det ikke er noe galt med ungen, Om det bare er trass fra ungens side, må den påtales og stoppes før du sier fra igjen. Ta alltid opp igjen tråden etter en slik reaksjon, slik at ungen ikke lykkes i å fjerne fokus fra det den gjorde i utgangspunktet.

Se til at ungen sier unnskyld for det som er påtalt. Unger må lære seg å si unnskyld til både voksne og andre unger. Unnskyld er et viktig ord, og et veldig sterkt ord; for når ungen har sagt unnskyld er alt greit. Da er det greit, kan du si når ungen ber om unnskyldning (og kanskje kan du gjenta hvor dumt det var å gjøre slik). Husk også at du kan be om unnskyldning selv også, om du har gjort ungen din urett.

· Sier ikke unnskyld for overtramp. Ta ungen fysisk ut av situasjonen, vis at du reagerer (f.eks. med sinne), sett deg ned med ungen og forklar at dette er dårlig oppførsel, og at unnskyld er en enkel ting å si, og at alle må si unnskyld når de gjør noe galt eller noe som får andre til å bli lei seg (det trenger ikke være galt heller, bare et uhell). Ta en dialog med ungen om det som har skjedd, og hold fast på at en unnskylding er nødvendig (til den skadelidende part).

Ungen som motsetter seg irettesettelser kan bruke tid på å komme ut av det. Dere kan bli sittende lenge, ungen kan både grine og banne, men du trenger å vise ungen at mamma/pappa vet hva som er rett og galt, og vil hjelpe ungen med å forstå det. Når du har tatt en slik konfrontasjon med ungen din, er begge slitne og lei seg, så da må du passe på å gi klem og finne på noe fint å gjøre sammen. Men det må skje etterpå, når ungen har sagt unnskyld.

Snakk først

Prøv alltid å snakke med ungen før du går inn i en konflikt med den. Det beste er å stoppe helt opp, sette deg ned med ungen og snakke med den (spørre, svare, gi uttrykk for medfølelse). Kanskje trenger ungen litt ekstra oppmerksomhet, en klem eller svar på et enkelt spørsmål, før dere går videre …

Bruk gjerne humor også. Prøv å se det absurde i at ungen din vil gå ut i laussnøen med strandsandaler! Le av det, og gi ungen rett! Foreslå at dere tar med badering, slik at dere kan bade i snøen! Ja, for det er mye finere å bade i kald snø enn i varmt vann! Absurditeter som dette kan løse opp en vanskelig situasjon. Og om ungen virkelig vil bade i snøen, så hvorfor ikke? Prøv det! Ungen vil elske at dere virkelig gjør det (og kanskje hate selve snøbadingen), og dere vil ha ei fin stund når dere hutrende sitter foran ovnen og tørker dere. Det er gøy å være litt gal, og dessuten er det moro å le!

Prøv å ha det hyggelig sammen (men ikke flykt fra konfliktene).

Husk at konsekvenser først og fremst er ment som et verktøy for å avslutte konflikter, og vise vei videre, ikke for å straffe ungen din. Hold hodet klart om det kommer en konflikt der du må gi konsekvenser. Og selv om du er kjølig til ungens reaksjoner, så mist aldri kjærligheten til ham/henne av syne.

Kjærligheten er viktigere enn alt annet.

____________________________

Kona mi, Lise, har vært med å skrive disse to artiklene om grensesetting. Hun er et fantastisk menneske, med høy integritet og en intuitiv forståelse for hva unger trenger.

Read Full Post »

unavn01.jpgPappa er på reise. Han går på en fortauskafe i et fremmed land, og der kommer han i snakk med Gullkvinna. Hun er gyllen i håret, gyllen i tankene og forlokkende som Soria Moria for den sommerkledde Pappa.

Lokkene hennes leker med sollyset og fingrene hennes leker med underarmen hans. Pappa føler seg som attråverdig mann. Smilet hans møter kvinna sine smil. Gullkvinna er så tydelig ei kvinne, ei jagende løvinne, og hennes rovdyrblikk er freidig dvelende ved Pappas lepper. De føler begge glede over denne flørten, det er tydelig.

