Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘tro’

– Hallo?

– JABBA-DABBA-DUU!

– Hallo!

– HABBA-DABLI-DABBA- DAaaa …

– Sånn, ja, litt stillhet! Nå, hva er det som foregår her!?

– Julefeiring?

– Ikke prøv dere! Julaften er i morgen!

– Ja, men i Amerika feirer de én dag før oss, så vi feirer amerikansk jul! Nemlig! JAAA! JIPPIII!!!

– Nei! Det er en dag seinere, ikke før. Og de feirer ikke med nakendans og fyllekalas!

– Ikke?

– Nei, slett ikke!

(kjære leser av denne bloggen: jeg beklager at du måtte se dette. Det virker som om figurene er tilbake i bloggen, og at de viser seg fra si verste side umiddelbart! Men jeg lover å jage dem ut før et snøfnugg smelter et visst sted)

– Dere må ut! Dere har ingen rett til å være her! Dra tilbake til deres egen blogg!

– Men … vi er kasta ut.

– Javel, og hvorfor det? Har det muligens noe med nakendans og knullefesting og alskens andre syndige aktiviteter å gjøre?

– Ja.

– Godt! Så har dere endelig lært, tenker jeg!

– Eh … lært? Ja, eh … vi har læ … ært? Kanskje? Får vi være i bloggen din da?

– Nei.

– Men, vi har ingen steder å være. Ingen andre steder enn her. Vær så snill!

– Snill? Skal jeg være snill, etter alt dere har stelt i stand!? Ikke tale om!!!

– Åh, nei, neivel. Da får vi bare stoppe å feire jul da, og heller bare slutte å være til …

– Ja! Vel … nei, jeg mente det ikke slik. Dere kan selvsagt lage en annen blogg å være på. Så, bare surf avgårde nå, og lag dere en ny blogg.

– Men vi er bannlyst.

– Bannlyst?

– Ja, vi får ikke ha bloggen vår noe sted.

– Ingen steder?

– Har prøvd overalt, men ingen vil ha oss.

– Ingen … hmm …

(kjære leser: jeg beklager, men jeg kan ikke bare la figurene dø heller. De får heller lov til å bli i bloggen her, men jeg lover at de skal få strenge regler for hvordan de kan oppføre seg. Jeg vil gjøre alt for å beskytte deg, kjære leser, mot dårlig innflytelse og sjokkerende scener fra figurene)

– Greit! Dere kan bli! Men da må dere love å føgle mine regler! Dette er en ordentlig blogg, som ikke skal ha nakendansing og fyllefigurer! Er det forstått? Gdotar dere det?

– Ja. Ja, selvsagt! Absolutt! Vi skal være så snille som bare det! Veldig-veldig-veldig snill! Snillere enn rompe og tissefant!

– Ja, takk, det holder lenge! Hold fred nå, og rydd opp dette rotet! Og julaften er i morgen, og den kan dere feire i stillhet. Det holder med den festen dere har hatt her i dag!

– JAA!!! HURRA FOR TOMAS OG SPILL LEVENDE!!!

– HIPP-HIPP-HIPP! HURRA! HURRA! HURRA!

– Hysj!

– 0 –

Kjære leser; jeg vil gjerne ønske deg ei god jul; ei jul fylt av glede, god mat og kjærlighet! Ei jul der du tenker litt på fremtida også.

Jeg håper du finner tid til å kjenne litt på troen du har til deg selv og ditt virke her i verden. Og jeg ønsker at du fylles med håp for deg selv, dine nærmeste og verden vi lever i.

Tro på deg selv, vekk håp for fremtida, og la kjærligheten fylle deg! God jul!

Read Full Post »

Det er sein kveld. Jeg sitter foran dataen og aner fred og ingen fare. Jeg går innom bloggen for å se om det er kommet flere kommentarer på de siste innleggene, og da får jeg sjokk!

rexFor her står Rex Homunculus, den nyvalgte kongen over figurene på bloggen, og han sier han vil komme i begravelsen til mor mi. Og det syns jeg høres ut som en vanvittig dårlig ide! Figurene, og ikke minst denne «kongen» deres, er jo fullstendig frie for god takt og tone!

