Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘rettferdighet’

pistrepSnøen ligger som et uskyldig dekke i oppkjørselen.

Det er morgen. Huset er i gang, barna skal ut, og Mamma er mistenkelig sein med å kle på seg. Det blir etterhvert klart for Pappa at hun regner med at han skal kjøre Poden til barnehagen. Men Pappa ser at det «uskyldige» dekket i oppkjørselen må måkes før noen bil kan komme på veien. Han syns det er for mye om han skal bruke en halvtime på måking, og så en halvtime på kjøring, mens Mamma får gjøre som hun vil.

– Det har snødd i natt! Jeg kan måke, og så kan du kjøre!

– HVA!?

– Jeg kan måke oppkjørselen, og så kan du kjøre Poden i barnehagen.

– Men jeg kjørte i går!

– Fordi du skyldte meg en dag fra sist uke!

– Åhh! Skal vi liksom holde regnskap på alt nå da!

– Nei, men du får ikke dobbelt betalt for en avtale vi har gjort!

– Åhh! Vel, da vil jeg måke! Du får kjøre!

– Da må du kle på deg og måke nå! Jeg kan ikke sitte og vente mens du tuller deg vekk på badet!

– Ja-ja-ja! Jeg skal kle på meg og måke! Hmpfff!

– Mamma?

– Ja!?

– Det er spådd mer snø i dag …

– Javel?

– Så du må sikkert måke mer seinere i dag …

– Hva!? Ikke tale om! Det er urettferdig!

– Men kjære deg; du må jo ikke måke! Om jeg skulle måke, måtte jeg selvsagt ta all måkingen i dag. Om du syns det er urettferdig, kan du velge å kjøre i stedet for …

Det blir stille inne på badet. Pappa smiler for seg selv. «Urettferdighet» er av og til ei svært subjektiv greie. Han forventer en utvikling i rettferdighets-sansen til Mamma innen kort tid …

Og så skjer det … ei langt mildere stemme melder fra badet:

– Det er greit! Jeg kan kjøre! Du får måke!

– Greit?

– Mmm!

– Flott! Da går jeg ut og måker nå, så oppkjørselen er klar til du skal ut med bilen!

Og så går Pappa ut, finner snøskuffa og setter i gang. Det er en deilig, frisk vintermorgen med rein snø og litt dryss fra trærne. Han måker seg ferdig ganske raskt, og så setter han seg på benken oppi bakken, med vottene under baken, og nyter det myke vinterlandskapet.

Han elsker snø, og det er god trim i å måke. Og når Mamma kommer ut med Poden, og ser at Pappa har kjørt ut bilen, og snudd den i den trange oppkjørselen, da får han litt kjærlighet tilbake også, og kjenner at dagen har fått en god start.

Read Full Post »

Regeldiktatoren!

pistrep.jpgPoden vil lage spill. Han får et A3-ark av pappa, og tegner noen streker og tall der, og vips er spillet ferdig.

Pappa er den heldige prøveklut for podens spill. De tar noen legomenn som brikker, og poden erklærer at i dette spillet trengs det ikke terninger. Pappa spør hva spillet handler om, og blir oversett.

Poden starter og flytter ut på brettet med sin legomann, i en flott bue fra startfeltet til et «felt» midt på arket. Pappa spør om hvordan man vinner spillet, men blir oversett. Slike spørsmål er ikke interessante for en fireårig spillskaper. Da tar pappa sin legomann og flytter den i en bue ut på brettet, i håp om at det er et bra trekk (bra utført, i hvert fall). Men poden tar pappas legomann og flytter den tilbake til start. «Hvorfor gjør du det», spør pappa. «Fordi når du flytter dit må du tilbake til start», sier poden. Nemlig! Og så flytter poden til et nytt felt. Pappa prøver å flytte til et annet felt, men nok en gang blir han flyttet tilbake til start. Pappa protesterer, men poden forklarer at de to feltene han flyttet til var slik, men at det svarte feltet er slik at man kommer rett til mål, som er i midtfeltet. Nemlig! Og så flytter poden inn i midtfeltet, der det nettopp er blitt avslørt at målet er, så poden vinner. 1-0 til poden.

I det andre spillet er det også poden som starter. Han flytter til det svarte feltet (som jo gjør at man kommer rett til mål), og hopper straks videre til målfeltet, og vinner. Pappa rakk ikke en gang å flytte! 2-0 til poden.

I det tredje spillet vil pappa starte, og det får han lov til. Han flytter straks til det svarte feltet, og vil hoppe videre til mål. «Men det kan du ikke», sier poden. «Hvorfor ikke det», spør pappa. «Fordi det svarte feltet er stengt», svarer poden. Så da er det hans tur. Han flytter ut på brettet og det er pappa sin tur. Pappa flytter til målfeltet, og sier han har vunnet, men poden sier at målfeltet også er stengt. Da setter pappa legomannen sin ved siden av målfeltet, og sier: «Da venter jeg her til det åpner igjen». Poden setter sin legomann på andre siden av målfeltet og venter. Plutselig sier poden: «Nå er det åpent»! – og flytter straks sin legomann inn i mål og vinner! 3-0 til poden!

Ja, slik gikk det. Pappa er en meget furten taper som roper høyt om at dette var URETTFERDIG! Og det syns poden er veldig, veldig morsomt! «Rettferdighet» er nemlig et begrep som ikke gjelder for pappa, bare for en liten pode når noe går ham imot. Og når poden er regeldiktator trengs ikke rettferdighet, for da er alltid verden perfekt!

______________________________________

Vite mer om hvorfor fireåringen er slik? Jean Piaget sin kognitive utviklingsteori er fin lesning. Han deler barn kognitive utvikling inn i fire hovedfaser. Den preoperasjonelle fasen, som omhandler årene 2-7 (grovt sett), kaster et visst lys over oppførselen til poden i denne teksten.

Read Full Post »