Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘universet’

glay.jpg– Fire øyne! Hihihi!

Poden stirrer opp på Pappa og er tindrende vellystig. Han og Pappa sitter og drikker juice. De er på vei hjem fra barnehagen og har ei velfortjent pause på handlesenteret. Pappa ser på Poden.

– Hva mener du: fire øyne?

– Du har fire øyne, og to neser og to munner.

Pappa vet ikke hva han skal si. Det høres jo litt bekymringsfullt ut. Er det noe galt med synet til Poden? Han rekker ikke å spørre før Poden fortsetter.

– Og fire ører! Hihihi!

– Ser du dobbelt, kanskje?

– Jeg kan gjøre meg svimmel i hodet, uten at jeg er det.

Podens forklaring blir servert uten blunking over paradokset.

Pappa er den type menneske som ikke tror alt kan forklares. Smågutter er et av universets mest uforklarlige elementer. De kan nesten ses på som små synsforstyrrelser i verden, en uventet liten spenning i hverdagen

Pappa reflekterer kort over Podens utspill og kommer til at det sikkert er helt greit å kunne «gjøre seg svimmel i hodet», så lenge det oppleves som en kilde til vellyst. Det ser i hvert fall slik ut. Poden virker helt fornøyd. Han slurper i seg siste rest av juicen, tar Pappa i hånda og sier at nå vil han gå for å ta bussen.

Han sjangler ikke når de går mot bussen, i hvert fall ikke mer enn vanlig for et lite menneske med trang til å styre mot alt han ser. Dyrehandelen, lekebutikken og dama som selger smultringer må selvsagt avlegges sine besøk, men til sist når de bussen. De betaler og setter seg. Det er ei stund til bussen går. Poden er trøtt etter en lang dag i barnehagen. Han krøker seg sammen med hodet på fanget til Pappa. Pappa ser ut av vinduet, sitter og spekulerer på hvordan man «gjør seg svimmel i hodet». Vet rett og slett ikke.

Smiler og klapper den trøtte Poden. Bussen brummer, begynner å riste, og kjører dem hjem.

Read Full Post »

fusentas.jpg

Virrvarr sa dette: Jeg liker at folk er glad i meg, og å være glad i andre. Går det bra til slutt?

Spåmannen svarer:

Din personlighet tilhører stjernetegnet Fusentasten, Virrvarr. En fusentast er ofte engasjert, veldig ofte entusisastisk, og alt for ofte enerverende glad i å få rett. Det er rett og slett veldig mye LIV i en fusentast, så mye at det knapt får plass i ett menneske. Det skvalper stadig over, og fører til mye søl.

Det fører til at fusentasten ofte blir behandlet med en form for oppgitt sympati vi kan kalle … kjærlighet.

Fremtida di, Virrvarr, er det vanskelig å spå om. Det er mye søl der, mye uklart tankegods og ufullendte prosjekter, og vage ideer om idyll og lykke. Muligens betyr dette at fremtida di vil bli mer tåkete enn nåtida. Det betyr nok også at nåtida di er veldig, veldig tåkete. Tåka du lever i består av én halvdel tjukk norsk skogtåke, en halvdel nærsynthet, én halvdel vage fornemmelser, én halvdel tåkeprat og én hel del undertrykte motiver. Alt dette piskes sammen med den fineste morgentåke og settes for å stivne til en smakfull livspudding (pynt med litt melis på toppen, og et kirsebær).

Denne nåtidståka gjør det vanskelig å se deltaljer om fremtida di. Slike detaljer kan kun skues av en klarsynt med grå stær. Om det er interessant kan jeg formidle kontakt til Forbundet for Handikappede Klarsynte (Fhk!).

Men selv om livet ditt er ei tjukk tåke, er svaret på ditt sentrale spørsmål klart. Du spør om det går bra til slutt. Bra? Svaret er: NEI! Slett ikke! Vi har ingen grunn til å tro på en bra slutt her i livet! Livet tar slutt og du dør! Jorda forurenses og alt liv dør! Sola utvider seg og suger jorda inn i sin ødeleggende ild! Stjernene i universet går så langt fra hverandre at verdensrommet i praksis vil være tomt! Helt tomt!

Dette kan ikke beskrives som «en bra slutt», Virrvarr, selv om du til tider føler en viss entusiasme. Det finnes bare ett eneste menneske i hele verdenshistorien som er i stand til å tenke at dette er en bra slutt, Virrvarr, og det er Knut Jørgen Røed Ødegaard! Så ille er det!

Jeg foreslår at du klamrer deg til entusiasmen din, Virrvarr, og at du ellers engasjerer deg voldsomt i alle mulige saker, både privat og politisk, slik at du slipper å tenke på hvor tomt verdensrommet egentlig er!

Men i en annen dimensjon …

– vil alt være klart! Der vil du finne en rolig plett, langt fra folk og forurensning, og du vil pleie dine kjæledyr der, og leve et vegetarisk liv med løvetannsalat, neslesuppe og nøttekake. Du vil bli mykere der, Virrvarr, og fylle kroppen din med den gode følelsen av å være tilfreds, etter dine glade turer i fjell og mark. Og når du en sjelden gang savner noen, vil de komme løpende over blomsterengene med funklende øyne mens de synger navnet ditt: Idaaa, I-iiidaa Jaaacksooon!

Og navnet ditt, dette magiske tegnet som utvider seg med deg for hver dag du lever, dette navnet vil klinge i vinden som et løfte om at når du en dag legger deg for siste gang, i di vakkert utskårede seng under det hvitmalte vinduet, da vil vi komme alle sammen, og vi vil synge for deg. Fluer og fugler, sauer og kyr, menn og kvinner – vi vil stemme i for deg, med vår høystemte og alle våre stemmer. Vi er ditt livskor! Vi vil synge deg til himmelen, Ida!

Og du vil bli forundret over at sangen vår skaper en helt egen evighet for deg. En helt egen evighet. Evig-Ida.

Jaja, det er godt det finnes andre dimensjoner.

Ord for dagen:

Den som venter på noe godt, venter evig!

Read Full Post »