– Nei, sier jeg.

– Nei-nei-nei, det skal du ikke tenke på, sier Rex.

– Tenke på hva da?

– At vi ikke kan følge takta!

– Det har ikke jeg sagt!

– Du skrev det nettopp!

– Hæ? Vent litt nå … aah! Nei, at dere mangler «god takt og tone» betyr ikke at dere er urytmiske. Det betyr at dere mangler folkeskikk! Så dere har ingenting i begravelsen å gjøre! Dere får ikke lov å komme! Den er for ordentlige folk som vet å vise respekt for kirka og de sørgende.

– Men vi vil oppføre oss veldig bra, skjønner du, sier Rex.

– Å jasså? Hva vil dere gjøre da?

Jeg er definitivt ikke overbevist om at figurene er i stand til å oppføre seg bra, og langt fra «veldig bra».

– Vi vil danse for henne!

– Danse?

– Ja, vi vil danse en siste dans for henne, før hun drar til blogghimmelen!

– «Blogghimmelen»? Det finnes ingen blogghimmel!

Rex vifter litt med tærne, mens han ser ut som han tenker over det.

Vet du at det ikke finnes en blogghimmel, spør han lurt.

– Ja, nå skal vi se; http://blogghimmelen.wordpress.com … ingen himmel der.

– Prøv med blogspot! Der er det sikkert en himmel!

– Javel; http://blogghimmelen.blogspot.com nei, ikke der heller.

Rex stikker fra skjermen, og jeg puster letta ut; Han har sikkert glemt begravelsen allerede!

pavenMen så dukker Rex opp igjen, sammen med en fremmed figur, som han presenterer som paven.

– Sankt Papa Homunculus, heter han, sier Rex Homunculus.

Det er sikkert en slektning av Rex, men det henger jeg meg ikke opp i. Det er mer oppsiktsvekkende med den andre opplysningen; at han er paven!

– «Paven»!? Hva i all verden mener du? Det finnes bare en eneste pave, og han sitter som overhode for den katolske kirka i Roma.

– Vi har vår egen! Og han sier at blogghimmelen finnes!

– Jammen, vi har jo undersøkt, og det finnes ingen blogghimmel, verken her eller på blogspot!

«Paven» kremter!

– Ja, min datasønn, men for figurer som tror finnes det en blogghimmel. Et deilig sted med fri skjermbredde og et brukergrensesnitt som opphever skillet mellom nett og virkelighet …  Amen!

– Hæ???

Rex blåser ansiktet sitt opp i størrelse, og stirrer på meg fra skjermen.

rexblikk

– Ikke lat som du ikke forstår!
– Det finnes en blogghimmel for de som tror!
– Det sier paven!

– Jammen, denne «paven» er jo bare en figur som ble til akkurat nå! Han vet vel ingenting!

«Paven» kremter igjen!

– Som alle figurer er jeg tidløs. At jeg er født i dag, nei der passerte vi midnatt, altså er jeg født i går … det betyr ingenting. Vi figurer eldes ikke, vi dør ikke, og derfor er det heller ikke nødvendig for oss å være «gamle» for å ha en mening … Amen!

– Ja takk du, det vet jeg allerede! Men det betyr ikke at dere faktisk vet noenting fra dag én! Dere er, unnskyld at jeg sier det, ganske tette i skjermen! Og bråkete! Og helt ute av stand til å forstå hva som er passende oppførsel! Før jul, for eksempel, når dere drev på med den der nakendansingen deres, da var det mange lesere av denne bloggen som reagerte! Jeg har fått høre at mange av dem ikke leser denne bloggen mer nå, på grunn av deres dårlige oppførsel!

Rex ser slett ikke beskjemmet ut. Han ser heller ut som en trassig pode.

– Pøh! Er nakendansing liksom GALT nå da, liksom?

– Ja, det er det! I hvert fall i offentligheten! Og det er riv ruskende galt i ei kirke!!!

– Ikke i følge vår tro!

– Hva sier du!? Er nakendansing en hellig handling i deres tro!? Glem det!!!

