Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘kyssing’

blagg.jpgHver kveld det samme. Etter nattasangen vil Pappa kysse Poden godnatt på kinnet, men Poden nekter. Når pappa gjør det lager Poden grimaser og sier: Æææsj! Poden misliker den klissete kyssingen så sterkt at han begynner å si fra på forhånd: Ikke no kyssing! Og så gjemmer han seg under dyna til Pappa lover at han bare skal gi klem. Hodet stikker frem, og allernådigst får Pappa gi klem til Poden.

Pappa er ikke fornøyd med klem. Klem er kjedelig. Pappa vil ha unger som tåler et kyss på kinnet, og som liker Pappa sin måte å vise kjærlighet på. Men ungene vil ikke ha en Pappa som kysser. Joda, Lesehesten er også motstander av kyssing. Ingen av guttene til Pappa syns det er kult med klissete kinn. Og da det handler om deres kinn, må Pappa gi seg.

Så, slik er det. Pappa må lære seg å leve uten kyssing på kinnet, og familien går langsomt i hundene … Ja, kremt, det er mulig Pappa er litt vel dyster når han tror det, men man vet jo aldri; en total mangel på kyssing kan jo ha alvorlige konsekvenser!

Men så en dag gis Pappa en vidunderlig mulighet til å rette opp alt! Poden lister seg innpå Pappa som ligger i sofaen og leser, og til Pappas store forskrekkelse sier Poden: Bø! Det får Pappa til å skvette så voldsomt at han gir Poden et kyss på kinnet! Og Pappa advarer Poden mot å gjøre flere bø’er, fordi Pappa vil bli så skremt at han kan komme til å kysse Poden på kinnet hver gang!

Trusselen om kyssing er ikke sterk nok til å avholde Poden fra å si: Bø! – en gang til. Pappa skvetter opp og kysser Poden igjen. Poden syns det er så fantastisk at Pappa skvetter, at han ikke engang husker å si Æsj! for kyssingen. Han ler av fryd over å kunne skremme Pappa.

Ny sniking:

Bø!

Pappa skvetter. Kyssing og latter, og mer sniking fra Poden (Pappa passer på å ikke oppdage noe):

Bø!

Pappa skvetter høyt opp i lufta! Kyssing og latter, og enda mer sniking:

Bø!

Mer skvetting og kyssing og latter. Nå ler Pappa høyt også. Leken er helt perfekt. Pappa får kysse Poden masse på kinnet (og panna og nesa og ørene og halsen), og Poden får skremme Pappa og oppleve at Pappa skvetter opp fra sofaen hver eneste gang! Kjempeflott!

Til sist ligger begge ganske utslitte i sofaen og ler masse. Nå går vi og vasker opp, sier Pappa, og så lager vi kjempegod middag med stor dessert! Ja, sier Poden, dessert med sjokolade og is! Nemlig, sier Pappa, slik at Mamma og Lesehesten blir kjempeglade når de kommer hjem! Og Poden er så opprømt at han fortsetter: Og så gjemmer vi oss inni kjempedesserten og er helt stille! Og så hopper vi frem når Mamma og Lesehesten kommer hjem! Og DA skvetter de masse da!

Hææ, sier Pappa: Skal vi gjemme oss INNI desserten? Og hoppe ut når de kommer hjem?

Ja, sier Poden.

Men, sier Pappa, men da må jo desserten være helt kjempe-dempediger da, jo!

JA, kjempe-jempediger! – sier Poden, med all den lyst og glede og fullstendige oppslukthet i fantasien som en fireåring har. Det stråler så mye lyst og glede og fantasi fra Poden at Pappa nesten griner av fryd over dette mirakelet av en gutt …

Read Full Post »

unavn01.jpgPappa er på reise. Han går på en fortauskafe i et fremmed land, og der kommer han i snakk med Gullkvinna. Hun er gyllen i håret, gyllen i tankene og forlokkende som Soria Moria for den sommerkledde Pappa.

Lokkene hennes leker med sollyset og fingrene hennes leker med underarmen hans. Pappa føler seg som attråverdig mann. Smilet hans møter kvinna sine smil. Gullkvinna er så tydelig ei kvinne, ei jagende løvinne, og hennes rovdyrblikk er freidig dvelende ved Pappas lepper. De føler begge glede over denne flørten, det er tydelig.

Så er det også naturlig, og deilig, at hun bøyer seg over bordet og kysser ham. Brystene hennes velter mot ham og duftene hennes omringer ham. Pappa kysser jo tilbake, men gjør det kort, og overrasker seg selv når hun spør om han vil bli med til hennes hotell. Han sier: Nei, jeg har mitt eget rom, og et eget liv der jeg trives godt, men denne flørten var en fin opplevelse. Var jeg fri til å gjøre det, var ditt kyss en start på noe mer. Nå er det en liten skatt, som jeg vil holde for meg selv. Du er ei gyllen sjel, og fortjener en fri og freidig og blankpusset bronsemann. Jeg håper at du finner ham.

Pappa nikker til Gullkvinna, kysser henne på kinnet, kjenner duften en siste gang og forlater henne der; på en fortauskafe i et fremmed land.

Litt seinere ringer han hjem, og Mamma tar telefonen. Har du det bra, spør hun. Jeg har det strålende, sier han, lengter ikke hjem et minutt! Hun blir litt stille i telefonen. Så kommer det: Men du kommer snart hjem igjen? Og han jubler plutselig: Jeg vil fly hjem til dine armer!

_________________________________

En fin artikkel om Skjønne kvinner og sublime menn, av Else Wiestad

(om du spør hvorfor det er bilde av en navnløs her, så kan jeg ikke svare)

Read Full Post »