Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘kakao’

– Hei! Vi i Figurenes Blandakor vil gjerne synge en sang for alle som strever litt der ute nå, i julestria. Vi syns synd på alle som får for lite sex, for lite glede, for lite latter, for lite venner, for lite mat og for lite kakao. Med krem! Vi syns alle skulle ha krem i livene sine, og at den skulle være ferdigpiska! Dersom alle hadde ferdigpiska krem ville verden vært bedre og livet lettere!

– Vi har valgt ut en glad sang om bjeller som klinger, og så har vi laget en egen sang om å synge mot inn i hjertene (den går etter melodien til «Hurra for deg»). Disse to sangene er til dere!

(kremt, host, hark)

– Aaaa …

korKom nå og bli med
til stallen skal du se
at Blakken blir så glad
når vi skal dra avsted.
Så tar vi vognen frem
og legger grimen på
og Blakken viser vei,
hu hei, hvor det skal gå!

Bjelleklang, bjelleklang,
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang
når Blakken drar i vei!
Følg oss ut, følg oss ut,
over mo og li,
der hvor veien svinger seg
i skogens eventyr.
Det klinger over veien
en munter melodi
som fuglene i heien
så lystig stemmer i.
Bjelleklang, bjelleklang,
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang
når Blakken drar i vei.

* * *

Hurra for deg som fyller din dag,
med noe interessa-ant!
Nå vil vi hjelpe deg med fyl-let
og gi deg en liten sja-ant!
Vi vil gjerne slå omkring deg en ring,
synge for deg en sang og song og sing!
Putte i ditt hjerte alle gode ting
og væ-ære-e din draba-ant!
Det er sa-ant!

* * *

Read Full Post »

Mamma og Pappa havner på Frognerseteren en dag, med Poden og Lesehesten. De skal drikke kakao, fordi kakao passer så godt til en kald og regntung søndag når man har rota rundt i byen i flere timer.

De finner et bord i andre etasje, med utsikt over Oslo by og fjorden, og skogene i øst. Vrenger av seg regnvåte jakker og kikker på rosakledte syklister som ruller duknakket ut av Nordmarka i øse, pøse tisseregn.

– Når det regner er det Gud som tisser.

Lesehesten spenner opp et bramfritt glis over sin egen morsomhet. Pappa nikker og smiler, og sier han skal gå og kjøpe kakaoen.

– Jeg vil ha kake!

Poden ser bestemt og forhåpningsfullt på Pappa, som nikker og sier at han skal se hva de har, og kanskje finne på noe. Mamma sier at de er her for å drikke kakao, så det er ikke nødvendig å kjøpe kake. De er hjemme fra ferie, og Mamma er opptatt av lommebokens slunkne tilstand. Pappa nikker til henne også.

– Jada, vi skal ikke kjøpe for mye, men jeg får se hva de har …

De har veldig god kakao, og karamellpudding som ikke koster for mye, og ved kassa ligger det cellofanposer med små marengs. Han kjøper fire kakao, men bare to puddinger, og klarer ikke motstå fristelsen til å kjøpe en pose med åtte marengs også.

Mamma og Poden deler karamellpudding på ene sida av bordet, og Pappa og Lesehesten på andre sida. Hver si skje, og ei lita skål søt pudding mellom seg. Og de drikker kakao med krem, bortsett fra Poden da, som ville ha uten, og som derfor ikke klarer å drikke fordi kakaoen hans er mye varmere (den mister ikke varmen så fort uten krem). Det er litt kritisk at andre nyter en kakao som svir ham på tunga hver gang han prøver, men han trøster seg med karamellpuddingen (som han tar brorparten av på si side av bordet).

Munnene blir fulle av kakao og mmmmmmmmm-glede.

Og så spiller de kort, vriåtter, og ler sammen og kikker på utsikten (men det er blitt tåke, så de ser ikke så mye), og finner ei dør som kan åpnes og som slipper dem ut på en balkong, og undersøker litt i det store, gamle huset som er Frognerseteren …

– Nå vil jeg ha sånn!

