Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘lykke’

fusentas.jpg

Virrvarr sa dette: Jeg liker at folk er glad i meg, og å være glad i andre. Går det bra til slutt?

Spåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Fusentasten, Virrvarr. En fusentast er ofte engasjert, veldig ofte entusisastisk, og alt for ofte enerverende glad i å få rett. Det er rett og slett veldig mye LIV i en fusentast, så mye at det knapt får plass i ett menneske. Det skvalper stadig over, og fører til mye søl.

Det fører til at fusentasten ofte blir behandlet med en form for oppgitt sympati vi kan kalle … kjærlighet.

Fremtida di, Virrvarr, er det vanskelig å spå om. Det er mye søl der, mye uklart tankegods og ufullendte prosjekter, og vage ideer om idyll og lykke. Muligens betyr dette at fremtida di vil bli mer tåkete enn nåtida. Det betyr nok også at nåtida di er veldig, veldig tåkete. Tåka du lever i består av én halvdel tjukk norsk skogtåke, en halvdel nærsynthet, én halvdel vage fornemmelser, én halvdel tåkeprat og én hel del undertrykte motiver. Alt dette piskes sammen med den fineste morgentåke og settes for å stivne til en smakfull livspudding (pynt med litt melis på toppen, og et kirsebær).

Denne nåtidståka gjør det vanskelig å se deltaljer om fremtida di. Slike detaljer kan kun skues av en klarsynt med grå stær. Om det er interessant kan jeg formidle kontakt til Forbundet for Handikappede Klarsynte (Fhk!).

Men selv om livet ditt er ei tjukk tåke, er svaret på ditt sentrale spørsmål klart. Du spør om det går bra til slutt. Bra? Svaret er: NEI! Slett ikke! Vi har ingen grunn til å tro på en bra slutt her i livet! Livet tar slutt og du dør! Jorda forurenses og alt liv dør! Sola utvider seg og suger jorda inn i sin ødeleggende ild! Stjernene i universet går så langt fra hverandre at verdensrommet i praksis vil være tomt! Helt tomt!

Dette kan ikke beskrives som «en bra slutt», Virrvarr, selv om du til tider føler en viss entusiasme. Det finnes bare ett eneste menneske i hele verdenshistorien som er i stand til å tenke at dette er en bra slutt, Virrvarr, og det er Knut Jørgen Røed Ødegaard! Så ille er det!

Jeg foreslår at du klamrer deg til entusiasmen din, Virrvarr, og at du ellers engasjerer deg voldsomt i alle mulige saker, både privat og politisk, slik at du slipper å tenke på hvor tomt verdensrommet egentlig er!

Men i en annen dimensjon …

– vil alt være klart! Der vil du finne en rolig plett, langt fra folk og forurensning, og du vil pleie dine kjæledyr der, og leve et vegetarisk liv med løvetannsalat, neslesuppe og nøttekake. Du vil bli mykere der, Virrvarr, og fylle kroppen din med den gode følelsen av å være tilfreds, etter dine glade turer i fjell og mark. Og når du en sjelden gang savner noen, vil de komme løpende over blomsterengene med funklende øyne mens de synger navnet ditt: Idaaa, I-iiidaa Jaaacksooon!

Og navnet ditt, dette magiske tegnet som utvider seg med deg for hver dag du lever, dette navnet vil klinge i vinden som et løfte om at når du en dag legger deg for siste gang, i di vakkert utskårede seng under det hvitmalte vinduet, da vil vi komme alle sammen, og vi vil synge for deg. Fluer og fugler, sauer og kyr, menn og kvinner – vi vil stemme i for deg, med vår høystemte og alle våre stemmer. Vi er ditt livskor! Vi vil synge deg til himmelen, Ida!

Og du vil bli forundret over at sangen vår skaper en helt egen evighet for deg. En helt egen evighet. Evig-Ida.

Jaja, det er godt det finnes andre dimensjoner.

Ord for dagen:

Den som venter på noe godt, venter evig!

