Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘kultur’

Forlagene er bekymret. Det er billigere å kjøpe engelske bøker enn norske. Mange ser kun på pris når de handler, og har ikke noe imot å lese på engelsk. Det er populært å si at man er like flink i engelsk som i norsk, blant unge nordmenn. Selv om det veldig sjelden stemmer, så får det en til å virke moderne og internasjonal.

Det er et problem for flere enn forlagene at folk heller kjøper engelske bøker enn norske. Man kan jo ikke bare se på prisen. Innholdet er langt viktigere. Innholdet i engelske bøker er gitt av engelske forfattere, som har en annen kultur enn vår. Til tross for at kulturene ligner, så er de ikke de samme.

GJENKJENNELSE OG IDENTITET

Alle kultur-uttrykk gir oss en slags «bokstaver» som vi staver livene våre med. De gir oss verktøy til forståelse av oss selv og vårt samfunn. Vår kultur er mer enn et produkt vi kjøper; det er noe vi utvikler hver dag, i samspill med hverandre, i private og offentlige samtaler. Våre kulturuttrykk er viktige premissleverandører for dette samspillet. Innspill utenfra er bra, men vi trenger alle en sterk kultur som springer ut av oss selv.

Vi har vår egen historie, våre egne helt spesielle skikker, tale- og tenkemåter, og en natur og et samfunn som vi er del av. Vår unike og sammensatte måte å være på finner du ikke i engelske bøker. Våre egne bøker, og spill, og filmer, og teaterstykker, er skrevet utfra vårt ståsted, med våre mentaliteter og aktuelle konflikter.

Dette er såpass viktig og verdifullt at vi burde alle være bekymret over det som ligner på en anglosaksisk kulturinvasjon. Populærkulturen er blitt en internasjonal uværs-sky som truer med å skylle vekk et viktig grunnlag for positiv selvforståelse i den oppvoksende generasjonen.

Jeg er spillskaper. Jeg lager rollespill. Å skrive og selge norske rollespill er en liten del av det som demmer opp for denne utviklingen. Jeg syns det er viktig at alle bidrar til å holde vår egen kultur levende. Språket er en enormt viktig del av dette. Å kjøpe norske bøker og spill er en kulturell handling med langt større rekkevidde enn at norske forretningsmenn tjener på det.

Vi er del av noe positivt her i Norge, et samfunn som har helt unike kvaliteter, og som vi har ansvaret for å vedlikeholde og forbedre. Det ansvaret er det verdt å ta. Det må vi ta! Vårt samfunn og vår kultur er verdt å ta vare på. Norske rollespill hører hjemme i dette bildet.

NÆRT SAMVÆR, ÅPENT VERDENSYN

Så vi er del av noe eget, samtidig som vi er del av noe større. Det er viktig å forstå at det ikke er noen motsetning i dette. Vårt nære samvær med hverandre er tvert imot en forutsetning for at det nasjonale og globale skal fungere godt.

– Det lokale er avgjørende for oss; det er først og fremst der vi møter våre medmennesker. Der legges mye av basisen for vår identitet og våre samfunnsroller. Og det lokale beriker det nasjonale, gjennom sine dialekter og sine særegne kulturuttrykk.

– Det nasjonale er avgjørende i utformingen av de lover og regler vi lever etter. De formes både politisk og kulturellt, i samtaler som foregår både privat og offentlig. her foregår også mesteparten av den kulturelle utvekslingen som legger basisen for vår nasjonale identitet, og vår opplevelse av et trygt fellesskap. Og det nasjonale beriker det globale, gjennom sitt språk, sine særegne kulturuttrykk og si evne til positive bidrag i interansjonale konflikter.

– Det globale er et perspektiv vi mennesker har hatt lenge, men det er utvidet og aktualisert med den siste generasjonens problemstillinger. Vi er blitt så mange at vi påvirker planeten vår sterkt. Det gjør at vi er nødt til å ta ansvar for våre handlinger som art, slik at vi ikke undergraver livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner, eller for liv i det hele tatt på jorda. Det handler også om at nasjoner, i alle tider, har hatt disputter om grenser og andre spørsmål, som helst må løses på måter som bringer alle parter fremover. At vi oppfatter oss selv som deler av et globalt fellesskap er vesentlig.

Men den globale fellesskaps-følelsen har sin bunn i det nasjonale og lokale. Uten en sterk identitet fra disse feltene, er det vanskeligere å finne en meningsfull identitet i det globale. Vi er bareverdensborgere hvis vi også er tilstede i vårt nabolag, i vår familie og vennekrets, og opplever oss selv som positive bidragsytere i et fungerende nasjonalt kollektiv.

