Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘spare’

Mamma og Pappa havner på Frognerseteren en dag, med Poden og Lesehesten. De skal drikke kakao, fordi kakao passer så godt til en kald og regntung søndag når man har rota rundt i byen i flere timer.

De finner et bord i andre etasje, med utsikt over Oslo by og fjorden, og skogene i øst. Vrenger av seg regnvåte jakker og kikker på rosakledte syklister som ruller duknakket ut av Nordmarka i øse, pøse tisseregn.

– Når det regner er det Gud som tisser.

Lesehesten spenner opp et bramfritt glis over sin egen morsomhet. Pappa nikker og smiler, og sier han skal gå og kjøpe kakaoen.

– Jeg vil ha kake!

Poden ser bestemt og forhåpningsfullt på Pappa, som nikker og sier at han skal se hva de har, og kanskje finne på noe. Mamma sier at de er her for å drikke kakao, så det er ikke nødvendig å kjøpe kake. De er hjemme fra ferie, og Mamma er opptatt av lommebokens slunkne tilstand. Pappa nikker til henne også.

– Jada, vi skal ikke kjøpe for mye, men jeg får se hva de har …

De har veldig god kakao, og karamellpudding som ikke koster for mye, og ved kassa ligger det cellofanposer med små marengs. Han kjøper fire kakao, men bare to puddinger, og klarer ikke motstå fristelsen til å kjøpe en pose med åtte marengs også.

Mamma og Poden deler karamellpudding på ene sida av bordet, og Pappa og Lesehesten på andre sida. Hver si skje, og ei lita skål søt pudding mellom seg. Og de drikker kakao med krem, bortsett fra Poden da, som ville ha uten, og som derfor ikke klarer å drikke fordi kakaoen hans er mye varmere (den mister ikke varmen så fort uten krem). Det er litt kritisk at andre nyter en kakao som svir ham på tunga hver gang han prøver, men han trøster seg med karamellpuddingen (som han tar brorparten av på si side av bordet).

Munnene blir fulle av kakao og mmmmmmmmm-glede.

Og så spiller de kort, vriåtter, og ler sammen og kikker på utsikten (men det er blitt tåke, så de ser ikke så mye), og finner ei dør som kan åpnes og som slipper dem ut på en balkong, og undersøker litt i det store, gamle huset som er Frognerseteren …

– Nå vil jeg ha sånn!

Poden står plutselig foran bordet og peker mot den forlokkende marengsposen, med Lesehesten som ivrig støttespiller.

– Nei, de skal vi spare til en annen dag.

– Spare?

– Ja, ikke spise nå, men vente med til for eksempel lørdag.

– Lørdag???

De to er slett ikke fornøyde med denne påtvungne tålmodigheten. Lørdag er en evighet til, i hvert fall ei hel uke. Det er fullstendig høl i hue å spare godteri ei hel uke! Lesehesten klarer ikke dy seg. Han må si noe.

– Det er veldig lenge til …

– Ja, men da har du noe å glede deg til, vet du. Da kan du glede deg veldig lenge!

Pappa ser på de to med et nådeløst smil. Poden ser på Pappa med den sureste minen han kan få til. Pappa skal jammen få vite at nå er han IKKE populær, så det så! Pappa smiler ufortrødent, og Mamma gir sin støtte til urimeligheten. Huff!

Lesehesten ser på marengsene, som ligger søte og fristende i cellofanen. Han biter seg i tunga. Det blir stille. Poden setter seg og surmuler, Mamma og Pappa leser, men Lesehesten står der og stirrer. Så kommer det:

– Jeg klarer ikke glede meg!

Mamma og Pappa ser opp. Der står den eldste gutten deres, og han ser veldig, veldig ulykkelig ut.

Og så smelter de selvsagt, og bestemmer at de kan ta halvparten av marengsen nå, og spare resten. Og så åpner de posen og alle får hver sin lille marengs, og blir fylt av enda mer mmmmmmmm-glede.

Og …

Read Full Post »