Read Full Post »

Dette er et forsøk på å forklare min Gud. Jeg håper du blir med meg når jeg nå forteller historien om hvordan min Gud ble skapt og hva min Gud er, og at du ved slutten av historien forstår betydningen av mitt håndverk.

unavn07.jpg

Jeg forkaster Gud

Til konfirmasjonen forsøkte jeg å tro på Gud, men det gikk ikke. I årene etter forkastet jeg Gud fullstendig. Jeg diskuterte med troende av alle avskygninger, og de var rett og slett ikke overbevisende. Deres budskap om en allmektig Gud rimte ikke med den verden jeg levde i. Jeg så lykken bli skapt på siden av og delvis på tross av Gud. Og jeg så lidelse bli skapt i Guds navn, uten at de troende hadde gode forklaringer på hvorfor dette skjedde. At så mange udåder ble gjort av troende mennesker, inspirert av troens dogmer, gjorde det vanskelig å tro at deres Gud var hellig.

Etter å ha diskutert Gud med troende i alle mulige sammenhenger, satt jeg igjen med følelsen av at deres frelse var en blindvei. Den kunne gi noe, men tok like mye og innebar en stor risiko for å glemme noe vesentlig. Det fikk meg til å forkaste Gud som et unyttig begrep jeg ikke trengte bry meg med. Så jeg sluttet å tenke på Gud.

Det gikk lang tid, men en dag begynte jeg å tenke på Gud igjen. Det hadde gått så mange år at jeg faktisk så på troende med nye øyne. Jeg så hvordan troende mennesker kunne hente kraft i sin hengivenhet til Gud. Jeg forstod at troens kraft er reell. Prinsippene som ligger nedfelt i de ti budene er sunne. Tenkningen i dydene og syndene er sterk. Det stod for meg som så sunne og sentrale prinsipper at jeg ikke kunne avfeie dem som irrelevante, selv om jeg var en ateist. Gud finnes ikke, det visste jeg, og det endret seg ikke.

Jeg skaper Gud

Jeg innså at gudsbegrepet er så sterkt at det var synd å kaste det bort. Så jeg skapte Gud om i mitt bilde. Dette sier jeg helt uten ironi, med en freidighet lånt fra det faktum at gudsbegrepet er en viktig del av min kultur. Jeg har rett til å skape meg en egen Gud, slik alle har rett til å finne noe hellig i sitt liv. Jeg føler sterkt at vi alle trenger ankerfeste i noe hellig. I mitt tilfelle er det hellige min verdi som menneske. Min menneskelighet er hellig.

At min menneskelighet er hellig har mange implikasjoner. Det betyr at jeg er hellig selv om jeg mislykkes. Jeg er hellig selv om jeg forbryter meg mot andre mennesker. Jeg slutter aldri å bære den helligheten som er Gud. Ingen mennesker lever uten denne helligheten, derfor skal forbrytere behandles med respekt, og de skal får anledning til å gjøre opp for seg. De skal ha en mulighet for tilgivelse. Derfor skal også de som mislykkes få en ny sjanse, slik at muligheten for et godt liv ikke stjeles fra dem. Vår menneskelighet er hellig.

Dette er Gud, Gud skapt av tvil på min evne til å skape perleporter og paradigmer. Gud er kjernen i min skapertrang og i min evne til å forme jordisk lykke. Mitt hode og mine hender er redskaper for min Gud. Men de beste redskapene er troens ryggsøyle, håpets utviklingsevne og kjærlighetens handlekraft.

– Troens ryggsøyle

Vi trenger å tro på hverandre. Vi trenger tillit og trygghet. Dette handler om respekt og frihet. Gjennom å tro på deg, gir jeg deg den friheten og tryggheten du trenger for å handle. Gjennom å tro på meg selv skaper jeg den selvtilliten jeg trenger. Vi trenger tro.

– Håpets utviklingsevne

Vi trenger håp i våre liv. Vi trenger mål og drømmer, og livsglede. Dette handler om idealer, og det handler om muligheter for lykke. Gjennom å forvente gode ting skaper jeg godhet og positivitet, i mitt eget liv og andres. Våre forventninger til livet er med på å forme det. Dette er den milde kraften som ligger under lykkens muligheter i det samfunnet vi skaper. Vi trenger håp.

