Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘mennesker’

Lillebror står i skogen ein haustdag med ansiktet oppovervendt, i eit regn av gule bjørkeblader, og seier; «Pappa! Dette ønsker jeg at alle mennesker får oppleve!»

Pappa står like bortafor, ser sønnen stå i det gyldne regnet. Høyrer dei gyldne ordene. Blir så rørt at han slett ikkje tenker på å ta bilde av det.

Seinere tar pappa bilde av skogen. Og gjør Lillebror sine ord til sine: Dette ønsker eg alle mennesker får oppleve!

Skogen ved Røyrivann, fra kano ein formiddag hausten 2013.

Skogen ved Røyrivann, fra kano ein formiddag hausten 2013.

Read Full Post »

Hmmm …
– dette skal handle om kjønnsroller, mannsidentitet og likestilling. Det er skrevet til alle voksne menn, først og framst; vi har ein viktig jobb å gjøre!

Grunnen til at eg skriver dette, er at eg har lest veldig mange triste beretninger om kjønnsdiskriminering blant ungdom i USA, og eg ser at det er eit voksende problem her også. Det liker eg ikkje.

Kamerater! Ta på joggeskoene og spring ut i verda! Vi har ein viktig jobb å gjøre!

Kamerater! Ta på joggeskoene og spring ut i verda! Vi har ein viktig jobb å gjøre!

Ein god del gutter har veldig dårlige holdninger til kvinner. Dei diskriminerer jenter aktivt, og slipper unna med det. Jentene står igjen som tapere, om dei protesterer eller «lar det passere». Det er eit stort problem i USA.

Og det som er eit stort problem der, kan lett bli det her. Vi har tross alt svært tette kulturelle bånd over Dammen, særlig i disse nettspill-tider (der praten går løst mens sverdene hakker).

Eg tror vi voksne kan være med å sette tonen i forhold til dette. Ikkje minst gjelder det VOKSNE MENN. Så om du er ein voksen mann, det vil seie 21 år eller meir, har du eit ansvar her. Vi trenger å være veldig tydelige på hva EIN GOD MANN er. Vi trenger å oppføre oss på måter som gir gode rollemodeller, slik at gutta får hjelp til å skape seg ein trygg og skvær manneidentitet. Ein identitet som ikkje trenger hevde seg ved å trykke ned andre.

Det er viktig å vise respekt for det andre kjønn som MENNESKER, og ikkje bare sjå kvinner som kjønnsobjekter. Det er viktig å avvise kjønns-klisjeer som ender i båstenkning, fordi sånn båstenkning lett glir over i aktiv diskriminering. Det er usunt tankegods, som flyter rundt i fellesskapet, i form av sexy reklame, stereotypier og slengbemerkninger som setter seg i bevisstheten til gutter med litt for mye hormoner og litt for lite erfaring til å forstå konsekvensene av den intellektuelle utviklingen dei slår inn på, når dei aksepterer kjønns-stereotypiene. Dei ender opp som mannsgriser. Det er  tragisk for dei sjøl, trist for kvinnene som blir utsatt for dei, og eit tap for samfunnet.

Søstre! Vi har rett til dei samme mulighetene som våre brødre!

Søstre! Vi har rett til dei samme mulighetene som våre brødre!

Både menn og kvinner trenger likestilling. Den er avgjørende for eit menneske sin mulighet til å utvikle seg på gode måter. Alle mennesker fortjener den muligheten, uansett kjønn. Eit godt samfunn gir mennesker like muligheter til å skape seg gode liv.

Fra naturens side er vi skapt som kvinner og menn, men først og framst er vi skapt som MENNESKER; den samme rasen.

Det er vesentlig at vi ser hverandre som mennesker, at vi lar det være sentralt i vår betraktning av hverandre, uansett kjønn.

