Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘spy’

Vi har alle hørt tittelen «Katt på hett blikktak», men de færreste av oss har sett stykket.

Tittelen «Katt i full spybøtte» er mindre kjent, men der kan jeg i hvert fall skryte av å ha sett det!

Besøker mi venninne Villheksa og hennes to barn; Slauren og Lillelika. Lillelika er hjemme fra skolen, fordi hun har magesjau, og den ferierende Jegfyren er satt til barne- og kattevakt for dagen. Ikke akkurat en lystelig situasjon, men slik går no dagan …

Det er midt på dagen, når spybøtta nettopp er påfyllt med en ekstra dose oppkast fra Lillelika, at kattungen får ei ny ri. Den farer rundt, jakter på alt, inkludert bevegelige tær og innbilte mus. Den spretter opp på stuebordet, freser bortover og tar en overhaling ned i spybøtta! I neste øyeblikk er den oppe i gjen, spyblaut og spyttende, og skvettende klisset rundt seg på gulvet.

Etter ei kort jakt blir katteskinnet tatt i nakken, båret raskt inn på badet og kasta i dusjen. Dne spretter ut igjen, men blir tatt på ny, og på ny, og dukka i fossen der inne. Til slutt er den halvparten så stor, og ynkelig tynn på steingulvet, og blir tulla inn i et stort badehåndkle.

Og så sitter jeg der da, Jegfyren, og tørket det lille kattekreket, og syns egentlig at det er ganske så koselig. Katta får igjen den litt fluffige formen sin, og blir snart sluppet ut på stuegulvet igjen.

Og jeg håper den har lært, at spybøtta er en kilde til pissblautt ubehag …

Read Full Post »

Mamma er nettopp kommet hjem fra utenlandsreise, og får anledning til å spise middag med bare Poden. De spiser ei oppattvarma spagettigryte fra dagen før, og Poden er full av ting han må fortelle.

– Hei du! Vet du hva eller?

Poden ser forventningsfullt opp på Mamma. Han er begynt å innlede alle sine utrop med «Hei du» nå. Mamma hører, men er litt fjern. Hun sitter med en snikende følelse av at spagettien kunne vært kokt litt bedre. Hun ser på Poden, og gjør et forsøk på å telle tomatflekkene skjorta hans har fått. Hun må gi opp. Flekkene er utallige. Han har nettopp moret seg med å suge spagettien inn i munnen så fort som mulig. Det vil si: med mest mulig søl. Ansiktet hans er merket av sugesporten også. Tomatsausen brer seg utover fra munnen på en måte enhver airbrush-maler ville vært stolt av.

Men Mamma bryr seg ikke. Hun er hjemme igjen og elsker den lille gutten sin. Han kan like gjerne bade når de er ferdige med middagen. De kan bade sammen. Hun er sliten og trenger å bløte seg skikkelig.

– Hei du, Mamma! Vet du hva eller?

Mamma skvetter til, og forstår at hun har glemt at Poden faktisk spurte henne om noe.

– Hva da vennen min?

Hun tar en ny munnfull lunken spagetti i munnen.

– At når jeg var hos Jentevennen spydde jeg to ganger!

– Åh?

– Ja, og jeg spydde på veggen også! Jeg spydde på veggen så det spruta!

Mamma svelger, mens hun ser for seg den ubehagelige hendelsen Poden forteller om med slik entusiasme. Det blir faktisk litt vanskelig å svelge når hun tenker på slikt. Men Poden har mer på hjertet.

– Det var masse å tørke opp! Fordi det rant ned fra veggen og på gulvet! Og det var kjempemye!

– Åh, ja, men du…

– Men andre gangen var det ikke så mye, og da spydde jeg i doen! Og så kom Pappa og henta meg! og så dro vi hjem og da var jeg helt frisk! Jeg hadde ikke mer spy!

– Åh, nei. Det var jo fint.

Mamma har mista matlysten nå. Hun skyver tallerkenen fra seg og foreslår at de skal gå og bade.

– Ja, jeg vil bade! Men jeg vil spise opp maten min først!

Poden ser strengt opp på Mamma, som ikke har spist opp maten sin. Mamma sier takk for maten, og heldigvis følger ikke Poden opp det strenge blikket. Han begynner å slurpe spagetti igjen, med like stor entusiasme som før. Mamma tørker seg rundt munnen, og går fra bordet.

Hun setter seg i sofaen, og blir plutselig klar over at hun nettopp har deltatt i en ganske så unik middagskonversasjon. Takk og lov for at slike konversasjoner er unike, tenker hun.