– Kjærlighetens handlekraft

Vi trenger kjærlighet. Vi trenger engasjement og rettferdighetsans. Dette handler om toleranse, innlevelse og omsorg, og det handler om vår evne til å tilgi. Tilgivelse krever handlekraft. Toleranse, innlevelse og omsorg krever handlekraft. Alle gode og oppbyggelige sider i livet krever en handlekraft vi bare kan finne i kjærligheten. Uten handlekraft mangler vi evnen til å skape gode liv og gode samfunn. Vi trenger kjærlighet.

Et liv i balanse

Livet trenger tro, håp og kjærlighet i store doser. Jeg selv og mitt liv, og mitt virke i andres liv, trenger de beste redskaper. Og vi trenger god balanse når vi bruker dem, slik at vår tro ikke blir en forvrengt egoisme, slik at vårt håp ikke blir flyktige drømmerier, og slik at vår kjærlighet ikke blir en hensynsløs kraftutfoldelse.

Når vi skaper oss et liv i god balanse, forløser vi også vår evne til å bruke de redskaper jeg har fortalt om her. Da blir vi livets mesterhåndverkere, vi blir fylt av en nådegave som kan deles med andre. Vi blir bærere av den sanne Gud.

Jeg tror, håper og elsker. Dette er min Gud. Mitt håndverk heter menneske.

Read Full Post »

Chanel sa dette: Mine foreldre er ikke av denne verden, men jeg har et vagt minne av hvem de er, muligens fantasi, men det kan godt være sant at jeg ble dumpet ned på denne jorden gjennom en “takluke”, fra gudene vet hvor.

fremmed.jpgSpåmannen svarer:

Du vil gjerne vite hvem du er, Chanel. Det er et ønske mange forvillede sjeler i verden deler med deg. Derfor er dette ikke bare din spådom, men også ei fyrlykt for andre med virrende livsseilas. Du tilhører stjernetegnet Den Fremmede, Chanel, et stjernetegn som undrar seg vanlige forklaringer og karakteristikker. Om du kom fra en annen planet ville vi kalle deg «alien» og lage skremmende filmer om deg. Men du kommer fra jorda, Chanel, planeten Tellus, og derfor kan du nærme deg uten at vi aner uråd. Men vi blir vi usikre i møtet med deg, Chanel, usikre! Vi skjelver i emosjoner når du tar vår hånd. Når du snakker til oss setter våre egne ord seg på tvers. Når du kysser oss blir vi skremt. Når du setter ditt uutgrunnelige blikk i oss føler vi oss små, avslørt, i fare. Det er i det hele tatt ikke lett for deg å omgås mennesker. Du er særlig skremmende når det kommer til intimitet. Da avsløres du av din egen sult på nærhet …

Du er DEN FREMMEDE! Du bærer skyggen av alt vi frykter i denne verden og neste!

.
Din fremtid ser mørk ut, Chanel: du er et skyggevesen, en av de underjordiske. Selv når du kler deg i lette sommerkjoler og danser i sola, vil skyggen ligge som et slør rundt din kropp. Når du spiser mye epler får du vondt i magen, Chanel, og det er ikke tilfeldig! Du lærer hele tida, men din kunnskap er mørk. Dine drømmer er i gråtoner, og viser dine nærmeste som monstre, som om du befant deg i en tidsalder med postkontorer og uten fargefjernsyn, en forbigående historisk epoke dypt inspirert av alle som bærer ditt stjernetegn. Dine drømmer ligner på første versjonen av Mars Attacks, eller The Creature From Outer Space, eller De Dødes Tjern. Dette er ditt innerste vesen, det som venter på å slippe ut. Og når det skjer vil alle mennesker skrike! SKRIKE!

Dette er di fremtid, Chanel, og jeg håper inderlig den ikke går i oppfyllelse …

Men i en annen dimensjon

– vil du leve i et evig femtitall, med svart/hvitt-fjernsyn og vakre biler, og Den Fremmede vil være noe de pent kledde menneskene tilber. En dag, når du åpner døra di, har de bundet fast en flott, blond mann til rekkverket i trappeoppgangen. Han ser bedende på deg, og du tar ham med på restaurant. Du mater ham og stryker ham over det blonde håret, og studerer leppene hans med glupsk appetitt når han spiser. Du tar ham med deg hjem når natten faller på, og drar ham med opp til takterrassen din. Du kler av ham i månelyset, under øyet til den våkne månen. Den fantastisk vakre mannen er så sårbar i dine fangarmer, og du er så øm mot ham, og han tør ikke annet enn å kysse deg og fortelle hvor vakker du er. Og du elsker oppmerksomheten hans, slik du elsker oppmerksomheten alle ofrene gir deg.