– Vel … det kunne vært det … kanskje …

«Paven» kremter igjen!

– Nei, vi har ikke helt funnet ut hva våre hellige handlinger er enda, men om vi valgte å gjøre nakendansing til en hellig handling, er det selvsagt at vi måtte få lov til å gjøre det her, i denne bloggen, i religionsfrihetens navn … Amen!

– Nei! Absolutt ikke! Dette er en blogg, og den er min, og jeg bestemmer hva som er lov og ikke lov her! Dermed basta!

– Det der er … vel, kanskje ikke helt … men det kunne i hvert fall vært bigami å si det der, om vi hadde nakendansing som en hellig handling! Nemlig! Din bigamiker!

– «Bigami»? Mener du blasfemi?

– Ja, nemlig … eller noe!

– Sukk! Vel, det bryr jeg meg ingenting om! Siden dere figurer er tidløse og aldri dør, har dere egentlig veldig lite i begravelsen til mor mi å gjøre. Det kan dere vel være enige i?

– Vel … kanskje … om vi gjør en avtale?

–  Hva slags avtale?

– At vi holder oss unna begravelsen, mot at du gir oss religionsfrihet …

Jeg hører på forslaget deres med forbløffelse. Hva i all verden skal figurene med religionsfrihet!? De har jo ingen gud, bare en «pave», og ingen kirke, ingen messe, ingen hellige handlinger … Det kan umulig skade å innvilge dem litt religionsfrihet …

– Greit! Det er en avtale! Dere holder dere unna alle begravelser og andre markeringer i min familie, både triste og gledelige! Og i bytte for det får dere religionsfrihet i denne bloggen. Og bare i denne bloggen! OK?

Rex Homunculus og Sankt Papa Homunculus ser på hverandre … men så kommer jeg på en forferdelig sak, og skynder meg å legge til:

– Og nakendansing får ikke være del av religionen deres! Skjønner!?

De ser på meg, ser på hverandre igjen … og så nikker de.

Greit! De går med på avtalen!

Jeg puster letta ut! ‘Visste ikke atjeg holdt pusten en gang, men du flate dataskjerm så letta jeg er! Hva hadde presten sagt om disse figurene hadde stilt opp i begravelsen, nakne og dansende? Og hva ville skjedd med bloggen min om denne nakendansingen skulle fortsatt her …

Jeg tør ikke tenke på det en gang! Puh!

_______________________________

Til dere som er nye på denne bloggen, beklager jeg hele denne posten!

Jeg sier unnskyld for fortidige og fremtidige figurposter også, i samme slengen! De gir seg sikkert ikke, og de finnes i fleng i arkivene her! Bloggen min er dessverre infisert av disse figurene! De har løsrevet seg fra meg, og valgt en egen konge, og de finner på mye galt. Dette må du være klar over når du leser denne bloggen! Jeg er dessverre bare delvis i stand til å stoppe disse figurene i deres ubendige entusiasme over det frie nettlivet!

Jeg gjør så godt jeg kan, for dere, kjære lesere!

Read Full Post »

unavn021Det fødes ingen unger med skyld
i Gaza-stripens flyktningeleire.
Selv om foreldre valgte galt,
selv om fortida stjal deres
nåtid og nestekjærlighet.

Blåser snø forbi vårt vindu,
det er vinter i verden.

La meg slippe å oppdra unger
der steinkasting er pensum.
Gi meg makt til å gi nyfødte
noe bedre enn bomber,
noe enklere enn krig.

Blåser snø forbi vårt vindu,
det er vinter i verden.

Vi velger galt hver gang vi bomber,
hver gang vi hevner vår utrygghet,
hver gang vi gir etter for hatet.
Krigens kalde logikk er vårt eget
blindt bankende hjerte.

Blåser snø forbi vårt vindu,
det er vinter i verden.

Logikken er at flyktningen
skal se sitt hus bli knust,
sine barn bli gjennomhullet,
sine ungdommer bli steingale,
sitt folk miste drømmene.

Blåser snø forbi vårt vindu,
det er vinter i verden.

