Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘gutter’

Pappa er på heldagskonferanse om kriminalitetsforebyggende arbeid blant unge gutter. Det er en konferanse med statsråder og forskere og alskens fint folk, og Pappa. Og det handler om «Maskulinitet og kriminalitet» og «Gutter i skolen» og «Gutter på randen» og «Drop-outs» og «Gutta på gata».

Det er et fint seminar, men tungt og litt trist også.

Og derfor er Pappa ganske glad når Mamma ringer og sier hun må ta bilen for å rekke møtet sitt, for da har han en unnskyldning for å droppe ut av konferansen før siste foredrag, så han kan hente Poden i barnehagen før det er for seint.

Og når de går oppover bakken mot gården ovenfor barnehagen spør Pappa forsiktig om Poden har lyst til å holde lank, og det vil Poden. Den lille guttehånda kommer inn i Pappas neve og de går sammen oppover under de nakne høsttrærne i alleen.

Og så synger de en sang Poden har lært på klubben i barnehagen den dagen, som Pappa også kan.

Fløy en liten blå fugl gjennom vindu,
gjennom vindu, gjennom vindu.
Fløy en liten blå fugl gjennom vindu,
en dag i mai.

Tok en liten gullklump, skip skip skare
skip skip skare, skip skip skare.
Tok en liten gullklump, skip skip skare,
en dag i mai.

De synger mens de går oppover bakken, og stopper ved hestehagene og snakker med hestene. De tusler videre, hånd i hånd, og ler når vinden leker seg med høstbladene over hodene på dem. Poden forteller om to brannbiler han så når han var på tur med klubben i dag, og forklarer hvor han så dem. Pappa forstår ingenting av forklaringen, men nikker og sier: Akkurat, ja! – og spør om de var store og røde? Og ja: Det var de! Kjempestore!

Poden er ganske fornøyd med å fortelle Pappa om noe kjempestort. Og Pappa føler at akkurat nå var det han som trengte å holde lank, og at Poden er en snill tass som lar Pappa holde fast i noe som er trygt og godt, og litt uskyldig.

Read Full Post »

unavn06.jpgLesehesten og Mamma drar på biblioteket. Der finner lesehesten en ny bokserie han låner. Han begynner å lese første boka allerede i bilen på vei hjem. Når han kommer hjem må Mamma si flere ganger at de er hjemme, før han oppfatter det og ser opp fra boka.

– Åh, er vi hjemme alt?

De går inn. Mamma lager middag, dekker bordet og tenner to lys for dem. De er aleine hjemme og skal ha en kosemiddag sammen, med kjøttkaker og karamellpudding. Mens hun steller i stand sitter Lesehesten og leser. Han leser seg halvveis i boka innen middagen er klar. Mamma roper flere ganger, og til slutt går hun og tar fra ham boka.

– Middagen er klar, din bokorm!

– Åh, er det middag alt?

Lesehesten ser mot bordet og er genuint overrasket. Det er blitt mørkt ute og stearinlysene skinner på bordet. Mamma ler av ham, gir ham en klem, og de setter seg. De spiser og prater og koser seg med desserten, som de begge får masse av, siden de er aleine denne kvelden. Og så sitter de i stua og leser litt begge to, før Mamma ser på klokka og sier at nå er det leggetid.

Hun sender ham opp. Lesehesten blir sittende lenge på do, mens han leser. Til slutt roper Mamma opp og ber han bli ferdig, og ta på seg pysjamasen. Hun hører ham trekke ned og så går det ei stund, ei lang stund, før hun husker at han bare skulle ta på pysjamasen. Det er veldig stille der oppe. Hun går opp, og finner lesehesten i pysjamas, sittende på sengekanten med boka i henda.

Hun sukker, tar boka og legger den på hylla og tar med Lesehesten inn på badet. Tennene blir pusset og hendene vasket. De går inn på soverommet og Lesehesten klatrer opp i overkøya. Han ser lengselsfullt ned på boka si.

– Kan jeg lese på senga, pliiis?

Mamma sier nei. Hun har ikke lyst til at Lesehesten skal venne seg til å lese på senga. Han deler jo rom med Poden, og selv om Poden ikke er her nå, syns hun Lesehesten kan sove nå. De snakker litt om dagen som har vært. Lesehesten er mest begeistra over bøkene han har lånt, men får sagt at middagen var koselig også. Mamma smiler og sier hun også syntes den middagen var fin. Så synger hun nattasangen, gir klem og slukker lyset.

Hun går ned på stua, fornøyd med kvelden og gutten sin og livet. Hun setter seg og jobber litt, slik hun har for vane. Lager seg en kopp te, ser en episode av en dansk krim på TV, og går for å legge seg. Gjør nattstellet og går inn for å se til gutten. Han sover stille, men har sparket av seg dyna. Hun klatrer opp for å dra dyna over ham, og ser noe i senga. Det er noe blankt, ei lommelykt. Hun strekker seg over ham for å ta den, og ser ei bok der også. Boka han lånte på biblioteket! Han har lest på senga likevel!

Først blir hun sint, men han ligger der og sover, og ser helt uskyldig ut … og han er blitt så lang … og så tenker hun at det er fint at han er litt ulydig. Fint at han liker så godt å lese at han trosser mamma for å lese litt til. Fint at han får oppleve spenningen i å gjøre noe forbudt, som samtidig er fint. Hun gir ham et kyss på kinnet, drar dyna over ham og legger boka på hylla.

– Hvor er boka mi?

Det er neste morgen og Lesehesten roper fra senga. Mamma er våken og går inn til ham. Hun lurer på hva det er, og han sier han ikke finner boka si. Hun sier at den ligger her, på hylla, og hvor trodde Lesehesten at den skulle ligge?

– I sen… eh … vet ikke.

– I senga?

– Nei!

– Du leste på senga i går, ikke sant?

Lesehesten rødmer og smiler, og innrømmer at jo, det gjorde han. Mamma syns smilet hans er forferdelig søtt, og gleder seg over å se det. Han smiler, selv om han er avslørt. Så fint! Hun gir ham boka og sier at hun har ombestemt seg. Han skal få lese på senga hver kveld så lenge det er vinterferie. Lesehesten ser takknemlig ut, legger puta opp mot sengegjerdet, trekker dyna rundt seg, åpner boka og setter seg til å lese.

– Vil du ikke ha frokost?

– Jo, men jeg vil lese litt først.

Han svarer uten å se på henne. Mamma ser på ham, ser hvor oppslukt han er. Hun sukker av ømhet for den rare gutten sin, og går ned for å spise. Gutten hennes har sine egne greier, sitt eget liv, og hun er så glad for å se hvordan han blomstrer!

Read Full Post »