Ja, for menneskene binder fast et nytt offer til deg hver gang fullmånen kommer. Dagen før fullmånen står det en ny mann i trappeoppgangen, lenket til gelenderet. Og han er alltid blond, slik du liker dem, med hår som minner deg om månen …

Du blir så varm om hjertet over tilbedelsen og smigeren, og leken i månelyset. Du blir så varm at den globale nedsmeltingen skyter fart, og skaper ei istid du virkelig kan trives i, med voldsomme naturkrefter, store ødemarker og små mennesker som ser til deg for beskyttelse. Og du er den store beskytteren, Den Fremmede som alle tilber i total ærefrykt!

I en annen dimensjon vil alderdommen din være lykkelig, Chanel. Den vil vare evig og du vil ha makt til å holde ofrene dine i live, slik at du kan leke og kose med de beste blant dem. Og du vil leke i månelyset så lenge din kalde klode svever i verdensrommet.

Så jeg anbefaler flytting til en annen dimensjon, Chanel, for deg og alle andre som tilhører …

DEN FREMMEDE!

.
Ord for dagen: Den som snakker med fremmede, skal få svar …

Read Full Post »

blagg.jpgHver kveld det samme. Etter nattasangen vil Pappa kysse Poden godnatt på kinnet, men Poden nekter. Når pappa gjør det lager Poden grimaser og sier: Æææsj! Poden misliker den klissete kyssingen så sterkt at han begynner å si fra på forhånd: Ikke no kyssing! Og så gjemmer han seg under dyna til Pappa lover at han bare skal gi klem. Hodet stikker frem, og allernådigst får Pappa gi klem til Poden.

Pappa er ikke fornøyd med klem. Klem er kjedelig. Pappa vil ha unger som tåler et kyss på kinnet, og som liker Pappa sin måte å vise kjærlighet på. Men ungene vil ikke ha en Pappa som kysser. Joda, Lesehesten er også motstander av kyssing. Ingen av guttene til Pappa syns det er kult med klissete kinn. Og da det handler om deres kinn, må Pappa gi seg.

Så, slik er det. Pappa må lære seg å leve uten kyssing på kinnet, og familien går langsomt i hundene … Ja, kremt, det er mulig Pappa er litt vel dyster når han tror det, men man vet jo aldri; en total mangel på kyssing kan jo ha alvorlige konsekvenser!

Men så en dag gis Pappa en vidunderlig mulighet til å rette opp alt! Poden lister seg innpå Pappa som ligger i sofaen og leser, og til Pappas store forskrekkelse sier Poden: Bø! Det får Pappa til å skvette så voldsomt at han gir Poden et kyss på kinnet! Og Pappa advarer Poden mot å gjøre flere bø’er, fordi Pappa vil bli så skremt at han kan komme til å kysse Poden på kinnet hver gang!

Trusselen om kyssing er ikke sterk nok til å avholde Poden fra å si: Bø! – en gang til. Pappa skvetter opp og kysser Poden igjen. Poden syns det er så fantastisk at Pappa skvetter, at han ikke engang husker å si Æsj! for kyssingen. Han ler av fryd over å kunne skremme Pappa.

Ny sniking:

Bø!

Pappa skvetter. Kyssing og latter, og mer sniking fra Poden (Pappa passer på å ikke oppdage noe):

Bø!

Pappa skvetter høyt opp i lufta! Kyssing og latter, og enda mer sniking:

Bø!

Mer skvetting og kyssing og latter. Nå ler Pappa høyt også. Leken er helt perfekt. Pappa får kysse Poden masse på kinnet (og panna og nesa og ørene og halsen), og Poden får skremme Pappa og oppleve at Pappa skvetter opp fra sofaen hver eneste gang! Kjempeflott!

