Etter å ha lest dei altfor luftige ideene til ein populistisk framtidsforsker om hva vi mennesker treng av viktige eigenskaper i framtida, tok eg tastaturet fatt og skreiv mi eiga liste. Her er den. Den er ikkje nødvendigvis ordna i rekkefølge viktig til uviktig. Dette er viktige ting for oss nå, og dei vil kanskje være enda viktigere i framtida.
Dette har alltid vært vår framste eigenskap, og den vil fortsette å være det. Uansett hva slags samfunn du lever i, så er faktum at du er avhengig av fellesskapet. I ei framtid med større utfordringer enn dei siste generasjonene har sett, vil sosial intelligens være avgjørende for di evne til å klare deg i verda.
Hverdagen består av ei rekke små gjøremål, og vi slipp ikkje unna disse. Det finnes ingen roboter som tar seg av alt vi treng å gjøre for å få huset, hagen, bilen, hytta og kjøkkenet til å fungere. Og vi kommer til å ha eit arbeid, ei oppgave i samfunnet, som er med på å gi oss identitet. Oppgavene vi fyller gir oss verdi i fellesskapet.
I vår verd er det mykje å lære. Det vil ikkje endre seg i overskuelig framtid. Så det er viktig hvor lystne vi er på ny kunnskap, og hvor flinke vi er til å tilegne oss det vi treng. Det mases mykje om at skulen «dreper lærelysta». Eg meiner det er kunnskapslaus syting. Skulen vil alltid være avhengig av gode lærere, men når den gode læreren står der, foran ungen din, er sjansen stor for at din unge vil oppleve magien i å utforske eit fag, tilegne seg ferdigheter, og sjå sammenhenger som før var skjulte. Læreren er ein god hjelper for vår lærelyst. Den beste vi har, faktisk.
Vel, vi skal alle leve til vi blir 100, i framtida. Det er i hvertfall hva framtidsforskere tror. Men sånn er det dessverre ikkje; noen vil dø før tida, av den enkle grunn at det krever noe ekstra å ta vare på helsa så lenge. Vi treng å spise sunt, trene kropp og sinn, og tenke sunt. For å ha noen glede av eit langt liv, må vi rett og slett leve sunt. I framtida vil helse i langt større grad være ein eigenskap som definerer oss som mennesker. Vi har kunnskapen nå, til å gjøre gode valg for helsa vår, med dei muligheitene som ligg i det.
Vår evne til å formulere oss, skriftlig og muntlig, har alltid vært avgjørende for mennesket, og vil være det i framtida også. Dette gjeld også vår evne til å bruke det digitaliserte nettverket dei fleste er del av, med det «skjermspråket» som gjeld der. Og det gjeld vår evne til å mestre fleire språk, med den ekstra innsikten som kommer med det. Dette handler om sjølinnsikt. Det handler om kunnskapsoverføring, og kunnskapsinnhenting (ja; å lese er del av dette). Det handler om vår evne til å skape meining i det vi er og holder på med; å stave vårt liv med dei begrepa vi har. Og det handler om sosial interaksjon; vi er sosiale vesener, og språket er sentralt i dette. Skriftlig og muntlig formuleringsevne vil være avgjørende for livskvaliteten vår i framtida, som i dag.
Ja, det lyder rart for dei fleste, men verda vil endre seg når det gjeld dette også. Endringa er i ferd med å skje. Det er ikkje religion, i hvert fall ikkje på den måten vi forstår religion i dag. Det er snakk om å forstå oss sjøl som del av noe større, og å ta dette innover oss på positive måter, som gir større muligheter for både individ og felleskap. Det vil være klart for mennesker i framtida at vi har ei sjel, og at denne sjela er nyttig for oss. Mennesker som spiller på lag med si eiga sjel har ein fordel framfor andre. Dei vil agere som heile mennesker, og kjenne seg heile, og det gir kraft.
Vår evne til å styre livet, hverdagen, fokuset, vil være avgjørende for mennesker i framtida. Livet kommer med utallige valg, og den nåtidige flommen av informasjon vil ikkje akkurat avta i overskuelig framtid. I denne flommen av info, og flommen av mennesker vi omgås, er det stadig viktigere å kunne styre seg sjøl. Vi må i stadig større grad ta bevisste valg om hva vi vil ha i livet vårt; «Hva er sant, skjønt, godt for meg? Hvem skal være mine venner?» Det er avgjørende for mennesker i framtida å kunne velge bort mesteparten av det som vil ha vår oppmerksomheit. For mykje info vil føre til ein nummen og lite fleksibel intelligens. Om du har for mange venner, vil det gi emosjonell utmatting og manglende dybderelasjoner. Slitne og forvirra mennesker er ulykkelige. Vår lykke avhenger av vår evne til å styre livet.
Dette handler om å forstå samfunnet rundt oss på fleire plan. Framtida vil være like krevende som nåtida, når det gjeld politisk og sosialt samspill. Det er avgjørende for vår utvikling som samfunn at vi forstår våre politiske systemer, og at vi kan påvirke beslutnings-prosessene. Det er avgjørende for vår utvikling som individer å forstå hvordan sosiale systemer virker, i familie-, forenings- og selskapslivet, og i digitale sosiale fora. Med den floraen av sosiale og politiske systemer det moderne mennesket tilhøyrer, er ei positiv systemforståing ein viktig eigenskap.
Å være trygg på eigne følelser, å kunne uttrykke følelser, og å sjå andres følelser, er stadig viktigere for mennesket. Moderne mennesker lever ikkje så mykje i ein teknologisk hverdag, som i ein emosjonell hverdag. Vi er mange milliarder mennesker på denne jorda. Vi bor tett. Vi har mange mennesker innpå oss. Vi kommuniserer heile tida. Det gir gnisninger, frustrasjoner, konflikter. Hver dag. Dei fleste av disse konfliktene er lada med følelser. Å kunne lese andre menneskers følelsesmessige uttrykk, og møte det på gode måter, er ei viktig evne i hverdagen. Jo fleire vi blir, jo viktigere blir denne eigenskapen.
Ei verd i endring krev stadig nye løysinger. Dei med fantasi til å forstå hva folk faktisk strever med, og med fantasi til å finne gode løysinger, vil ha ein enorm fordel i framtidas samfunn. Fantasi handler også om å være fleksibel, å kunne improvisere, å kunne tilpasse seg livsforhold som endrer seg. Verda står framfor store endringer. Fantasien kommer til å skille mellom dei som makter å møte disse endringene, og dei som blir stående fast i eit gammelmodig bilde av verda.
Legg igjen en kommentar