Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘mot’

Livsmot

Å leike i snø,
rase ned fjellet på ski,
fange hverandre, sette fri.
Å leve modig, ikkje dø.

Å oppdage, ikkje jage,
holde eit menneske i age.
Å skape forholdet, det eine,
dele draumen, den reine.

Å dra dit sola varmer,
varsomt flette nakne armer,
bade vakkerville i blått hav,
drikke kroppens kåte rav.

Å fly heim, å flakse
rundt hverandre, krakse
fram eit frieri; Åh, kråka mi,
snille, ta meg, sett meg fri!

Å være kråker for hverandre,
i fjærfull glede, uten å klandre
at vi er grå, eller synger stygt.
Å bygge eit reir som er trygt.

Å sjå hvite glør i eit bål,
månen, stjernene, fjerne mål.
Å padle langsomt over livets vann,
inn i sjelespeilet, kvinne og mann.

Å kjenne lyst til å synge,
kjenne stormvinden gynge
hjertet og sjela, det vi er,
når vi er sammen her.

Å finne livsmot,
danse på versefot
i disse enkle orda,
på denne jorda.

 

– Dette diktet er veldig inspirert av Bonnie Rungarunga. Ho er eit godt hjerte, ei lys sjel!

Read Full Post »

Vi presenterer:

Liv sin indre figur:

Liv sin indre figur

Hellevilla Valla

Kort geografi over et indre landskap

Hellevilla liker gele, rød gele. Det er ingenting hun liker bedre enn å sprette opp og ned i rød gele. Hun liker jordbærsmak best, så den spiser hun på søndager. Alle andre dager spiser hun gele med bringebærsmak, fordi hun er veldig opptatt av å skille mellom hverdag og fest. «Gjør hver søndag til en fest, en jordbærfest», sier hun.

Hellevilla flyr jo rundt en del, men hun unngår all trening. Hun mener kroppen har best av å være litt myk. «Uten livvidde virker ikke livet», sier hun. Og dessuten er hun opptatt av støtfangere, i livets små og store kollisjoner.

Hellevilla har alltid ment at hårsveisen bør ligne på solens stråler. Jo mer strålende et hår er, jo bedre er det for selvtilliten. «Håret bør være en bustete ring av selvtillit», sier hun.

Hellevilla leste en bok om fornuftig bruk av lemmer da hun var ung. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på henne, og har vært gunnleggende for hennes livsfilosofi. Nå er det ganske uvanlig at figurer holder seg med livsfilosofier (kong Rex er et unntakk, må vite), så Hellevilla er lite meddelsom på dette punktet. Hun sier det er fornuft i de beste bevegelser, men sier ikke mer.

Hellevilla forstår seg ikke på mennesker. At de har en kropp som legger merke til kulde og varme finner hun svært underlig. Selv foretrekker hun dagen og sommeren, men det er langt fra en fysisk tiltrekning. Hun mener kropper som driver og fornemmer ting på egen hånd i beste fall er feilfysifiserte (hennes ord). I verste fall er de rett og slett revolusjonerte! Hellevilla syns revolusjonerte kropper er motbydelige.

Hellevilla er personlig troende, og håpende, og så full av kjærlighet at ting stort sett ordner seg for henne. Det er slett ikke ille å være Hellevilla, når alt kommer til alt …

* * *

PS: vi vet ikke hvorfor den lille grønne fyren er der! Vi vet ikke en gang hva han heter! Han snek seg med, og nekter å si noenting. Han står bare der og stirrer på henne …

PS2: til Liv: unnskyld at jeg måtte gjøre om litt her! Formen var ikke helt på plass, følte jeg.

Read Full Post »