Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Tordenbloggen’

Sist uke skjedde det: denne bloggen ble kastet ut i konkurranse med Bharfot-bloggen. Figurene her var helt over seg (selvsagt), og drømte opp aksjoner som var langt utenfor det alminnelige og sømmelige. Jeg skjenket dem fulle og dro selv til fjells for å slippe unna. Det virket: Bharfot vant! Hurra!

Men nå viser det seg at de mest fatalt engasjerte blant figurene har kommet opp med et etterspill i skammens tegn. Det hele er initiert av en helt ny figur her (og en som jeg umiddelbart plasserer blant de mest upålitelige av dem).

bharfotDet har seg altså slik at figurene nå vil SAKSØKE selveste Oda Bharfot for misbruk av navnet til figuren Bharfot. Det er (dessverre) ingen tvil om at denne figuren finnes. Jeg har søkt den opp, og intervjuet den om denne saken:

– Såh, du kaller deg Bharfot?

– Jepp!

– Og du mener Oda Bharfot har stjålet navnet ditt, og misbrukt det i Tordenbloggen, og derfor slått dere ned i støvlene der?

– Jepp!

– Og du mener Tordenbloggen stod i ledtog med henne, og derfor skal dere saksøke Tordenbloggen etter Terrorlovene! Stemmer det?

– Jepp!

– Eier du ingen skam i livet?

– Eh … jepp?

– Du er tydelig mye, mye yngre enn Oda Bharfot!

– Jepp!

– Jeg hadde ikke engang hørt om deg før Tordenbloggen ble arrangert! Stemmer det ikke at du faktisk ble født etter at konkurransen var over?

– Jepp!

– Du er faktisk født i går, ikke sant?

– Jepp!

– Vent litt nå … Kan du egentlig si andre ord enn «jepp»?

– Jepp!

– Hva da? Si noen andre ord!

– Eh … jepp?

– Dette er jo bare helt håpløst! Du er født i går, kan knapt snakke, og tror at noen som helst skal ta et slikt søksmål alvorlig?

– Jepp!

– Nei, vet du hva! Kan du se til å pelle deg ut av bloggen min? Du gjør skam på oss alle! Kom deg ut!

– Jepp!

– Helt ut!

– Jepp!

– Hallo? Du har ikke gjemt deg noe sted her nå?

– Eh … jepp?

Read Full Post »

Når figurene fikk vite at de hadde gått videre i Tordenbloggen sist uke ble de rett og slett spinnville! Ja, de ble fullstendig og radbrekkende kataklysmiske!!! Festen ville ingen ende ta! De fester faktisk videre denne uka!

Her følger en hastig reportasjetegning fra festen:

fest

VI MÅ TIL RÅDHUSET !!!

Det er seint på natt når dette ropet gjaller gjennom bloggens galleri i fete typer! Figurene er fulle og fullstendig hekta på tanken om å vinne verdensherredømme i www-land. De har lagd ballonger, kjøpt konfetti og fargerike bånd, synger den nydiktede www-sangen, og skåler i fargeglade drinker som jeg ikke kan huske å ha tegnet til dem. Begivenhetene er i ferd med å løpe helt ut av kontroll i bloggen og nærliggende virtualiteter!

Og nå vil de til Rådhuset!

Jeg prøver å få dem fra det, men de er fullstendig fatale i sitt ønske om å snakke med ordføreren!

– Men hvorfor det? Hva har dere å snakke med ordføreren i Oslo om!?

– Om vi kan bli vennskapsby!

– Hææ!?

– Vennskapsby! Hører du dårlig? Er du så gammel at du ikke kjenner de nye diplomatiske ordene, eller?

– Jeg hørte hva dere sa, og jeg er ikke gammel, men dere glemmer noe vesentlig …

– Å, hva da?

– At dere ikke kan være vennskapsby! Dere er ikke en by! Dere er bare noen spinnville figurer som ikke skjønner seg på virkeligheten!

– Men vi skal spørre om ikke Bloggeby kan være vennskapsby med Oslo!

– Bloggeby!?

– Nemlig!

