Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘indre figur’

Poters indre figur:

02poter

– Voffarn –

Kort geografi over et indre landskap

Voffarn liker medaljer. Det er ingenting den liker bedre enn å sprette opp og ned, og få medaljer for det. Den liker store medaljer med silkebånd best. Når silkebåndet stryker den over pelsen blir den helt yr. «Hver dag en medalje», bjeffer den.

Voffarn flyr jo rundt en del i skog og mark, og spiser gress som den gulper opp igjen, og ruller seg i både gress og snø (en allværsfigur), og bjeffer lystig til alle som vil være med. Den liker nemlig å slåss litt med andre, knurre og holde hardt i pinner som andre også vil ha. Men den unngår all alvorlig krangel og kamp. Den er mer leken enn alvorlig, og mer yr enn sinna … men aller mest er den sprudlende!

Voffarn har alltid ment at en god slikk gjør håret bedre. Den er utrolig opptatt av å slikke håret sitt, morgen og kveld. Den slikker håret til andre også, munnvikene deres, ørene og potene og rumpene deres, og alt annet som er slikkbart (ispinner inkludert). «En figur med hår på tunga er lykkelig», pleier Voffarn å bjeffe.

Voffarn hadde problemer med potene sine, stakkars, så derfor grodde den brodder, for å beskytte seg selv litt bedre. Brodder hjelper mot alt som er farlig, viser det seg. Gamle damer og figurer er smarte som har skjønt dette. Med de fine nye broddene sine har Voffarn ingen problemer med å gå på glattisen eller klatre de bratteste fjellvegger. Den hopper og løper og klatrer og nyyyter et liv der hodet er et følelsesorgel og blodet risler som fjellbekker gjennom alle årer! Den sprudler over alle bakkeblåner før du vet ordet av det!

Voffarn forstår seg seg ikke på mennesker, men den forstår seg på entusiasme, og derfor har den planlagt å bli entusiast når den blir stor. Det er alltid bruk for flere entusiaster, mener Voffarn. Og så bjeffer den ei salme ingen noensinne har hørt i ei kirke …

* * *

Read Full Post »

Vi presenterer:

Liv sin indre figur:

Liv sin indre figur

Hellevilla Valla

Kort geografi over et indre landskap

Hellevilla liker gele, rød gele. Det er ingenting hun liker bedre enn å sprette opp og ned i rød gele. Hun liker jordbærsmak best, så den spiser hun på søndager. Alle andre dager spiser hun gele med bringebærsmak, fordi hun er veldig opptatt av å skille mellom hverdag og fest. «Gjør hver søndag til en fest, en jordbærfest», sier hun.

Hellevilla flyr jo rundt en del, men hun unngår all trening. Hun mener kroppen har best av å være litt myk. «Uten livvidde virker ikke livet», sier hun. Og dessuten er hun opptatt av støtfangere, i livets små og store kollisjoner.

Hellevilla har alltid ment at hårsveisen bør ligne på solens stråler. Jo mer strålende et hår er, jo bedre er det for selvtilliten. «Håret bør være en bustete ring av selvtillit», sier hun.

Hellevilla leste en bok om fornuftig bruk av lemmer da hun var ung. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på henne, og har vært gunnleggende for hennes livsfilosofi. Nå er det ganske uvanlig at figurer holder seg med livsfilosofier (kong Rex er et unntakk, må vite), så Hellevilla er lite meddelsom på dette punktet. Hun sier det er fornuft i de beste bevegelser, men sier ikke mer.

Hellevilla forstår seg ikke på mennesker. At de har en kropp som legger merke til kulde og varme finner hun svært underlig. Selv foretrekker hun dagen og sommeren, men det er langt fra en fysisk tiltrekning. Hun mener kropper som driver og fornemmer ting på egen hånd i beste fall er feilfysifiserte (hennes ord). I verste fall er de rett og slett revolusjonerte! Hellevilla syns revolusjonerte kropper er motbydelige.

Hellevilla er personlig troende, og håpende, og så full av kjærlighet at ting stort sett ordner seg for henne. Det er slett ikke ille å være Hellevilla, når alt kommer til alt …

* * *

PS: vi vet ikke hvorfor den lille grønne fyren er der! Vi vet ikke en gang hva han heter! Han snek seg med, og nekter å si noenting. Han står bare der og stirrer på henne …

PS2: til Liv: unnskyld at jeg måtte gjøre om litt her! Formen var ikke helt på plass, følte jeg.

Read Full Post »