Read Full Post »

PAPPA!

Skriket er totalt, fullt av barnets desperasjon i en umulig situasjon. Pappa og Mamma spretter opp fra sine respektive sofaer og stormer opp trappa til andre etasje. Pappa har lange bein og bryter lydmuren først. Han kaster seg inn som en reddende engel på barnerommet.

JEG ER KVALM!

Lesehesten sitter i overkøya og klager sin nød. Gutten er ikke lykkelig over å skulle kaste opp i si eiga seng. Pappa stopper ikke, selv om han hadde sett for seg verre ting, men skrider resolutt bort til senga, tar gutten, løfter ham ned og bærer ham mot badet. Mamma, like resolutt, finner ei skål og holder under, og på gangen kommer det!

Buwæææ! Klæsj!

Phu! Heldigvis for skåla! Mamma og Pappa puster lettet ut. Oppkast på gulvet og i senga en sein kveld, når de aller helst vil dovne hen foran TV’en, det er langt fra drømmescenariet. Men nå slipper de det; oppkastet er møtt med faglig styrke og handlekraft fra erfarne småbarnsforeldre. Alt er i skåla, ingenting på gulvet.

Neste morgen: yoghurt til Poden, og risbrød med forsiktig pålegg til Lesehesten. Han surner: «Jeg vil også ha yoghurt»! Pappa forklarer at yoghurt er som å mate oppkastet, og holder på sitt. Lesehesten er småsjuk, skal være hjemme, og liker ikke Pappa sin fornuftsbaserte forbudspolitikk. Han marsjerer ut på stua og vil ikke snakke med tyrannen. Gremme-gremme-gremme!

Ettermiddag: Mamma kommer hjem og endelig får Lesehesten spise yoghurt igjen. Ah, yoghurt! Himmelske føde! Kaukasiske mesterstykke! Lesehesten spiser fornøyd og intetanende om hva som skal komme.

Kveld: Pappa! Ropet er ikke fullt så desperat, men Pappa vet umiddelbart hva det dreier seg om. Han løper, men stikker innom kjøkkenet og tar med ei bøtte, og kommer frem i tide til å stikke bøtta under haka på Lesehesten.

Buwæææ! Klæsj!

Pappa hjelper Lesehesten ned på gulvet, og lar ham sitte over bøtta til magen er tom. Hnng! Hnng! Hnng! Det kommer mistenkelig hvitt oppkast i bøtta …

Oppkast er vondt, men det går over, og etterpå føler man seg bedre igjen. Pappa sier at nå må Lesehesten unngå yoghurt i fire dager! Han sier det mest på spøk, men Lesehesten er så klok av nylig erfart skade at han nikker megetsigende; dette er han enig i! Ikke mer yoghurt i dag eller de neste dagene! Pappa ser fortørnet på gutten: er det virkelig hans sønn som sier seg enig i å IKKE innta yoghurt, den hellige yoghurt, på FIRE HELE DAGER???

Joda, det var det, men neste morgen er alt glemt! Lesehesten vil ha yoghurt til frokost. Pappa minner ham på enigheten om å ligge unna yoghurt i fire dager. Lesehesten lager ei grimase, som om akkurat DET er det dummeste han noensinne har hørt, og sier: Nå er jeg frisk! Jeg vil ha yoghurt! Det er nesten som om gutten på ett eller annet plan har oppfattet Pappas utfall som en spøk likevel. Doh!

Så det blir yoghurt til frokost. Heldigvis viser det seg at Lesehesten ER frisk. Yoghurten går ned og intet oppkast kommer opp. Tilbake til normalen. Den hellige morgenstunda med yoghurt er trygg og uendret!

To dager seinere: alt vel, trodde alle. Alle gjør seg klar til den store feiringen. Lesehesten dresses opp i finklær og flagg, og skippes tidlig ut av huset. Flaggheising på skolen, og buss til byen for å gå i tog forbi slottet. Vinking til kongen på balkongen, hilsing på ordførereren i Rådhuset og familiesamling på ettermiddagen. Lesehesten har et heseblesende program, og kommer til tante ganske blek om nebbet.

Er det bra med deg, spør Pappa. Nei, sier Lesehesten, jeg er kvalm. Han får legge seg ned i et rom for seg selv, med ei bøtte på gulvet for sikkerhets skyld. Feiringen fortsetter, men litt seinere skjer det fatale tilbakefallet.

Buwæææ! Klæsj!

Yoghurtguden krever stadige ofre av sine tilbedere.

Read Full Post »