Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Sverige’

tomasda2

* * *

– Det er med glede jeg melder om at figurene nå har lagt ned den absurde feiringen sin av denne bloggens eier, meg, Tomas. Det viste seg også at de fleste av dem slett ikke feiret meg! De fleste, inkludert samtlige av de fremmede figurene som deltok, feiret sin egen uavhengighet og den nyvalgte «kong» Rex Homunculus.

(host)

– At figurene er kommet med en helt nødvendig unnskyldning for sin skandaløse oppførsel, ser jeg kun på som et mindre formildende trekk. Unnskyldningen var slett ikke preget av den anger man kunne forvente etter et slikt overtramp. Den ble faktisk avlevert av en NAKEN FIGUR!

(se reportasjebilde på toppen)

Så når jeg godtar denne «unnskyldningen» er det kun fordi jeg av erfaring vet at figurene sjelden angrer på noenting! Jeg venter intet mer enn dette fra den kanten!

(sukk)

– Men uansett unnskyldning eller ikke: denne hendelsen MÅ få et etterspill! Det kan ikke fortsette på denne måten! jeg håper noen kan hjelpe meg med å finne en passende reaksjon til det figurene har gjort. Jeg ber pent om at noen, hvem som helst, kan megle i denne konflikten! Vi trenger en løsning!

(om det virkelig kan løses da)

– Selv mener jeg at det beste for meg og offentligheten, og bloggen, vil være om jeg kaster ut figurene og nekter dem videre liv i denne bloggen! Om du støtter meg i dette, kjære leser, er jeg overbevist om at figurene ikke har noe annet valg enn å nedlegge hele sin eksistens, og vende tilbake til det fantasiens bakland de en gang kom fra. Nemlig!

(atsjoo)

– Nok en gang: jeg beklager det inntrufne! Beklager det sterkt! Om DU føler deg støtt av figurenes svært så frimodige frihetsdyrking må du gjerne gi uttrykk for din fortørnelse her! Du er mer enn velkommen!

– Takk for oppmerksomheten!

* * *

ssprize(kremt)

-Jeg snakker på vegne av figurene i denne bloggen, i saken om den frimodige feiringen av Tomasdagen i går. Jeg var ikke selv med på feiringen, men er valgt til å snakke for figurene fordi jeg er utstyrt med historisk bevissthet og kvalitetssans!

(kremt)

– Vi figurer mener at Tomas går for langt, og at den egentlige grunnen til hans reaksjon er at vi prøver å frigjøre oss! Han virker å ha interesse av fortsatt undertrykkelse … og han påstår vi er ansvarsløse! Det minner litt om hvordan negre ble sett på under slaveriet. Ikke bra!

(kremt)

– Men vi er fredselskende flower-power figurer, like fredelige som folk med fullskjegg, som for eksempel Julenissen. Vi har valgt en egen konge, og hevdet vår uavhengighet med fredelige midler, om enn noe burleske i sitt uttrykk! Med dette utviser vi både ansvarsfølelse, livsglede og gode hensikter! Og det kan ikke legge oss til last! Vi figurer er beredt til å leve i fredelig sameksistens med hvem det skal være … ja, endog med en muslim!

(så lenge han ikke terroriserer oss)

– Vi trenger ikke gå lenger enn til Norge og Sverige for å finne eksempler på at fred er den beste løsningen. Sverige og Norge var i union, og hadde samme konge. Men det var ikke så lett, fordi kongen satt i Stockholm og skjønte null av hva nordmennene tenkte eller gjorde! Derfor lagde nordmennene en egen konge og oppløste unionen. Etter at unionen ble oppløst i 1905 har begge disse landene levd i fred med hverandre!

