Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘middag’

Mamma er nettopp kommet hjem fra utenlandsreise, og får anledning til å spise middag med bare Poden. De spiser ei oppattvarma spagettigryte fra dagen før, og Poden er full av ting han må fortelle.

– Hei du! Vet du hva eller?

Poden ser forventningsfullt opp på Mamma. Han er begynt å innlede alle sine utrop med «Hei du» nå. Mamma hører, men er litt fjern. Hun sitter med en snikende følelse av at spagettien kunne vært kokt litt bedre. Hun ser på Poden, og gjør et forsøk på å telle tomatflekkene skjorta hans har fått. Hun må gi opp. Flekkene er utallige. Han har nettopp moret seg med å suge spagettien inn i munnen så fort som mulig. Det vil si: med mest mulig søl. Ansiktet hans er merket av sugesporten også. Tomatsausen brer seg utover fra munnen på en måte enhver airbrush-maler ville vært stolt av.

Men Mamma bryr seg ikke. Hun er hjemme igjen og elsker den lille gutten sin. Han kan like gjerne bade når de er ferdige med middagen. De kan bade sammen. Hun er sliten og trenger å bløte seg skikkelig.

– Hei du, Mamma! Vet du hva eller?

Mamma skvetter til, og forstår at hun har glemt at Poden faktisk spurte henne om noe.

– Hva da vennen min?

Hun tar en ny munnfull lunken spagetti i munnen.

– At når jeg var hos Jentevennen spydde jeg to ganger!

– Åh?

– Ja, og jeg spydde på veggen også! Jeg spydde på veggen så det spruta!

Mamma svelger, mens hun ser for seg den ubehagelige hendelsen Poden forteller om med slik entusiasme. Det blir faktisk litt vanskelig å svelge når hun tenker på slikt. Men Poden har mer på hjertet.

– Det var masse å tørke opp! Fordi det rant ned fra veggen og på gulvet! Og det var kjempemye!

– Åh, ja, men du…

– Men andre gangen var det ikke så mye, og da spydde jeg i doen! Og så kom Pappa og henta meg! og så dro vi hjem og da var jeg helt frisk! Jeg hadde ikke mer spy!

– Åh, nei. Det var jo fint.

Mamma har mista matlysten nå. Hun skyver tallerkenen fra seg og foreslår at de skal gå og bade.

– Ja, jeg vil bade! Men jeg vil spise opp maten min først!

Poden ser strengt opp på Mamma, som ikke har spist opp maten sin. Mamma sier takk for maten, og heldigvis følger ikke Poden opp det strenge blikket. Han begynner å slurpe spagetti igjen, med like stor entusiasme som før. Mamma tørker seg rundt munnen, og går fra bordet.

Hun setter seg i sofaen, og blir plutselig klar over at hun nettopp har deltatt i en ganske så unik middagskonversasjon. Takk og lov for at slike konversasjoner er unike, tenker hun.

Read Full Post »

Pappa lager lungemos. Mamma er ikke så glad i det, men ungene elsker det, og nå er Mamma borte. Han koker poteter og gulrøtter, og steiker løk med stangselleri, og blander lungemosen i til slutt. Det blir ei deilig krydret gryte som smaker NAM-NAM.

De sitter og spiser; Poden, Lesehesten og Pappa. Lesehesten liker å snakke når han spiser. Han snakker mer enn han spiser, men ingen har det travelt, så de koser seg med det. Han spør om Pappa vet hva det høyeste fjellet i Norge er? Galdhøpiggen, svarer pappa. Lesehesten virker fornøyd med det.

– Hva er det høyeste fjellet i verden, da?

– Mount Everest, svarer Pappa.

– Og hva er det … havet … det … Det stopper opp for Lesehesten.

– Dypeste havområdet, mener du?

– Ja. Hva er det dypeste havområdet?

– Marianer-gropa, sier Pappa, og stiller et spørsmål: Hva er det høyeste fjellet i Europa?

Lesehesten kan ikke svaret på det. Pappa forteller at det er Mont Blanc.

– Blank, sier Lesehesten og ler litt. Pappa forklarer at det er fransk og betyr «hvit». Lesehesten spør hva «mount» betyr. Fjell, sier pappa, så Mont Blanc betyr «Det hvite fjellet». Da vil Lesehesten vite hva «everest» betyr, men det vet ikke Pappa. De snakker litt om Mount Everest, at lufta er så tynn på toppen at man nesten ikke kan puste der, og at mange klatrer til toppen hvert år, og at noen av dem dør. Og så spør Lesehesten om man kan se toppen av fjellet fra foten av det.

– Jeg har aldri vært der, sier Pappa, så jeg vet ikke. Det kommer vel an på landskapet og været, tenker jeg. Vi får vel dra og sjekke.

Lesehesten lyser opp: Wow! Å se Mount Everest er kuuult!

Og Poden, som har spist en diger porsjon lungemos og vært ganske stille, ser bedende opp på Pappa: Kan vi ha med tursjokolade?

– Eh … ja, jo … vi må vel ha med tursjokolade, sier Pappa.

– Da vil jeg også være med, sier Poden.

– Javel, men det er ganske langt, helt på andre sida av jordkloden, så vi må vente til jeg har fått mye mer penger og dere er blitt litt større.

– Åh, sier Poden, tydelig skuffa, men så kommer han på noe: Pappa, vi kan jo gå i skogen i steden for! Og spise tursjokolade!

– Ja, hvis dere er ferdige med maten så.

– Ja, takk for maten!

