Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘trailersjåfør’

Slik skjer det: midt på tjukkeste sommeren ruller jeg inn på en kafeteria midt i tjukkeste Sverige, langt unna noe sted jeg før har vært. Og der; blant oversminkede servitriser og ubarberte trailersjåfører … der hører jeg Neil Diamond for første gang på mange, mange år (utenfor denne bloggen). Gjennom høytaleranlegget sendes Cracklin Rosie, en av hans mange hits. Og den følges opp med flere!

Og det går opp for meg at han fremdeles dyrkes av noen der ute, noen jeg ikke vanligvis omgås med. Og jeg blir rørt, fordi jeg følte meg så fremmed på dette stedet, og nå kan jeg sitte og smile fårete fordi vi tross alt har noe felles. Og jeg kjøper dessert til ungene, bare for å kunne sitte litt lenger og lytte, og se på de underlige menneskene der inne.

Og mens jeg kikker på dem begynner jeg å tenke at fremmedgjøring er noe vi gjør med oss selv. Når jeg føler meg fremmed for andre mennesker er det fordi jeg dyrker forestillinger om at jeg er menneske på en annen måte. Og jeg tenker at det er en ganske teit innstilling å ha, så lenge det tross alt er snakk om overfladiske forskjeller.

Jeg ser en sjåfør som blir hilst velkommen av ei servitrise, en fast gjest, tydeligvis. Smilet hennes er varmt og han setter tydelig pris på det. Jeg ser to stykker som preiker bortved vinduet, slitne, men glade for pausen. Og jeg ser ei brystfager eierinne sette seg med en gjeng caps-bærende mannfolk og drikke kaffe. Det er ikke noe hokuspokus å være et godt menneske. Det handler om å preike litt, å ta en kopp sammen, og å smile til hverandre.

Ikke det at jeg snakket med noen på den kafeteriaen. Jeg lot ungene spise desserten sin, og så kjørte vi videre. Men det var uansett fint å høre Neil Diamond der …

Her kommer en derfor liten ekstra gave til alle lesere av denne bloggen, og til alle trailersjåfører der ute. Selv om min Neil Diamond serie var over, må det bli nok en sang med den gamle stjernen. Denne gangen tar vi He ain’t heavy, he’s my brother, siden den også sier noe om akkurat dette. Dette er altså en encore, som det heter.

__________________

Og sammen med den vil jeg gjerne gi et lite filmtips: «Frankie & Johnny», med Michelle Pfeiffer og Al Pacino. Ei romantisk lita perle å kose seg med for alle mulige par der ute når høsten kommer snikende. Jeg mener dette er Michelle og Al på sitt aller, aller beste, og det sier ikke lite …

Read Full Post »