De ser vanvittig triumferende ut! Som om de har lurt meg fullstendig. Jeg prøver å forklare dem at Bloggeby ikke er en virkelig by, men det øret vil de slett ikke høre på. De påstår hårdnakket at de er fullverdige borgere av Bloggeby, og at de skal sende en delegasjon til Rådhuset i Oslo.

Jeg sier at det ville være synd å avbryte festen, så kanskje de skal vente til det er tomt for sjampanje? Det går de med på, for det er snart tomt, og så feirer de videre med skrik og skrål og www-sangen …

Men jeg har en plan: jeg tegner opp en fire-fem magnumflasker med sjampanje, og legger inn i galleriet uten at de merker det. Det skulle være nok til å få dobbelt så mange figurer til å miste sans og samling.

sjampis

(La dem drikke seg snydens, så går de glipp av hele konkurransen i morgen! Heh-heh!)

– Fest i vei, figurer! Gratulerer og lykke til!

* * *

(I morgen skal vi ut i Tordenblogg-konkurranse igjen, mot Bharfot, en veldig fin kulturblogger (den fineste, faktisk). Da regner jeg med at vi taper, og så tenker jeg at figurene blir ganske flate, og at de legger alle ideer om kongelige og ordførere og jeg vet ikke hva, på hylla. Gud bedre meg om de fikk audiens hos ordføreren! Da ville de sikkert skjemme ut både meg og hele Bloggeby!)

Read Full Post »

– Nei!

De hører ikke etter. Eller de later i hvert fall som om de ikke hører.

– Absolutt ikke! Dere får ikke lov til å drive reklame! Jeg liker ikke reklame! Reklame er løgn! Hører dere? Det er synd å lyve!

Figurene vil drive reklame for bloggen her, fordi det i dag er andre runde i konkurransen på Tordenbloggen. Men jeg syns det er å gå for langt. Vi har klart oss gjennom første runde, og da rekker det. Blir vi med videre tror jeg figurene blir helt spinnville! Og dessuten er det cup, så noen blir slått ut om vi vinner, og da blir de sikkert veldig skuffa. Hun som kan bli skuffa over det, heter Lill Kristin Syversen, og driver bloggen Sjelsord (jeg hvisker nå, så ikke figurene skal høre det: bloggen hennes er veldig bra, faktisk, så derfor er det helt fortjent om hun går videre).

Men slikt tenker ikke figurene på! Neida! De vil drive reklame, de!

En av dem, den nudistiske Sleivkjefthunnen, åler seg inn i skjermfeltet mitt, og kremter.

– Greit, vi skal ikke drive reklame. Men … kremt … er det lov å flørte da?

– Flørte?

Jeg er skeptisk. Figurene er noen luringer. Men flørt er jo både hyggelig og spennende, så jeg nikker.

– Men bare her i bloggen, ikke noe løping rundt i andre medier, eller i virkeligheten! Jeg forbyr deg å flørte ute i virkeligheten!

Hjelpe meg om figurene fikk slippe ut i virkeligheten for å flørte! Huff!

Sleivkjefthunnen nikker lydig, og fyker ut av skjermbildet med et underfundig smil. Et tastetrykk seinere er hun tilbake med bildet av seg selv og en av kongens gardister!

garden1– Hva? Jeg sa jo at virkeligheten var off-limits!!!

– Men han er jo så søøøt!

– Nei, ikke på tale! Fjern det bildet!

– Men jeg har ikke vært ute i virkeligheten nå! Det var da vi gikk for å snakke med kongen at jeg møtte denne gardisten! Ikke nå! Og han er jo så kjempesøøøt, med dusk og alt, og jeg tenker på ham hele tida …

– Så du flørtet med ham da?

– Ja! Det var ikke nå! Ville ikke drømme om å ikke gjøre som du sier, vet du!

Det vet jeg ikke, men hun har uansett et poeng, og jeg er litt svak for kjærlighe… Hei! Vent litt!

– Sleiva! Du er jo sammen med Sleivkjefthannen! Du kan ikke flørte med Kongens gardister når du er sammen med Sleivern! Det går bare ik…

– Jo! Er ikke sammen med ham lenger! Han er en surpomp!

– Sleiva; det der er ikke pent sagt! Både Sleivern og Surpompen vil bli lei seg nå!

