Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘humor’

NORSK KOSMOLOGISK VÆRTJENESTE
– rapport #1

Blek

Visuelle indikatorer antyder at øyeåpningen har vært meget effektiv. Kosmonauten må anses å befinne seg i eit ganske grønt åndelig fellesskap. Vibrasjoner som kjennetegner menneskelig lykkefølelse er registrert.

BIIIP

Tomas HV Mørkrid har foretatt ei trygg landing på jorda! Alt vel!

BIIIP

Ferda til dei høgere åndelige sfærer har vært vellykka. Beregna ferdbane har vist seg å stemme. Fartøy inntakt!

BIIIP

Kosm0naut Tomas har landet med nytt syn på menneska og verda. Jorda betraktes med nye øyne. Alt er samtidig det samme, uforandret og gjenkjennelig. Kosmonauten er ved godt mot!

BIIIP

Temporær galskap blei erfart i stadier under oppstigning, men sunn mental tilstand er gjenopprettet. Jording aktiv!

BIIIP

Retur til høgere sfærer ventes å skje lett og spontant i framtida. Åndelig opplysning oppnådd!

BIIIP

Ha ein opplyst dag!
Åndfull hilsen
fra kosmonaut Tomas

Read Full Post »

Etter prinsippet om at alt kan kokes, bare du har sterk nok varme og ei gryte som tåler det, serverer jeg i dag ei oppskrift på hvordan du baker moderne musikk.

Du anbefales ikke å gjøre dette hjemme om du ikke har tunga rett i munnen.

Ha en god dag!

Read Full Post »

unavn05

Poden og Prinsen og Pappa kjører trikk.De skal besøke Besta på sykehuset. Hun har fått lungebetennelse. På trikken sitter Prinsen og følger med på en plansje som viser stasjonene på banen. Poden og Pappa ser på folkene på banen. Det kommer inn ei barnevogn med en baby oppi. Poden forteller Pappa at han har sluttet med bleier «for lange siden». Pappa nikker og sier at ja, Poden er ingen baby.

– Ikke Prinsen heller, sier Poden.

Da prøver Pappa seg på en morsomhet:

– Poden, hør her …

Pappa vinker ham til seg, for å hviske noe i øret hans:

– Når Prinsen har bursdag kan vi pakke inn ei bleie som en presang! Og så gir vi den til ham som bursdagsgave! Da blir han sikkert veldig overraska! Det blir morsomt!

– Nei!

Poden er ganske klar. Bleier er ikke morsomme! Han kan ikke tenke seg å gå med bleie selv (sluttet for mange, mange år siden), og dermed er det helt utenkelig at det kan være morsomt å gi bleie i presang til storebror. Bleier er ikke noe man spøker med til en femåring!

* * *

Så kommer de frem til sykehuset, og der finner Poden ut at det er veldig morsomt å tulle med Besta. Han gjemmer seg bak stolen, og stikker hodet frem og sier «Bø!», og da skvetter Besta! Det er kjempemorsomt!

Pappa skjønner at det er mye morsommere å si «Bø!» enn å gi bleier i presang til storebror. Å gjøre ting som får voksne til å reagere er helmax for en femårig pode.

Prinsen på si side er mer opptatt av å fortelle en vits til Besta. Han er veldig opptatt av å fortelle vitser for tida, og gjør det med stor flid:

– Besta, har du hørt den om to tomater som skulle gå over veien?

Besta nikker medgjørlig. Men det feiltolkes av Prinsen:

– Har du?

– Nei!

Besta rister på hodet. Prinsen bøyer seg frem og forteller:

– Det var to tomater som skulle gå over en vei. Og så gikk de over da … og så kom det en bil … øh, nei … og så ble den ene overkjørt … av en bil!

Han ser på Besta, som nikker og gjentar at den ene tomaten ble overkjørt av en bil, og spør hva som skjedde da?

– Da sa den andre tomata at «Kom igjen ketsjupp!»

Besta og Pappa ler høflig, slik voksne ofte ler når unger prøver seg i humorens vanskelige landskap. Men Prinsen er ikke ferdig:

– Ja, fordi når tomata blir overkjørt så blir den liksom ketsjupp da, vet du! Fordi den er skvisja utover! Skjønner du? Så derfor snakker den andre tomata liksom til ketsjuppen!

