Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘video’

MIn lille serie med Neil Diamond fortsetter. Det er ikke kun en serie til din opplysning, kjære leser, men også en serie som lar meg gjenoppdage og nyoppdage sangeren Neil Diamond. Og det er ei fantastisk reise for min del, et dypdykk inn i en musikalsk genialitet som har overlevd årtiene.

Denne gangen en sang jeg ikke kjente fra før; Love on the Rocks, fra filmen «The Jazz Singer». Nok en gang har jeg funnet en ikke-video, en del av filmen der Neil leverer en sterk vokalprestasjon.

«Ikke-video» = en video som ikke er kul eller effektfull, gjerne bare stillbilde(r), eller som her; sangeren sitter med en gigantmikrofon midt i fjeset mesteparten av «videoen». Det fine med ikke-videoen er at musikken får stå aleine. For min del, som syns mange musikkvideoer er pretensiøst tull, er det et pluss.

Det er noe med denne stemma; ei spennvidde som favner fra det lavmælt myke til det overveldende sterke, uten en eneste falsk eller anstrengt tone. Dette er gull, vet du, smeltet gull i øregangene; vondt og vakkert på én gang. Nyt, kjære lytter, nyt …

(og spill den igjen, mens du ser på ingenting)

Read Full Post »

Åh, det er bare ikke mulig å slippe denne serien om sangeren og låtskriveren Neil Diamond før jeg har løpt lina helt ut. Lina løper til endes når jeg endelig en dag poster min ungdoms favoritt her, og det er heldigvis et stykke dit enda. Neil Diamond har mange fine sanger …

Et nytt skritt på veien her, med sangen Shilo, en sang om gutten som hadde en fantasivenn; Shilo. Vennen Shilo kom alltid når han ropte. Når andre sviktet var det fantasivennen han vendte seg til: When no one else would come, Shilo you always came!

Stemma til Neil Diamond står veldig godt til denne litt såre fortellingen.

Som vanlig har jeg funnet en video-som-ikke-er-video. Denne gangen er det noen primitive fraktal-lignende bilder i bevegelse. Ikke noe å se på. Men musikken og sangen er flott. Len deg tilbake og lytt.

Read Full Post »

Nok en post i min serie om sangeren Neil Diamond.

Åh, denne serien er bare så deilig å lage! Den ene låta etter den andre dukker opp fra min ungdoms dal, og får hjertet til å skjelve. Stemmen er sterk, musikken flott og minnene fiiine!

Videoen er helt enestående denne gangen! Virkelig helt enestående! Roen og dybden i den, det meditative billedspråket, den subtile hentydningen til fortidens utilgjengelighet, og den geniale måten musikken kommer i forgrunnen på! Har sjelden sett en video som passer så godt til en musikk jeg bare vil HØRE!

Og jeg gir den til deg helt gratis! No strings attached! Lytt mann, lytt!

Read Full Post »

Joda, vi er tilbake med Neil Diamond, crooneren fra seksti-syttitallet. «I am, I said» er ei nydelig låt som fikk meg til å grine som ungdom.

En fin video denne gangen, rolig og mørk, med en nydelig fremføring av sangen.

Når han kommer til «I am, I cried! … And I am lost, and I can’t even say why», da kjenner jeg enda hulken i brystet. Fiin sang!

Sukk!

MEN …

Så kommer jeg over en like fin versjon, med en video-som-ikke-er-video (også kalt «ikkevideo»), og DET er jo midt i mi gate. Her kommer’n:

Flott, eller hva? Tenk det: at du kan gå på nettet og hente deg en gammel platespiller, med snurrende plate og lavmælt gnikking til slutt, og en fin gammel sang …

Sukk!

Read Full Post »