– Jeg elsker ikke Sleivern lenger!

Akkurat da dukker Sleivern opp i skjermbildet. Han ser vantro på Sleiva, men hun merker det ikke, og jeg er for paff til å si noe. Sleiva fortsetter å snakke.

slei2han2– Han tar ikke på meg, og kysser meg nesten ikke. Han bryr seg bare med musikk og slikt. Sist lørdag hadde jeg stjå… leid en film på et sånt nettleiested, en erotisk thriller, som vi skulle se sammen, men han skulle på konsert med Oslo Filharmoniske Orkester liksom, så det ble ingenting av det! Jeg ble drittsur!

– Så derfor elsker jeg ikke Sleivern akkurat nå! Det er over, finished, end of story! Og da kan jeg flørte med Kongens gardister så mye jeg vil!

– Se så flott han er da, gardisten min! Han er ikke en slik kjedelig plink-plonk-elsker som Sleivern. Gardisten er stiv og strunk han, og med fryktelig farlig gevær! Det er en slik en jeg vil være sammen med! Nemlig!

Jeg ser at Sleivern blir stadig tristere ettersom hun prater. Hun har kanskje rett i det hun sier, men jeg syns så forferdelig synd på ham der han står, med bøyd nakke og hengende hode.

Til slutt ser Sleiva at jeg stirrer forbi henne, og da oppdager hun at Sleivern står der, og at han har hørt hva hun sa …

Han sier ingenting. Hun lukker munnen. De står stille, og jeg sitter hjelpeløs, med tårer i øya.

Så slenger Sleiva med nakken (hun har en nydelig nakke) og stryker forbi ham og ut av skjermbildet. Hun roper til meg fra ute på serveren:

– La bildet stå, eller slett det om du vil! Det spiller ingen rolle!

Jeg ser Sleivern rykke til når hun sier det siste. Det er som hun sier at han ikke spiller noen rolle i livet hennes lenger. Jeg prøver å si noe til ham, noe som kan trøste, men han snur seg bare, og lusker ut på serveren. Skjermbildet er tomt etter ham.

Jeg føler meg ganske tom også.

Ikke kan jeg poste reklame eller flørt eller noe slikt nå. Dette er bare for trist! Jeg tror hun elsker ham enda, men det tror jeg teller lite nå, når hun har klart å såre ham så dypt. Jeg føler virkelig med Sleivern nå, der han stikker seg bort i en glemt kveil på serveren. I håp om at han skal komme tilbake og lese dette, skriver jeg et dikt til ham, en tekst som ikke vil trøste noe særlig, men som kanskje kan hjelpe ham å sette ord på den umulige kjærligheten …

SJØMANNSVISE

Du og jeg, kjære leser,
er i samme båt, samme bok,
samme umulige forsøk på å nå
fremmede kyster.

Nådeløse seilere
i fraværets farlige vind,
kompetente og tøffe gaster
på Den Flyvende Hollender.

Styrer et fordømt skip,
binder oss fast til roret
i jakten på inderlighet.

Huden er våre ømme seil,
truer med å revne i stormen
av lidderlige erfaringer.

Himmelen er likegyldig.
Ingen Gud vokter skjebnen.
Vi drukner sjelenøden i havet
og slår rep om virkeligheten.

Jeg leser seint, hvisker du.
Men du leser godt, skriver jeg.
Og så flyr boka ut av hendene våre.

Ta vare på deg selv, kjære leser, og send en tanke til alle som har det slik Sleivern har det i dag …

Read Full Post »

Altså: det er Tordenblogg-tid, og det er liksom noe en sjenert mann som meg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til, så jeg har bestemt meg for ikke å skrive noe om det i bloggen. Spill Levende får være som den alltid er: litt skråstilt til det som skjer ellers i verda.

