Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘julekalender’

Det er advent, og nå lager kona og jeg kalender til ungene. Hun tar bildene og jeg skriver teksten, og til sammen blir det ei lita bok, som vi skriver etterhver som dagene snubler mot jul.

Jeg har ikke mye krefter å avse til bloggen her nå, midt oppi kalenderiet, men jeg lover å gi alle dere lesere av bloggen min en julehilsen når vi endelig kommer dit, og noen godbiter i romjula.

Og jeg vet figurene her driver og planlegger si eiga jul …

Jeg håper du får en fin advent, og at vi ses her sånn omtrent på første juledag. Ta vare på deg selv så lenge!

Read Full Post »

fisinneFamilien sitter i dobbelsenga og leser julekalenderen. Mamma har tatt bildene, og Pappa har skrevet teksten, om tre små figurer som prøver å finne et hjem. To av figurene er kosedyr fra huset, og den tredje er en liten nisse. De har problemer med å finne et hjem, men de drar i hvert fall innom de fleste steder i byen som ungene kjenner til, og møter mange folk som ungene kjenner. Fortellingen er ganske dramatisk!

Men så er dagens julekalender-fortelling over. Pappa og Mamma sitter i senga og føler seg ganske fornøyd med seg selv, særlig fordi det er ganske mye strev å lage en slik adventsfortelling …

– Hva er klokka, spør Lesehesten. Han skal på skolen og må passe på at han rekker å gå sammen med kameratene.

– Fem på halv, sier Mamma.

– Fem på halv hva da, spør Lesehesten.

– Fem på halv dyne, sier Pappa.

– Hah! Det er ingenting som heter det, sier Lesehesten, med niåringens nyopplyste skråsikkerhet.

– Goddag, sier Pappa da, og tar Lesehesten i hånda; Jeg heter Fem PÅ Halv Dyne! Hva heter du?

Lesehesten himler med øynene!

– Ååh! Er du helt teit, eller! Det er ingen som heter sånn!

Men Poden knise-ler nedi dyna, der han ligger og krummekoser seg i varmen til Mamma og julekalenderen og alt som er bra for en femåring som gjerne vil våkne litt langsomt.

– Men jeg heter jo Fem På Halv Dyne, sier Pappa, så overdrevent uskyldig at det er ekstra plagsomt for niåringen; Det kan jo ikke jeg noe for! Og dessuten har jeg ikke tid til å krangle med deg, fordi jeg må skynde meg å vokse opp, så jeg kan bli Hel Dyne. Ha-ha-ha!

Pappa ler av sin egen dumme vits, og Lesehesten himler så voldsomt med øynene at det nesten er plass til en hel soloppgang der. Pappa er såå vanvittig fjern innimellom, altså!

Read Full Post »