Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘konversasjon’

Mamma er nettopp kommet hjem fra utenlandsreise, og får anledning til å spise middag med bare Poden. De spiser ei oppattvarma spagettigryte fra dagen før, og Poden er full av ting han må fortelle.

– Hei du! Vet du hva eller?

Poden ser forventningsfullt opp på Mamma. Han er begynt å innlede alle sine utrop med «Hei du» nå. Mamma hører, men er litt fjern. Hun sitter med en snikende følelse av at spagettien kunne vært kokt litt bedre. Hun ser på Poden, og gjør et forsøk på å telle tomatflekkene skjorta hans har fått. Hun må gi opp. Flekkene er utallige. Han har nettopp moret seg med å suge spagettien inn i munnen så fort som mulig. Det vil si: med mest mulig søl. Ansiktet hans er merket av sugesporten også. Tomatsausen brer seg utover fra munnen på en måte enhver airbrush-maler ville vært stolt av.

Men Mamma bryr seg ikke. Hun er hjemme igjen og elsker den lille gutten sin. Han kan like gjerne bade når de er ferdige med middagen. De kan bade sammen. Hun er sliten og trenger å bløte seg skikkelig.

– Hei du, Mamma! Vet du hva eller?

Mamma skvetter til, og forstår at hun har glemt at Poden faktisk spurte henne om noe.

– Hva da vennen min?

Hun tar en ny munnfull lunken spagetti i munnen.

– At når jeg var hos Jentevennen spydde jeg to ganger!

– Åh?

– Ja, og jeg spydde på veggen også! Jeg spydde på veggen så det spruta!

Mamma svelger, mens hun ser for seg den ubehagelige hendelsen Poden forteller om med slik entusiasme. Det blir faktisk litt vanskelig å svelge når hun tenker på slikt. Men Poden har mer på hjertet.

– Det var masse å tørke opp! Fordi det rant ned fra veggen og på gulvet! Og det var kjempemye!

– Åh, ja, men du…

– Men andre gangen var det ikke så mye, og da spydde jeg i doen! Og så kom Pappa og henta meg! og så dro vi hjem og da var jeg helt frisk! Jeg hadde ikke mer spy!

– Åh, nei. Det var jo fint.

Mamma har mista matlysten nå. Hun skyver tallerkenen fra seg og foreslår at de skal gå og bade.

– Ja, jeg vil bade! Men jeg vil spise opp maten min først!

Poden ser strengt opp på Mamma, som ikke har spist opp maten sin. Mamma sier takk for maten, og heldigvis følger ikke Poden opp det strenge blikket. Han begynner å slurpe spagetti igjen, med like stor entusiasme som før. Mamma tørker seg rundt munnen, og går fra bordet.

Hun setter seg i sofaen, og blir plutselig klar over at hun nettopp har deltatt i en ganske så unik middagskonversasjon. Takk og lov for at slike konversasjoner er unike, tenker hun.

Read Full Post »