Og så ler han!

Da ler Poden også, av den enkle grunn at latteren til Prinsen er et tydelig signal om at noe er morsomt. Poden syns det er morsomt å le! Ikke minst å le sammen med storebror! Da liker han seg ekstra godt. De ler med hikst og hyl og åpne ansikter. Pappa misunner dem litt. Hikstende barnelatter er langt å foretrekke fremfor høflig voksenlatter.

Men han og Besta kan le litt hjertelig de også, over disse ungene sine forsøk på å lære seg humor. Humor læres ved å herme, og hermingen kan være litt komisk i seg selv …

Dessuten er det lite som er så smittende morsomt som barnelatter!

Read Full Post »

vekt.jpg
.

GNÅ! Det er nå det starter! Det gamle er over og det nye er over oss!

Endelig er snøen kommet, den lavet faktisk over oss, og verda er nok en gang på skinner (ja, for vi nordmenn trenger snø for å føle at vinteren stemmer). Vi tillater oss kanskje å puste letta ut, for en stakket stund, for siden sist har vi lært at verda står på kanten av stupet, virkelig lært det, med filmen og fredsprisen og alt det der. Vi er i samme Titanic, og fremtida er full av isberg!

Jeg føler, og sikkert mange med meg, at nå skal vi endelig starte å redde verda, når det nye nå er over oss, med sine nye muligheter. Eller mulighet. Entall ja, for vi har bare denne ene verda og en eneste mulighet til å redde den, for oss. For oss, nemlig, for det er jo bare vår rase som trenger å reddes. De andre rasene, dyr, fugler og fisk, er fullstendig ubevisste om endringene som skjer og vil uansett akseptere det som skjer. Det har jo skjedd før, at denne planeten har kvittet seg med mesteparten av sitt høyerestående liv. Dinosaurene konka jo ut! Og planeten vil uansett overleve ei ny istid. Den kan godt fortsette gjennom verdensrommet uten oss, som et paradis for snøfluer (f.eks.).

Jeg har ingenting imot snøfluer, men jeg er jo et menneske, og her gjelder det altså å redde seg selv! Oss! Menneskeheten! Det nytter ikke å fortsette som før, for menneskeheten. Og for at menneskeheten skal endre kurs må hvert enkelt menneske egentlig gjøre noe. Så kanskje det er på tide med noen enkle forsetter? Du vet; slike vi finner på rundt de tider da vi ønsker hverandre GNÅ!

Forsetter for ei ny tid:

– Kildesorter og resirkuler
– Bruk RIMI-posene om igjen, eller en ryggsekk
– Slukk lyset i tomme rom, kutt ut tørketrommel, spar strøm
– Bruk tøfler og innegenser, spar strøm
– Sløyf flyturene om du kan, kjør og kjøp mindre, spar bensin
– Støtt politikere som tar de vanskelige avgjørelsene
– Bruk mindre dopapir

– Og til slutt: spar på pusten; bruk akronymer:

G N Å !

_________________________

Fotnote I: Vi bruker SYV (7) ganger så mye dopapir nå som vi brukte tidlig på syttitallet! Det kan tenkes at vi spiser mer nå (vi blir jo tjukkere for hvert år som går) og derfor bæsjer mer, men SYV ganger så mye? Hallooo!!! Jeg tror rett og slett at vi bruker mye mer papir på hvert dobesøk enn foreldrene våre gjorde! Vi fyller dassen med papir! Jeg mener, ærlig talt: er det nødvendig å GNUKKE SÅ MYE???

Fotnote II: Jeg er virkelig begynt å tenke miljø i løpet av fjoråret, og tenker at om jeg skal kreve handling av politikere og andre beslutningstagere, må jeg også kreve handling av meg selv. Så jeg er, blant annet, begynt å bruke mindre dopapir.

Fotnote III: «Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig. Den har faktisk fattet begge dele dårlig». – Piet Hein

Fotnote IV: Jeg tror «Gnåbevegelsen» kan være en del av alle de små dråpene som fyller havene. Om du ler med nå, så er vi de dråpene som rister i latter. Havets humoristiske smådråper. Vår bevegelse trenger spøkefulle leveregler, som samtidig er fulle av alvor.

Read Full Post »