(Sverige har kanskje levd litt mer i fred med Norge, enn omvendt)

– Vi figurer føler at Tomas ikke lenger forstår vår væremåte! Eller at han ikke aksepterer den. Vår konge, Rex Homunculus, sier det er umulig å overse vår frihetstrang! Hans kongelige høyhet har gitt oss et veldig frigjørende motto, føler vi. Alle figurer i denne bloggen (og resten av verden) prøver å etterleve dette mottoet: Av med klærne, opp i trærne!

(bøy i knærne, sprik med tærne, hopp!)

– Dette mottoet fyller oss med glede og frimodighet! Hvordan kan noen ha noe imot slike følelser! Kan DU, kjære leser, si med hånden på hjertet at du ikke har drømt om den friheten dette mottoet står for? Har ikke du, den gang du også var ung og modig, drømt om å løpe naken gjennom skogene, og å slenge deg som Tarzan i trærne? Om du fremdeles husker denne trangen til frihet, håper vi du vil støtte vår kamp for frihet og likeverd. Hjelp oss å snakke Tomas til rette, slik at fred og fryd igjen kan fylle denne bloggen!

(«Fred og fryd»! Hi-hi-hi! Den var god!)

– Vi  feiret Tomasdagen på vår måte, og det syns vi alle har rett til å gjøre! Vi mener alle har rett til fri feiring!

– Takk for oppmerksomheten!

* * *

Read Full Post »

Slik skjer det: midt på tjukkeste sommeren ruller jeg inn på en kafeteria midt i tjukkeste Sverige, langt unna noe sted jeg før har vært. Og der; blant oversminkede servitriser og ubarberte trailersjåfører … der hører jeg Neil Diamond for første gang på mange, mange år (utenfor denne bloggen). Gjennom høytaleranlegget sendes Cracklin Rosie, en av hans mange hits. Og den følges opp med flere!

Og det går opp for meg at han fremdeles dyrkes av noen der ute, noen jeg ikke vanligvis omgås med. Og jeg blir rørt, fordi jeg følte meg så fremmed på dette stedet, og nå kan jeg sitte og smile fårete fordi vi tross alt har noe felles. Og jeg kjøper dessert til ungene, bare for å kunne sitte litt lenger og lytte, og se på de underlige menneskene der inne.

Og mens jeg kikker på dem begynner jeg å tenke at fremmedgjøring er noe vi gjør med oss selv. Når jeg føler meg fremmed for andre mennesker er det fordi jeg dyrker forestillinger om at jeg er menneske på en annen måte. Og jeg tenker at det er en ganske teit innstilling å ha, så lenge det tross alt er snakk om overfladiske forskjeller.

Jeg ser en sjåfør som blir hilst velkommen av ei servitrise, en fast gjest, tydeligvis. Smilet hennes er varmt og han setter tydelig pris på det. Jeg ser to stykker som preiker bortved vinduet, slitne, men glade for pausen. Og jeg ser ei brystfager eierinne sette seg med en gjeng caps-bærende mannfolk og drikke kaffe. Det er ikke noe hokuspokus å være et godt menneske. Det handler om å preike litt, å ta en kopp sammen, og å smile til hverandre.

Ikke det at jeg snakket med noen på den kafeteriaen. Jeg lot ungene spise desserten sin, og så kjørte vi videre. Men det var uansett fint å høre Neil Diamond der …

Her kommer en derfor liten ekstra gave til alle lesere av denne bloggen, og til alle trailersjåfører der ute. Selv om min Neil Diamond serie var over, må det bli nok en sang med den gamle stjernen. Denne gangen tar vi He ain’t heavy, he’s my brother, siden den også sier noe om akkurat dette. Dette er altså en encore, som det heter.

__________________

Og sammen med den vil jeg gjerne gi et lite filmtips: «Frankie & Johnny», med Michelle Pfeiffer og Al Pacino. Ei romantisk lita perle å kose seg med for alle mulige par der ute når høsten kommer snikende. Jeg mener dette er Michelle og Al på sitt aller, aller beste, og det sier ikke lite …

Read Full Post »