Til sist ligger begge ganske utslitte i sofaen og ler masse. Nå går vi og vasker opp, sier Pappa, og så lager vi kjempegod middag med stor dessert! Ja, sier Poden, dessert med sjokolade og is! Nemlig, sier Pappa, slik at Mamma og Lesehesten blir kjempeglade når de kommer hjem! Og Poden er så opprømt at han fortsetter: Og så gjemmer vi oss inni kjempedesserten og er helt stille! Og så hopper vi frem når Mamma og Lesehesten kommer hjem! Og DA skvetter de masse da!

Hææ, sier Pappa: Skal vi gjemme oss INNI desserten? Og hoppe ut når de kommer hjem?

Ja, sier Poden.

Men, sier Pappa, men da må jo desserten være helt kjempe-dempediger da, jo!

JA, kjempe-jempediger! – sier Poden, med all den lyst og glede og fullstendige oppslukthet i fantasien som en fireåring har. Det stråler så mye lyst og glede og fantasi fra Poden at Pappa nesten griner av fryd over dette mirakelet av en gutt …

Read Full Post »

Nadine Humblen sier: Vi får bare håpe at dette året blir 3 ganger bedre enn forrige. Ja, tre ganger bedre, trengs for å få et riktig godt nytt år. Med andre ord, året i fjor var ikke det beste!

lampehak.jpgSpåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Lampehaka, Nadine. Den typiske lampehaka er full av tungsinn og bekymringer, og drar til seg mygg like raskt som ei kuruke lokker fluer. Men lampehaka kan være et lyspunkt i tilværelsen også, særlig for andre.

Fremtida di er full av glitrende lys, Nadine. Det er en stjernehimmel som venter deg, funklende full av håp! Og selv om du er et månemenneske, og trenger sola di for å skinne, spår jeg at du vil lyse for mange småstjerner, og at du vil holde deg varm i lyset fra di eiga privatsol.

Joda, jeg ser tydelig at privatsola di er en hel familie, og at fremtida er full av håp for dem og deg. Jeg ser at familien tar deg i hendene neste jul, og at de synger for deg med et åndedrett så åndfullt at du får hakaslepp (vær ikke urolig, haka kan settes på plass igjen av en dyktig lege, som tilfeldigvis er til stede, selvsagt). Men, altså: familien din vil SYNGE:

Jeg gikk meg inn i Lykkeland, der møtte jeg Nadine, sann!
Jeg sagde så, hun svarte så: Hvor hører du vel hjemme?
Jeg hører hjemme i Lykkeland, i Lykkeland, i Lykkeland!
Og alle de som klemmer meg, de hører hjemme i Lykkeland!

Ja, jeg ser at de synger, Nadine, og at du gråter av lykke når de gjør det, fordi du endelig føler at kjærleiken din blomstrer i takt med deres, og at dere tilsammen er ei blomstereng full av helt nyskapte, enestående, regnbueskimrende blomster! Og når dere er ferdige med sangen og dansen rundt familietreet, da faller alle deg om halsen og gir deg gode klemmer, og sier:

Vi elsker deg!

(og det virker helt naturlig, Nadine, og slett ikke overraskende, selv om det aldri har skjedd med så stor kraft før)

Og du vil gjøre suksess med den nye boka di: Spontan glede – en lommeguide til Lykkeland

Men i en annen dimensjon …

– vil du få mye motgang, ikke minst fordi istida kaster seg over deg som julekvelden på kjerringa! Istida fører til at fyringsutgiftene skyter i været, Nadine! Og da vil vannrørene fryse hele tida, slik at du sjelden får tatt et varmt bad. Vannrør er ganske viktige i en annen dimensjon, Nadine! Det blir en illeluktende dimensjon der alle de du elsker vil rynke nesa når du kommer nær. Og noen du står nær kan komme til å si «fysjom» til deg! Det vil være fryktelig fælt! Til slutt vil du forstå at den eneste løsningen er at du flytter på igloohybel, og holder deg unna folk og familier og alt annet som gir varme. Aleine i iglooen vil du gråte tårer som fryser fast til kinnet, og det vil være så kaldt at smilet ditt rett og slett stivner til evig tid. Huffadeg!

Ord for dagen: Skrik deg tom, og fyll opp igjen med kjærleik!

