Virrvarr sa dette: Jeg liker at folk er glad i meg, og å være glad i andre. Går det bra til slutt?
Spåmannen svarer:
Din personlighet tilhører stjernetegnet Fusentasten, Virrvarr. En fusentast er ofte engasjert, veldig ofte entusisastisk, og alt for ofte enerverende glad i å få rett. Det er rett og slett veldig mye LIV i en fusentast, så mye at det knapt får plass i ett menneske. Det skvalper stadig over, og fører til mye søl.
Det fører til at fusentasten ofte blir behandlet med en form for oppgitt sympati vi kan kalle … kjærlighet.
Fremtida di, Virrvarr, er det vanskelig å spå om. Det er mye søl der, mye uklart tankegods og ufullendte prosjekter, og vage ideer om idyll og lykke. Muligens betyr dette at fremtida di vil bli mer tåkete enn nåtida. Det betyr nok også at nåtida di er veldig, veldig tåkete. Tåka du lever i består av én halvdel tjukk norsk skogtåke, en halvdel nærsynthet, én halvdel vage fornemmelser, én halvdel tåkeprat og én hel del undertrykte motiver. Alt dette piskes sammen med den fineste morgentåke og settes for å stivne til en smakfull livspudding (pynt med litt melis på toppen, og et kirsebær).
Denne nåtidståka gjør det vanskelig å se deltaljer om fremtida di. Slike detaljer kan kun skues av en klarsynt med grå stær. Om det er interessant kan jeg formidle kontakt til Forbundet for Handikappede Klarsynte (Fhk!).
Men selv om livet ditt er ei tjukk tåke, er svaret på ditt sentrale spørsmål klart. Du spør om det går bra til slutt. Bra? Svaret er: NEI! Slett ikke! Vi har ingen grunn til å tro på en bra slutt her i livet! Livet tar slutt og du dør! Jorda forurenses og alt liv dør! Sola utvider seg og suger jorda inn i sin ødeleggende ild! Stjernene i universet går så langt fra hverandre at verdensrommet i praksis vil være tomt! Helt tomt!
Dette kan ikke beskrives som «en bra slutt», Virrvarr, selv om du til tider føler en viss entusiasme. Det finnes bare ett eneste menneske i hele verdenshistorien som er i stand til å tenke at dette er en bra slutt, Virrvarr, og det er Knut Jørgen Røed Ødegaard! Så ille er det!
Jeg foreslår at du klamrer deg til entusiasmen din, Virrvarr, og at du ellers engasjerer deg voldsomt i alle mulige saker, både privat og politisk, slik at du slipper å tenke på hvor tomt verdensrommet egentlig er!
Men i en annen dimensjon …
– vil alt være klart! Der vil du finne en rolig plett, langt fra folk og forurensning, og du vil pleie dine kjæledyr der, og leve et vegetarisk liv med løvetannsalat, neslesuppe og nøttekake. Du vil bli mykere der, Virrvarr, og fylle kroppen din med den gode følelsen av å være tilfreds, etter dine glade turer i fjell og mark. Og når du en sjelden gang savner noen, vil de komme løpende over blomsterengene med funklende øyne mens de synger navnet ditt: Idaaa, I-iiidaa Jaaacksooon!
Og navnet ditt, dette magiske tegnet som utvider seg med deg for hver dag du lever, dette navnet vil klinge i vinden som et løfte om at når du en dag legger deg for siste gang, i di vakkert utskårede seng under det hvitmalte vinduet, da vil vi komme alle sammen, og vi vil synge for deg. Fluer og fugler, sauer og kyr, menn og kvinner – vi vil stemme i for deg, med vår høystemte og alle våre stemmer. Vi er ditt livskor! Vi vil synge deg til himmelen, Ida!
Og du vil bli forundret over at sangen vår skaper en helt egen evighet for deg. En helt egen evighet. Evig-Ida.
Jaja, det er godt det finnes andre dimensjoner.
«Vi er ditt livskor! Vi vil synge deg til himmelen, Ida!
Og du vil bli forundret over at sangen vår skaper en helt egen evighet for deg. En helt egen evighet. Evig-Ida.»
hehehhehe, det er igrunn bare ett tastetrykk unna. Latteren altså 🙂
Virrvarr- fusentasten vår! 🙂
*ruller rundt og smiler og ler*
Og ja! Jeg er for en ny dimensjon til våren!
Minnea: Jaaaa! Så skal jeg synge og spille «Til Elise»! Bare vent!
Vi vil alle dit! Og vi vil synge de gamle sangene, og dikte nye, og drikke kildevann og perlende sider mens gresset kiler våre fotblader!
Men her i vår dimensjon går vi på jobb, syns det er slitsomt med oppvasken, og ser alt for lite til hverandre.
Kanskje vi skal skape en ny dimensjon i vår verden denne våren?
Åh, nå håper jeg at Virrvarr vil savne meg i den nye dimensjonen, sånn at jeg kan komme løpende over blomsterengene med funklende øyne mens jeg synger navnet Idaaa, I-iiidaa Jaaacksooon! 😀
Ah, dimensjonsreiser! Hva jeg kunne fortelle om fremmede dimensjoner, men ikke tør si, fordi mennesker tross alt har en ganske snever horisont; fattige 36o grader! Akk!
Jeg skjønner jeg må til en annen dimensjon, da. Hm..^-^
We aim to please! 🙂
– Spådomstjenesten
Fantastisk!
Fusentast er jo det fineste ordet i verden. Og jeg er Sound of Music-Disneyprinsesse i en annen dimmensjon! Nå lo jeg godt og lenge gjennnom hele posten.
Mr. Jackson påstår at hovedgrunnen til at jeg blir så glad, er setningen om Det er rett og slett veldig mye LIV i en fusentast, så mye at det knapt får plass i ett menneske. Det skvalper stadig over, og fører til mye søl.
❤ ❤ ❤
Det er en veldig korrekt beskrivelse av meg.
*plask*
Ellers – jeg er innmari flink til å lage neslesuppe. Dette er til orientering ^-^
Og jeg lo og lo av svaret ditt på om det går bra til slutt. Yay!