Så husk det; gutt og mann, jente og kvinne; vi er mennesker alle sammen. Kvinner og menn er knytta sammen med bånd naturen har skapt. Det er meningen at vi skal være nyfikne på hverandre, og at vi skal sjå hverandre som kjønnsobjekter …
– men ikkje bare det!
Livet handler også om alle dei andre sakene; hvordan vi får mat på bordet, hvordan vi snakker sammen, hvordan vi viser omtanke, hvordan vi skaper gode familier og oppdrar sunne barn. Alt dette er viktig for menn også. Det handler om å være eit godt menneske, og det handler om å skape seg eit godt liv.

Gjør det! Ta ansvar for livet ditt. Ta ansvar for alle mennesker rundt deg. Ta ansvar for deg sjøl og di eiga utvikling som menneske. Ikkje finn på veike unnskyldninger for å være ein drittsekk, ein feiging som driter i ansvaret.

Vær ein ekte mann!

____________________________________________

PS:
– her er blog-innlegget som fikk meg til å skrive dette:
https://www.usenix.org/blog/my-daughters-high-school-programming-teacher
Det er forma som eit brev fra ei mor, til data-læreren dattera hennes hadde på «high school». Verdt å lese, ikkje bare for den triste historien om gutter som diskriminerer ei jente, men for dei gode råda læreren får på slutten av brevet.

Read Full Post »

Slik skjer det: midt på tjukkeste sommeren ruller jeg inn på en kafeteria midt i tjukkeste Sverige, langt unna noe sted jeg før har vært. Og der; blant oversminkede servitriser og ubarberte trailersjåfører … der hører jeg Neil Diamond for første gang på mange, mange år (utenfor denne bloggen). Gjennom høytaleranlegget sendes Cracklin Rosie, en av hans mange hits. Og den følges opp med flere!

Og det går opp for meg at han fremdeles dyrkes av noen der ute, noen jeg ikke vanligvis omgås med. Og jeg blir rørt, fordi jeg følte meg så fremmed på dette stedet, og nå kan jeg sitte og smile fårete fordi vi tross alt har noe felles. Og jeg kjøper dessert til ungene, bare for å kunne sitte litt lenger og lytte, og se på de underlige menneskene der inne.

Og mens jeg kikker på dem begynner jeg å tenke at fremmedgjøring er noe vi gjør med oss selv. Når jeg føler meg fremmed for andre mennesker er det fordi jeg dyrker forestillinger om at jeg er menneske på en annen måte. Og jeg tenker at det er en ganske teit innstilling å ha, så lenge det tross alt er snakk om overfladiske forskjeller.

Jeg ser en sjåfør som blir hilst velkommen av ei servitrise, en fast gjest, tydeligvis. Smilet hennes er varmt og han setter tydelig pris på det. Jeg ser to stykker som preiker bortved vinduet, slitne, men glade for pausen. Og jeg ser ei brystfager eierinne sette seg med en gjeng caps-bærende mannfolk og drikke kaffe. Det er ikke noe hokuspokus å være et godt menneske. Det handler om å preike litt, å ta en kopp sammen, og å smile til hverandre.

Ikke det at jeg snakket med noen på den kafeteriaen. Jeg lot ungene spise desserten sin, og så kjørte vi videre. Men det var uansett fint å høre Neil Diamond der …

Her kommer en derfor liten ekstra gave til alle lesere av denne bloggen, og til alle trailersjåfører der ute. Selv om min Neil Diamond serie var over, må det bli nok en sang med den gamle stjernen. Denne gangen tar vi He ain’t heavy, he’s my brother, siden den også sier noe om akkurat dette. Dette er altså en encore, som det heter.

__________________

Og sammen med den vil jeg gjerne gi et lite filmtips: «Frankie & Johnny», med Michelle Pfeiffer og Al Pacino. Ei romantisk lita perle å kose seg med for alle mulige par der ute når høsten kommer snikende. Jeg mener dette er Michelle og Al på sitt aller, aller beste, og det sier ikke lite …

Read Full Post »