Israels unge soldater
læres opp i krigens logikk,
i makta sitt opprivende språk.
En generasjon av skytegale
forsvarer sitt Holocaust.

Blåser snø forbi vårt vindu,
det er vinter i verden.

La oss gi Israel ansvar
for de bomber hun velger.
La oss gi Palestina rett til forsvar,
men ingen rett til hat. La ingen
velge hat og frykt for sine barn.

Blåser snø forbi vårt vindu,
det er vinter i verden.
La oss fyre mot hat og frykt.
Kun nestekjærligheten kan sikre
liv i dette kalde klimaet.

Read Full Post »

Oslo katolske bispedømme har ansatt en djevelutdriver, leser jeg i Dagbladet onsdag 28. mai.

– Hæ?

Jepp, en djevelutdriver.

– Men-men …

Men ingenting! Det er ikke noe sært og dramatisk i en djevelutdriving, skjønner du vel! Det er ikke slik at barn kryper i taket og spyr grønn væske ut av munnen hver gang en eksorsisme praktiseres.

– Ikke hver gang?

Nei! Slutt nå å spørre så dumt da! Du skjønner vel at en djevelutdriver er nyttig?

– Eh … gjør jeg … eh …

Gud gi meg tålmodighet! Må du være så nølende?

– Vel, eh … djevler er liksom ikke virkelige da, mener jeg. Så…

Ikke virkelige? Jojomennsann! Det er de virkelig! Djevler finner du overalt!

– Åh?

Overalt! Og vi må drive dem ut!

– Som i salmen, mener du?

Hvilken salme?

– Den av Wergeland: Nisser og dverge bygger i berge; men vi skal mine dem alle herut.

Stopp den syngingen! Det der er forresten ingen salme! Det er en barnesang!

– Åh, men det er i hvert fall nisser og dverger med der.

Djevler er ikke nisser!

– Så Julenissen er en god kristen da?

Julenissen?

– Ja, han er en god kristen? Gir jo gaver og sånn …

Hva har Julenissen med dette å gjøre?

– Vet ikke jeg. Har ikke greie på djevler egentlig. Prøver bare å forstå …

Vel, forstå dette da: djevler finnes overalt, og derfor trenger vi djevelutdrivere!

– Overalt?

Ja.

– Her også?

Ja. De setter seg i hodet til folk. Farlige greier skjønner du! Verre enn atombomba!

– Åh!

– Så det er djevler her, og de setter seg i hodene våre?

Ja, endelig forstår du!

– Så du har en djevel i hodet da?

Hvem? Jeg?

– Ja, siden du er så glad for djevelutdriveren, mener jeg.

Hmph!

Read Full Post »

Dette er et forsøk på å forklare min Gud. Jeg håper du blir med meg når jeg nå forteller historien om hvordan min Gud ble skapt og hva min Gud er, og at du ved slutten av historien forstår betydningen av mitt håndverk.

unavn07.jpg

Jeg forkaster Gud

Til konfirmasjonen forsøkte jeg å tro på Gud, men det gikk ikke. I årene etter forkastet jeg Gud fullstendig. Jeg diskuterte med troende av alle avskygninger, og de var rett og slett ikke overbevisende. Deres budskap om en allmektig Gud rimte ikke med den verden jeg levde i. Jeg så lykken bli skapt på siden av og delvis på tross av Gud. Og jeg så lidelse bli skapt i Guds navn, uten at de troende hadde gode forklaringer på hvorfor dette skjedde. At så mange udåder ble gjort av troende mennesker, inspirert av troens dogmer, gjorde det vanskelig å tro at deres Gud var hellig.

Etter å ha diskutert Gud med troende i alle mulige sammenhenger, satt jeg igjen med følelsen av at deres frelse var en blindvei. Den kunne gi noe, men tok like mye og innebar en stor risiko for å glemme noe vesentlig. Det fikk meg til å forkaste Gud som et unyttig begrep jeg ikke trengte bry meg med. Så jeg sluttet å tenke på Gud.

