Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘høst’

Lillebror står i skogen ein haustdag med ansiktet oppovervendt, i eit regn av gule bjørkeblader, og seier; «Pappa! Dette ønsker jeg at alle mennesker får oppleve!»

Pappa står like bortafor, ser sønnen stå i det gyldne regnet. Høyrer dei gyldne ordene. Blir så rørt at han slett ikkje tenker på å ta bilde av det.

Seinere tar pappa bilde av skogen. Og gjør Lillebror sine ord til sine: Dette ønsker eg alle mennesker får oppleve!

Skogen ved Røyrivann, fra kano ein formiddag hausten 2013.

Skogen ved Røyrivann, fra kano ein formiddag hausten 2013.

Read Full Post »

Mann med sko

Pappa er ute og går. Det er fint vær, byen summer rundt ham, og han skal ingen steder. Han kan ta det helt med ro, og nyte høstsola.

Han spaserer nedover Bogstadveien. Det er flere år siden sist. Kikker i vinduer, ser på folk, smiler og tenker at når han blir sulten, da stikker han bare innom en kafe, en hvilken som helst kafe. I dag er nemlig alt godt nok!

Han merker at den ene skoen sitter løsere enn den andre, så han stopper og bøyer seg for å knytte lissene igjen. Det viser seg at lissene slett ikke er gått opp. Han undrer seg litt over det, retter ryggen og spankulerer videre.

skolopMen nå merker han tydelig at den høyre skoen sitter en tanke løsere. Det er ikke mye, men nok til at han blir gående og kjenne på skoen; hvor løs den er, hvordan den gir en følelse av at lissa er gått opp. Han tenker litt på ting han har hørt før, om at ene foten gjerne er litt større enn den andre.

Venstrefoten er størst, altså, tenker Pappa.

Men, nei, han husker veldig godt at en ekspeditør på en skobutikk fortalte ham at det er høyrefoten som er størst. Så dette stemmer ikke. Det er noe galt, og det nytter ikke å tenke at det er en bagatell, for nå har han lagt merke til det, og klarer ikke å la være å legge merke til det! Så han spankulerer med sanseapparatet fullstendig fokusert på forholdet mellom foten og skoen der nede, på høyre side.

Dessuten føles det som om skoen blir løsere og løsere. Så han stopper, og sjekker lissene igjen. Og nå, hurra, er de gått opp! Ja, han får virkelig en hurra-følelse, for det lar ham stramme lissene og da føler han at han har gjort noe med det!

Og så går han videre. Nå er alt greit … men nei. Det er fremdeles forskjell! Neiiii!

Read Full Post »

Etter å ha fulgt min entusiastiske sønn på skolen, går jeg hjem under en nydelig himmel, pustende skarp og frisk høstluft, nytende hvert øyeblikk av denne fantastiske morgenen.

Så farer en oppstaset kvinnefigur forbi meg i motsatt retning, og jeg kjenner en sterk eim av fersken etter henne. Det slår meg med en gang at dette er noe merkelig; kvinner skal da ikke lukte fersken! Jeg kikker etter henne over skuldra, og se det; hun gynger mykt avgårde på fortauet, med ei rumpe formet som en perfekt kjempefersken!

Det går opp for meg i det samme at denne kvinnen er genmanipulert. Influert av de nyeste vitenskapelige landevinningene, har hun latt seg lokke inn i fysisk samrøre med ferskenfrukta, for å lukte behagelig (og muligens for å sikre den myke ferskenformen der bak).

Jeg snubler videre, forbløffet over min nye innsikt, og får den straks stadfestet; det kommer tre unge jenter mot meg, og når jeg værer i lufta etter dem er det som å befinne seg i Edens hage; epler og pærer og fersken og aprikos og jeg-vet-ikke-hva …

Nå er jeg forskrekka! Kvinnekjønnet er ikke lenger hva det var! De er genmanipulert alle sammen! De har podet seg selv med alskens frukt, og lukter deretter! Det er … det er … det er forferdelig! Jeg vet ikke hvor langt det er kommet, om det i det hele tatt finnes umodifiserte kvinner igjen i verden, men jeg håper virkelig at det ikke er for seint å rope et høyt «varsko her» på vegne av kvinnekjønnet!

VARSKO HER!!!

SE OPP FOR GENMANIPULERTE FERSKENRUMPER!!!

rumpf

Read Full Post »