Read Full Post »

unavn03.jpgSitter ved vinduet og ser på snøen, og tar opp ei avis fra sist uke. Ser at Keno har en firesiders reklame der. Det gir meg stygg smak i munnen

Jeg er av dem som mener at reklame virker, og derfor må tas alvorlig. Og her reklameres det altså for gambling, over fire sider i en av våre største aviser. De har sikkert kjøpt lignende reklameplass i andre store aviser også, og andre steder. For ikke å snakke om alle «reklamespotene» de får på NRK, der trekningen selvsagt må promoteres (den er jo et «program» på kanalen). Det er tydeligvis store penger i dette. De drar sikkert hundrevis av millioner ut av bankkontoene til folk hvert år …

Kona skifter kanal når Keno-trekningene nærmer seg på NRK, og kjefter på statskanalen, som er vert som slikt møl. Jeg er enig. Disse trekningene har ingenting der å gjøre. Det er jo gambling, for søren!

Ikke vet jeg hvordan dette spillet spilles, eller hvorfor det er kommet til (vi har jo Lotto fra før), men jeg vet hvorfor det spilles og hva det fører til. Det spilles fordi folk vil vinne lykke (penger, velstand, fri fra pengesorger) og det fører til veldig mye ulykke (pengesorger, spillavhengighet, familietragedier).

Dersom samfunnet virkelig trengte de pengene folk spytter inn i slike pengespill (ja, for dette er jo statlige spill), var det langt bedre at vi økte skattene for alle. Kanskje vi tilogmed kunne øke skattene bare for de som er uten pengesorger, slik at de med pengesorger ikke fikk det verre. Ville ikke det være både enklere og sunnere for oss?

Det følger mange tragedier i kjølvannet av gamblingen. Formuer settes på spill. Familier går i oppløsning. Folk havner i spillavhengighet. Pengespill er egentlig lite annet enn en plage for samfunnet. Det burde begrenses så mye som mulig. Så hvorfor skal staten drive slike pengespill? Hvorfor tillater vi reklame for noe som gjør så mye skade? Er vi idioter?

Read Full Post »

Randi G sa dette: Vi har jo alle bare dette ene livet (i alle fall de av oss som ikke er helt sikre på at det finnes noe liv etterpå), så det gjelder å ta godt vare på det. Det gjelder rett og slett å lage «a life worth living” i større grad enn å tjene seg rik på penger. Å lage et slikt liv er det jeg prøver på nå.

tornetup.jpgSpåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Tornetuppa, Randi. Den typiske tornetuppa er både skarpsynt og skremmende, med hud preget av et tøft liv. Men tornetuppa kan være vakker med roser i håret!

Fremtida di er bedre enn reklamen, Randi: du vil finne så mye lykke at det flommer over og skaper nye sosiale strukturer der du ferdes! Alle vil leve sammen i fred og fryd (og med fulle kjøleskap), og ingen vil noensinne narre deg og dine søstre til å kjøpe underbukser på falske vilkår!

Og alle menn vil trene og sole seg i di fremtid, Randi, slik ekte veidemenn gjør (ikke underbuksespradende sussebasser). Og veidemennene vil gjøre alt for at din lykkeverden skal være perfekt (etter dine milde og utyranniske standarder). Og dine medsøstre vil underholde deg med sin blendende konversasjon, og takke deg for alle gode råd du gir dem, og le med deg, og invitere deg til strandferier og peiskos og varme samtaler!

Ja, og verden vår (Tellus, Jorda, Gaia) vil faktisk bli omdøpt til Randis Lykkeverden!

Men i en annen dimensjon vil du få mye motgang, ikke minst fordi den globale nedsmeltingen vil fortsette der, og gjøre det vanskelig for deg å nyte strandliv og varmt sommerklima. Dessuten vil alderdommen din bli preget av dårlig samvittighet fordi du fyrer med peis i den nye istida, i en annen dimensjon. Og du vil kjøpe absurd mange boxershorts uten å bli lykkelig! (fordi du egentlig trenger lange ullunderbukser). Så hold deg i denne dimensjonen, Randi.

Ord for dagen: Bare kvinner med torner får hull på sta mannfolk!

Read Full Post »

« Newer Posts