Pappa raper.
– Si unnskyld, sier Poden.
– Sorry, sier Pappa.
– Si unnskyld!
Poden gjentar det med høy stemme nå, som om han kjefter på et ulydig barn. Pappa skal til å si at han allerede har sagt unnskyld, men så kommer han på at nei, det har han ikke. Han sa «sorry» og det er ikke det samme. Poden skjønner ikke «sorry». Så Pappa skylder seg å utstøte det nødvendige ordet.
– Unnskyld!
Poden blir tydelig fornøyd. Han ser alvorlig opp på Pappa.
– Må si unnskyld når du raper ved bordet, vet du.
Pappa nikker og svarer at ja, slik er det. Poden fortsetter å spise cornflakes’en sin. Han er svært fornøyd med å vite slikt, og med sin dyktighet i oppdragelsen av Pappa.
…
Noen dager seinere. Pappa ser på TV. Poden sitter på gulvet og leker. Han slipper en liten rap.
– Si unnskyld, sier Pappa.
Poden ser alvorlig opp på Pappa.
– Må ikke si unnskyld nå, for jeg sitter ikke ved bordet.
Han sier det med absolutt myndighet, den myndigheten en fireåring kan utvise, når han har forstått grensene som gjelder på et av livets mange felter.
Pappa nikker og smiler, og sier at ja, slik er det. Pappa er glad over Podens intense stolthet over å mestre en av sammenhengene mellom raping og unnskyld. Og han føler seg svært fornøyd med sin oppdragelse av Poden.
Takk!
Tegner med blyant eller penn først, scanner inn (CanoScan FB630U, anbefales), og fargelegger i Photoshop. Har ikke store ambisjoner når det gjelder tegning, så jeg gjør det enkelt. 🙂
så utrolig bra figurene dine er! Nesten så de ser levende ut, he he. Fargene er veldig klare, jeg lurer litt på hvordan du gjør det egentlig. Dataprogram?
Joda, det går seg til for Poder og Pappaer, og når alle er stolte er enden god! 🙂
hihi, så bra at oppdragelsen har sin virkning på poden, da føler pappa seg stolt 🙂
Hehe. Joda, det går seg til.