Så er det også naturlig, og deilig, at hun bøyer seg over bordet og kysser ham. Brystene hennes velter mot ham og duftene hennes omringer ham. Pappa kysser jo tilbake, men gjør det kort, og overrasker seg selv når hun spør om han vil bli med til hennes hotell. Han sier: Nei, jeg har mitt eget rom, og et eget liv der jeg trives godt, men denne flørten var en fin opplevelse. Var jeg fri til å gjøre det, var ditt kyss en start på noe mer. Nå er det en liten skatt, som jeg vil holde for meg selv. Du er ei gyllen sjel, og fortjener en fri og freidig og blankpusset bronsemann. Jeg håper at du finner ham.

Pappa nikker til Gullkvinna, kysser henne på kinnet, kjenner duften en siste gang og forlater henne der; på en fortauskafe i et fremmed land.

Litt seinere ringer han hjem, og Mamma tar telefonen. Har du det bra, spør hun. Jeg har det strålende, sier han, lengter ikke hjem et minutt! Hun blir litt stille i telefonen. Så kommer det: Men du kommer snart hjem igjen? Og han jubler plutselig: Jeg vil fly hjem til dine armer!

_________________________________

En fin artikkel om Skjønne kvinner og sublime menn, av Else Wiestad

(om du spør hvorfor det er bilde av en navnløs her, så kan jeg ikke svare)

Read Full Post »

Spill levende julesang

kanon.jpg

O jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen;

Vi hilser deg alle med jublende røst

titusende ganger velkommen!

Vi har vaska gulvet og pynta tre. Gaver er funnet til alle vi kjenner, pakka inn og forsynt med små kort. Maten er kjøpt inn, og i morra skal den etes. I morra skal vi også se på Tre nøtter til Askepott og noen Disney-klassikere. Og vi skal kose oss i reint og ryddig hus, med hverandre. Vi kan spille litt, og gå en liten tur for å kjenne litt på vinteren, før vi går inn igjen og fyrer i ovnen.

Vi tenner lys i morra kveld, og da er julekvelden endelig her.

GOD JUL!

Read Full Post »

hufs.jpgPoden og skolegutt og pappa spiller fotball på plenen bak huset. To benker er mål. Det skrikes og fektes med armene, og sparkes i hytt og pine. Poden er fornøyd hver gang han treffer ballen og ser den fyke mot buskene eller steinene, eller mål (unntaksvis). At pappa akker seg over at ballen havner i buskene er veldig, veldig morsomt. Hver gang ballen fyker inn i buskene ser poden med forventning på pappa, som lydig akker seg og himler med øya.

Han har talent, poden, med sitt pågangsmot og sin kroppslige væremåte. Han kaster seg inn mellom pappa og storebror, og er med i klynga. Han skifter mellom hyperentusiasme og totalfrustrasjon. Skolegutt er eldre, så han er roligere og dyktigere. Hos ham er det et innbitt ønske om å vinne som dominerer. Han vet at pappa er bedre enn dem. Å slå pappa i fotball er nesten umulig, men om han bare kunne få til et smart skudd …

De to guttene er så intense at pappa blir mer andpusten av dem enn av selve spillet. Muligens er det fordi pappa ikke spiller fotball, men skuespiller. Han gjør seg til, slik at de to skal oppleve at dette er både morsomt, spennende og utfordrende på samme tid. Pappa snubler i ballen og faller så lang han er. Poden sparker ballen vekk og skolegutt skyter i mål, og de jubler som om det var en cupfinale!

Poden og skolegutt har vunnet, og pappa føler seg som en ganske vellykket skuespiller. Og scenen er en humpete plen bak huset. Plastikkballen kostet 29 kroner. Teater blir ikke billigere eller bedre enn dette!

Read Full Post »

« Newer Posts