– Takk for maten!

De rydder inn. Pappa legger resten av lungemosen i en boks, til Mamma, og så tar de på støvlene og går i skogen. Og tursjokoladen er med. Og de finner en knaus, og står nedenfor den og stirrer mot toppen. Den er ganske høy her nede fra, sikkert femten meter. Pappa holder hånda over øynene og speider mot toppen og roper ut: Jeg syns jeg kan se toppen langt der oppe! Da holder Poden og Lesehesten hånda over øynene på samme måte, og roper: Ja, jeg kan se toppen! Det er Mount Everest! Verdens høyeste fjell!  Og så sier Pappa at den som klarer å klatre til topps på Mount Everest får sjokolade.

Og det klarer alle sammen! Så alle får sjokolade! Og etterpå står de på toppen og speider utover verda, og ser alt mulig rart …

Read Full Post »

unavn06.jpgLesehesten og Mamma drar på biblioteket. Der finner lesehesten en ny bokserie han låner. Han begynner å lese første boka allerede i bilen på vei hjem. Når han kommer hjem må Mamma si flere ganger at de er hjemme, før han oppfatter det og ser opp fra boka.

– Åh, er vi hjemme alt?

De går inn. Mamma lager middag, dekker bordet og tenner to lys for dem. De er aleine hjemme og skal ha en kosemiddag sammen, med kjøttkaker og karamellpudding. Mens hun steller i stand sitter Lesehesten og leser. Han leser seg halvveis i boka innen middagen er klar. Mamma roper flere ganger, og til slutt går hun og tar fra ham boka.

– Middagen er klar, din bokorm!

– Åh, er det middag alt?

Lesehesten ser mot bordet og er genuint overrasket. Det er blitt mørkt ute og stearinlysene skinner på bordet. Mamma ler av ham, gir ham en klem, og de setter seg. De spiser og prater og koser seg med desserten, som de begge får masse av, siden de er aleine denne kvelden. Og så sitter de i stua og leser litt begge to, før Mamma ser på klokka og sier at nå er det leggetid.

Hun sender ham opp. Lesehesten blir sittende lenge på do, mens han leser. Til slutt roper Mamma opp og ber han bli ferdig, og ta på seg pysjamasen. Hun hører ham trekke ned og så går det ei stund, ei lang stund, før hun husker at han bare skulle ta på pysjamasen. Det er veldig stille der oppe. Hun går opp, og finner lesehesten i pysjamas, sittende på sengekanten med boka i henda.

Hun sukker, tar boka og legger den på hylla og tar med Lesehesten inn på badet. Tennene blir pusset og hendene vasket. De går inn på soverommet og Lesehesten klatrer opp i overkøya. Han ser lengselsfullt ned på boka si.

– Kan jeg lese på senga, pliiis?

Mamma sier nei. Hun har ikke lyst til at Lesehesten skal venne seg til å lese på senga. Han deler jo rom med Poden, og selv om Poden ikke er her nå, syns hun Lesehesten kan sove nå. De snakker litt om dagen som har vært. Lesehesten er mest begeistra over bøkene han har lånt, men får sagt at middagen var koselig også. Mamma smiler og sier hun også syntes den middagen var fin. Så synger hun nattasangen, gir klem og slukker lyset.

Hun går ned på stua, fornøyd med kvelden og gutten sin og livet. Hun setter seg og jobber litt, slik hun har for vane. Lager seg en kopp te, ser en episode av en dansk krim på TV, og går for å legge seg. Gjør nattstellet og går inn for å se til gutten. Han sover stille, men har sparket av seg dyna. Hun klatrer opp for å dra dyna over ham, og ser noe i senga. Det er noe blankt, ei lommelykt. Hun strekker seg over ham for å ta den, og ser ei bok der også. Boka han lånte på biblioteket! Han har lest på senga likevel!

Først blir hun sint, men han ligger der og sover, og ser helt uskyldig ut … og han er blitt så lang … og så tenker hun at det er fint at han er litt ulydig. Fint at han liker så godt å lese at han trosser mamma for å lese litt til. Fint at han får oppleve spenningen i å gjøre noe forbudt, som samtidig er fint. Hun gir ham et kyss på kinnet, drar dyna over ham og legger boka på hylla.

– Hvor er boka mi?

Det er neste morgen og Lesehesten roper fra senga. Mamma er våken og går inn til ham. Hun lurer på hva det er, og han sier han ikke finner boka si. Hun sier at den ligger her, på hylla, og hvor trodde Lesehesten at den skulle ligge?

– I sen… eh … vet ikke.

– I senga?

– Nei!

– Du leste på senga i går, ikke sant?

Lesehesten rødmer og smiler, og innrømmer at jo, det gjorde han. Mamma syns smilet hans er forferdelig søtt, og gleder seg over å se det. Han smiler, selv om han er avslørt. Så fint! Hun gir ham boka og sier at hun har ombestemt seg. Han skal få lese på senga hver kveld så lenge det er vinterferie. Lesehesten ser takknemlig ut, legger puta opp mot sengegjerdet, trekker dyna rundt seg, åpner boka og setter seg til å lese.

– Vil du ikke ha frokost?

– Jo, men jeg vil lese litt først.

Han svarer uten å se på henne. Mamma ser på ham, ser hvor oppslukt han er. Hun sukker av ømhet for den rare gutten sin, og går ned for å spise. Gutten hennes har sine egne greier, sitt eget liv, og hun er så glad for å se hvordan han blomstrer!

Read Full Post »