Poden står plutselig foran bordet og peker mot den forlokkende marengsposen, med Lesehesten som ivrig støttespiller.

– Nei, de skal vi spare til en annen dag.

– Spare?

– Ja, ikke spise nå, men vente med til for eksempel lørdag.

– Lørdag???

De to er slett ikke fornøyde med denne påtvungne tålmodigheten. Lørdag er en evighet til, i hvert fall ei hel uke. Det er fullstendig høl i hue å spare godteri ei hel uke! Lesehesten klarer ikke dy seg. Han må si noe.

– Det er veldig lenge til …

– Ja, men da har du noe å glede deg til, vet du. Da kan du glede deg veldig lenge!

Pappa ser på de to med et nådeløst smil. Poden ser på Pappa med den sureste minen han kan få til. Pappa skal jammen få vite at nå er han IKKE populær, så det så! Pappa smiler ufortrødent, og Mamma gir sin støtte til urimeligheten. Huff!

Lesehesten ser på marengsene, som ligger søte og fristende i cellofanen. Han biter seg i tunga. Det blir stille. Poden setter seg og surmuler, Mamma og Pappa leser, men Lesehesten står der og stirrer. Så kommer det:

– Jeg klarer ikke glede meg!

Mamma og Pappa ser opp. Der står den eldste gutten deres, og han ser veldig, veldig ulykkelig ut.

Og så smelter de selvsagt, og bestemmer at de kan ta halvparten av marengsen nå, og spare resten. Og så åpner de posen og alle får hver sin lille marengs, og blir fylt av enda mer mmmmmmmm-glede.

Og …

Read Full Post »

Siri sier: Når jeg blir stor, da skal jeg ikke bli flyplass. Folk er stressa der. De haster videre, videre, alltid videre. Fly bråker. Vinger fryser. Skjer det en ulykke, får hele nasjonen vite om det, kanskje hele verden også. Du drar ikke dit for å ha det koselig eller gøy, en flyplass er kun et verktøy til forflyttelse. Og det vil ikke jeg bli. Derfor vil ikke jeg bli flyplass når jeg blir stor.

listelus1.jpgSpåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Listeluska, Siri. Den typiske listeluska er både forvirra og markskrikersk, med mange frosne ytterpunkter i livet. Men listeluska kan være ganske handlekraftig også, med ei handleliste i lomma …

Fremtida di er lys, Siri. Jeg ser et stort hvitt lys i enden av tunnellen, det lyset tusenvis av øyne kan skape når sola står beint på og de alle er vendt mot himmelen, for å se deg, Siri, bre dine regnebuefargede vinger over dem og fly! Fly!

Og de synger, Siri, en gammel sang om blåfuglen som flyr ut gjennom vinduet. De synger når du tar dem i klørne dine og bærer dem til et land der blomster ikke bare er vakre, men næringsrike også. Og når dere lander der gir de deg klemmer, gode klemmer som får deg til å smelte i lykke, og bli gjødsel for blomstene som de spiser. Og blomstene vil være så fulle av dine gener at alle nye barn vil ligne på deg. Slik skal du bli gjenfødt som hele menneskeheten Siri. Homo Sapiens Siriensis!

Ja, og det finnes ingen flyplasser i fremtida, Siri, fordi mennesket ikke lenger er kun et verktøy for forflytning, men en lykkeflyver!

Men i en annen dimensjon vil du få mye motgang, ikke minst fordi den globale nedsmeltingen vil fortsette der, og stenge flyplasser uten at blomster gror bedre av det. Dessuten er det ganske ufattelig hvor mye stress istida vil føre til! Og de vil slutte å selge kaffe, Siri! Kaffe og kakao vil forsvinne fra ditt liv! Og gode bøker blir forbudt fordi regnskogen i Amazonas er brukt opp og batterier til e-bøker kun selges på svartebørs. Ai-ai-ai så fælt du vil få det om du roter deg vekk i en annen dimensjon, Siri! Hold deg her hos oss!

Ord for dagen: Den som lister seg innpå livet får sett litt av hvert!

Read Full Post »