Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Portvin’

Det er en helt alminnelig ettermiddag. Pappa skal på jobb, og Lesehesten må være aleine hjemme. Men det vil han ikke. han vil gå til Smiler’n, en klassekamerat. Greit det, sier Pappa, men da får du skrive lapp til Mamma.

Dette skriver Lesehesten (dette: ❤  er et hjerte):

Mamma!

Er hos Smiler’n!

Ring når jeg må

hjem!

I love you! ❤ ❤

Hilsen Lesehesten!

❤ ❤   ❤ ❤ ❤ !

Pappa sier at det var en veldig fin lapp.

– Så da går du til Smiler’n da?

– Ja!

– Og hvis han ikke er hjemme, da gå du hjem, ikke sant?

– Eh … nei, da vil jeg heller gå til Pasjen!

– Javel, det er greit, men da må skrive det på lappen. Det er viktig at Mamma vet hvor du er, så hun kan få tak i deg om hun har planlagt noe, eller skal si at du må komme hjem.

– Greit!

Lesehesten skriver mer på lappen, og Pappa drar. Alt går bra. Når Pappa kommer hjem er ungene i seng og Mamma midt i ei god bok. Han finner lappen til Lesehesten, og kikker på den. Da ser han at gutten har føyd til dette under «Er hos Smiler’n»:

(eller noen andre!)

Pappa smiler! Gutten er flink og samvittighetsfull, men skriftlig kommunikasjon er ei vanskelig greie. For å få det til trenger man evna til å sette seg inn i hvordan andre leser det man skriver. Hva får de ut av det? Forteller teksten det de trenger å vite? Hjelper det egentlig med utropstegn bak hver setning?

Men det er ingen grunn til å ta opp det med gutten nå. Han sover, og han er ni, så han kan godt bruke noen år enda på å lære seg slikt. Pappa går inn på soverommet og kysser de to guttene sine, og trekker dyna over dem. Så går han og skjenker seg et glass av Churchills White Port, og glir ned i sofaen med lykken liggende som en deilig pirring i brystet.

Read Full Post »