Det gikk lang tid, men en dag begynte jeg å tenke på Gud igjen. Det hadde gått så mange år at jeg faktisk så på troende med nye øyne. Jeg så hvordan troende mennesker kunne hente kraft i sin hengivenhet til Gud. Jeg forstod at troens kraft er reell. Prinsippene som ligger nedfelt i de ti budene er sunne. Tenkningen i dydene og syndene er sterk. Det stod for meg som så sunne og sentrale prinsipper at jeg ikke kunne avfeie dem som irrelevante, selv om jeg var en ateist. Gud finnes ikke, det visste jeg, og det endret seg ikke.

Jeg skaper Gud

Jeg innså at gudsbegrepet er så sterkt at det var synd å kaste det bort. Så jeg skapte Gud om i mitt bilde. Dette sier jeg helt uten ironi, med en freidighet lånt fra det faktum at gudsbegrepet er en viktig del av min kultur. Jeg har rett til å skape meg en egen Gud, slik alle har rett til å finne noe hellig i sitt liv. Jeg føler sterkt at vi alle trenger ankerfeste i noe hellig. I mitt tilfelle er det hellige min verdi som menneske. Min menneskelighet er hellig.

At min menneskelighet er hellig har mange implikasjoner. Det betyr at jeg er hellig selv om jeg mislykkes. Jeg er hellig selv om jeg forbryter meg mot andre mennesker. Jeg slutter aldri å bære den helligheten som er Gud. Ingen mennesker lever uten denne helligheten, derfor skal forbrytere behandles med respekt, og de skal får anledning til å gjøre opp for seg. De skal ha en mulighet for tilgivelse. Derfor skal også de som mislykkes få en ny sjanse, slik at muligheten for et godt liv ikke stjeles fra dem. Vår menneskelighet er hellig.

Dette er Gud, Gud skapt av tvil på min evne til å skape perleporter og paradigmer. Gud er kjernen i min skapertrang og i min evne til å forme jordisk lykke. Mitt hode og mine hender er redskaper for min Gud. Men de beste redskapene er troens ryggsøyle, håpets utviklingsevne og kjærlighetens handlekraft.

– Troens ryggsøyle

Vi trenger å tro på hverandre. Vi trenger tillit og trygghet. Dette handler om respekt og frihet. Gjennom å tro på deg, gir jeg deg den friheten og tryggheten du trenger for å handle. Gjennom å tro på meg selv skaper jeg den selvtilliten jeg trenger. Vi trenger tro.

– Håpets utviklingsevne

Vi trenger håp i våre liv. Vi trenger mål og drømmer, og livsglede. Dette handler om idealer, og det handler om muligheter for lykke. Gjennom å forvente gode ting skaper jeg godhet og positivitet, i mitt eget liv og andres. Våre forventninger til livet er med på å forme det. Dette er den milde kraften som ligger under lykkens muligheter i det samfunnet vi skaper. Vi trenger håp.

– Kjærlighetens handlekraft

Vi trenger kjærlighet. Vi trenger engasjement og rettferdighetsans. Dette handler om toleranse, innlevelse og omsorg, og det handler om vår evne til å tilgi. Tilgivelse krever handlekraft. Toleranse, innlevelse og omsorg krever handlekraft. Alle gode og oppbyggelige sider i livet krever en handlekraft vi bare kan finne i kjærligheten. Uten handlekraft mangler vi evnen til å skape gode liv og gode samfunn. Vi trenger kjærlighet.

Et liv i balanse

Livet trenger tro, håp og kjærlighet i store doser. Jeg selv og mitt liv, og mitt virke i andres liv, trenger de beste redskaper. Og vi trenger god balanse når vi bruker dem, slik at vår tro ikke blir en forvrengt egoisme, slik at vårt håp ikke blir flyktige drømmerier, og slik at vår kjærlighet ikke blir en hensynsløs kraftutfoldelse.

Når vi skaper oss et liv i god balanse, forløser vi også vår evne til å bruke de redskaper jeg har fortalt om her. Da blir vi livets mesterhåndverkere, vi blir fylt av en nådegave som kan deles med andre. Vi blir bærere av den sanne Gud.

Jeg tror, håper og elsker. Dette er min Gud. Mitt håndverk heter menneske.

Read Full Post »