Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘sko’

Tenker på dei gamle sandalene mine.

*

Har hatt dei i mange år, men dei var aldri mine favorittsko. Dei var liksom aldri heilt riktige for meg, aldri heilt fine nok. Og så fant eg eit anna par, som var finere, og tenkte at disse gamle greiene skulle eg bare beholde til lissene gikk sund. Da kunne eg kaste dei.

*

Det gikk mange år. Lissene var tynnslitte og frynsete, men dei rauk aldri heilt. Eg begynte å tro at dei aldri ville ryke, så for noen år sida satte eg disse gamle sliterne igjen i eit hus i Spania. Det var det siste eg så av dei, trodde eg. Greit å endelig bli kvitt dei. Men neida; venninna mi, som eide huset, skjønte det var mine sko og tok dei med tilbake til Norge for meg! Sukk!

*

Men så, i sommer, rauk lissa på den eine sandalen …

*

Eg var på tur, så eg tok ut restene av lissene på begge, og fortsatte å gå i dei gamle sandalene. Tenkte at eg kunne kaste dei når eg kom heim. Men dei var mykje bedre å gå i uten lisser, viste det seg. Enklere å få på, bedre på foten, nesten magisk forvandla av mangelen på lisser!

*

Nå er dei gamle sandalene blitt mine favorittsko. Det er ingen andre sko eg heller smett på føttene mine. Det gleder meg stort å sjå dei sitte på foten, og kjenne kor gode dei er å gå i. Dei er så lette og mjuke.

*

Ei glede i livet, dei gamle sandalene mine.

*

Om eg bare var så heldig å ha ein figur som passet til sandaler! Da ville eg vært lykkelig! Lykkelig! Sukk!

Om eg bare var så heldig å ha ein figur som passet til sandaler! Da ville eg vært lykkelig! Lykkelig! Sukk!

Read Full Post »

Mann med sko

Pappa er ute og går. Det er fint vær, byen summer rundt ham, og han skal ingen steder. Han kan ta det helt med ro, og nyte høstsola.

Han spaserer nedover Bogstadveien. Det er flere år siden sist. Kikker i vinduer, ser på folk, smiler og tenker at når han blir sulten, da stikker han bare innom en kafe, en hvilken som helst kafe. I dag er nemlig alt godt nok!

Han merker at den ene skoen sitter løsere enn den andre, så han stopper og bøyer seg for å knytte lissene igjen. Det viser seg at lissene slett ikke er gått opp. Han undrer seg litt over det, retter ryggen og spankulerer videre.

skolopMen nå merker han tydelig at den høyre skoen sitter en tanke løsere. Det er ikke mye, men nok til at han blir gående og kjenne på skoen; hvor løs den er, hvordan den gir en følelse av at lissa er gått opp. Han tenker litt på ting han har hørt før, om at ene foten gjerne er litt større enn den andre.

Venstrefoten er størst, altså, tenker Pappa.

Men, nei, han husker veldig godt at en ekspeditør på en skobutikk fortalte ham at det er høyrefoten som er størst. Så dette stemmer ikke. Det er noe galt, og det nytter ikke å tenke at det er en bagatell, for nå har han lagt merke til det, og klarer ikke å la være å legge merke til det! Så han spankulerer med sanseapparatet fullstendig fokusert på forholdet mellom foten og skoen der nede, på høyre side.

Dessuten føles det som om skoen blir løsere og løsere. Så han stopper, og sjekker lissene igjen. Og nå, hurra, er de gått opp! Ja, han får virkelig en hurra-følelse, for det lar ham stramme lissene og da føler han at han har gjort noe med det!

Og så går han videre. Nå er alt greit … men nei. Det er fremdeles forskjell! Neiiii!

Read Full Post »