Slik er verden i dag; vi må stå nær hverandre samtidig som vi tar ansvar for hele menneskeheten. Vi er nødt til tenke OG handle på alle disse nivåene samtidig; lokalt, nasjonalt og globalt.

Dette gjør det ganske utfordrende å være menneske i vår tid, men også ganske spennende.

Hvor kommer JEG og VI fra?

Read Full Post »

notakerHenry Notaker har skrevet om en helt enestående fest i si utmerket bok; En fest å minnes! Det er andre boka av to med undertittelen; Til bords med historien. Jeg husker ikke hva den første heter, men tror det var noe med gastronomi. Muligens «Gastronomiens historie». Denne mangler merkelig nok isbn-nummer, så den er ikke lett å finne. Jeg snublet tilfeldig over den på Ringstrøms antikvariat, i Oslo, for noen uker siden.

I denne boka går Notaker gjennom en enkelt historisk fest time for time (den er veldig godt dokumentert i samtidige kilder, både i Bergens byarkiv og i et museum i Den Haag). Og den er virkelig historisk! Det er nesten som å lese om en krig som har endret verdenskartet, bare at her snakker vi om en festmiddag som endret verdens kultur. Notaker skriver i detalj om innvirkningen denne festen antas å ha hatt på kulturlivet på tre kontinenter (kulturuttrykk med klar opprinnelse i denne festen ble brakt til Asia av nederlendere, gjennom deres indokinesiske kolonier, og til Amerika av englendere).

Fra innledningen: Få vet at plissé-skjørtet ble oppfunnet av hollandske hanseater på Bryggen i Bergen, på slutten av femtenhundretallet. I et av Norgeshistoriens første forsøk på integrering gjorde de lokale bergenserne bruk av dette underlige plagget i en planlagt gåsemiddag der de utenlandske kjøpmenn og håndtverkere på Bryggen ble invitert …

Han fortsetter med å fortelle at «de helstekte gjessene var iført plissé-skjørt» (som en honnør til gjestene), og ble brakt til bordet av skotske gaster (gratis utlånt av en engelsk kaptein), som snart lærte at «gjess med plissé-skjørt» var en høflig måte å be om mere mat på (en kulturell misforståelse; de forstod ikke at dette var høflig hollandsk humor). Dette er blitt en del av det engelske språket; deres «yes, please» betyr egentlig gjess med plissé. Typisk nok (for språk) er det opprinnelige uttrykket blitt dratt sammen og forenklet gjennom hundreårene. På syttenhundretallet skrev de det nærmere den opprinnelige norske talemåten; Jess pleese (Notaker har blant annet med et faksimile-trykk av ei side i Shakespeares håndskrevne manus til skuespillet «Richard III»).

Henry Notaker skriver også levende og morsomt om hollansk humor på femtenhundretallet i et eget kapittel (får si mer om det i en egen post). Akkurat det stoffet er ulikt noe annet jeg har sett i en historiebok. Boka er i det hele tatt et oppkomme av popularisert kunnskap om gamle dager.

Uansett: integreringen var vellykket! Nederlenderne ble i så godt humør at de insisterte på at de unge gastene som serverte, skulle iføre seg gjessenes plissé-skjørt og danse for selskapet. Dette er opphavet til skotsk reel, en stivbeint dans sterkt preget av de unge gastenes keitethet (den danses enda i Skottlang og England).

Denne festen var en sterk opplevelse som gjorde inntrykk på unge skotske seilere, naturlig nok. Flere av dem gjorde seinere karriere i den engelske marine (som var i sørgelig forfatning på den tida). I løpet av det neste hundreåret spredte skikken med å kle stekte gjess i plissé-skjørt seg til de britiske øyer (den døde ut under Napoleonskrigene, når importen av gjess fra Frankrike forsvant). Dansen og den høflige tiltalen fulgte hakk i hæl. Når britene koloniserte Amerika tok de gåseskjørt-skikken med seg, men i en litt endret versjon; de stekte kalkuner, og utstyrte dem kun med papirgamasjer (noe som var langt lettere).

Det er altså interessant å merke seg at engelskmennene påkaller en gåsefugl når de skal si ja, at den amerikanske kalkunen er resultatet av vellykket integrering, at Thailendere bruker gåsa som et symbol for høflighet, og at pidgin-engelsk oppstod … ene og alene fordi denne festen var så utrolig vellykket!

Jeg har rett og slett ikke lest ei historiebok som har vært så kunnskapsrik, så overbevisende i detaljene, og så spennende! Vi burde alle lese, og skrive, bøker som En fest å minnes!

Den anbefales 100%!

Read Full Post »