Men så skjer det, som det har skjedd før, at figurene ikke er enige med meg. Dere skjønner at det bor noen figurer i denne bloggen, og de driver med sitt, og jeg har ikke alltid kontroll på hva de gjør. Og denne gangen gikk det over alle støvleskaft! Hør bare:

Figurene begynte å snakke om denne Tordenbloggen og konkurransen der, og så øste de seg voldsomt opp over den, og kom opp med alle slags ville ideer. Og da mener jeg VIRKELIG VILLE IDEER!!! De skulle sprenge alle andre blogger! De skulle tisse i dem! De skulle finne ut hvordan man fikset avstemningen i Tordenbloggen, og jukse seg til seier. «Vi må danse nakne», sa Peoten, «for da kommer alle kikkerne og stemmer på oss!» Det var ikke måte på hvilke ideer de hadde …

Og de snakket om hvor fint det skulle bli når de vant konkurransen, at de sikkert kom i alle landets aviser, og på TV (Sonden ville gjerne på Tabloid og «snakke til folket», ikke vet jeg hvorfor). Ja, de fablet endog om at det skulle bli film av dem. De diskuterte om Hollywood eller Bollywood var best, men diskusjonen døde når Pokalpiggen viste til de fargerike kostymene i mange Bollywood-filmer. Det fikk alle til å dagdrømme om en fargerik figurfilm med masse sang og dans …

«og nakenscener», sa Peoten.

Uansett: jeg prøvde å snakke dem fra det, og fikk dem i hvert fall til å gå med på å ikke jukse. Problemet var at jeg ordla meg litt dumt. Jeg sa: Oppfør dere heller litt som kongelige: smil og vink til de som kommer innom bloggen, så går det sikkert bra!

Da bestemte de seg for å gå til Kongen! Ja, du hørte rett: selveste Kongen av Norge! «Fordi vi må lære å vinke», sa de, men jeg mistenker at det bare var et påskudd for å besøke Slottet, og å se Mette-Marit med egne øyne. «Folkets prinsesse», kalte Sonden henne, og ble fjern i blikket.

Jeg prøvde å si at Kongen sikkert ikke ville holde med noen i en slik konkurranse, eller stille opp i bloggen her, men de hørte ikke på det øret. Figurene lagde seg plakater og dro til Slottet i samlet flokk! «Hurra-hurra-hurra!» – ropte de og forlot bloggen. Jeg ble sittende igjen her, og det var veldig stille uten dem. Figurene er rare, ja, og de har flyttet inn i denne bloggen uten å spørre først, men jeg er veldig, veldig glad i dem. Som vanlig savnet jeg dem litt, men det ble overskygget av min uro for hvordan dette skulle gå …

Herunder ser du bildet de tok utenfor Slottet, før de gikk inn for å treffe Kongen av Norge.

tilslott1

.

Det er den blekgule Sonden som holder stemmeplakaten. De skapte litt av et oppstyr foran Slottet. Noen skreik, noen tisset på stolpene, noen flakset rundt (du kan se Hårplutten på rekkverket i bakgrunnen), og Peoten spradet naken rundt med en plakat som heiet på Kongen.

De marsjerte opp til Slottet, og ville ha omvisning og «Aud-Jens» (mulig at de trodde det var Kongens fornavn). De var typisk nok ikke veldig høflige, men trodde at Aud-Jens straks ville komme ned og hjelpe dem. Den som kom var en høflig, men bestemt, hoffsjef Rolf Trolle Andersen som avviste dem med å si at Slottet var stengt for besøkende.

Noen av dem mumlet om at det var ganske håpløst å stenge huset sitt for besøkende. «Da får man ikke mange venner», sa Hårplutten litt veslevoksent. Men når hoffsjefen fortalte at Kongen dessuten var bortreist skjønte figurene godt at de ikke kunne komme på besøk til ham.

Hoffsjefen, som er en vennlig og tålmodig mann, fikk dem etterhvert til å forlate slottet smilende, kanskje fordi han gjorde et stort nummer utav å «forære» dem (ja, det var ordet han brukte, sikkert for å få dem til å føle seg viktige) et fint fargebilde av kongefamilien.

De kom gledesstrålende tilbake til bloggen og erklærte at jeg måtte skrive: «Kongen er på vår side! Stem på oss i Tordenbloggen Jeg kremtet og sa at det ikke var helt sant, så jeg ville heller skrive om turen deres, og bruke de fine bildene av Slottet og kongefamilien.

Og da var de fornøyde. Takk og lov!

kongefamilien

Read Full Post »